Grunnskoler

Statistikk

Ansatte i barnehage og skole
Statistikk om ansatte i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæringsinstitusjoner.
Elevar i grunnskolen
Statistikken inneheld informasjon om grunnskoleopplæring.
Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen
Statistikken inneholder resultater fra nasjonale prøver og karakterer ved avsluttet grunnskole.
Utdanningsregnskap
Utdanningsregnskapet beskriver Norges utgifter til utdanningsformål

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 26 av 26
  1. Kompetanse blant ansatte i laget rundt grunnskoleeleven

    Lærere i grunnskolen og deres kompetanse er dekket i en rekke tidligere kartlegginger og eksisterende statistikk, men i denne rapporten legges det særlig vekt på andre ansatte i arbeid rettet mot barna og deres kompetanse.

  2. Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen

    Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.

  3. Elever i private skoler har høyere husholdningsinntekt

    Elever i private skoler har i snitt høyere husholdningsinntekt enn elever i offentlige skoler. Forskjellene har økt over tid. Samtidig er det store forskjeller i elevenes inntekt etter ulike typer av privatskoler.

  4. Hva kjennetegner private skoler?

    I denne rapporten ses det nærmere på private grunnskoler og videregående skoler i Norge. I rapporten sammenlignes skoler med ulike godkjenningsgrunnlag etter privatskoleloven § 2-1, og det blir redegjort for hva som kjennetegner både skolene, elevene og lærerne. En slik sammenligning blir gjort for å avdekke forskjeller mellom ulike private skoler og offentlige skoler.

  5. Fakta om utdanning 2024

    Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

  6. Flere elever på lavere nivå i lesing og regning

    På de nasjonale prøvene for 2023, har andelen elever som presterer lavt i lesing og regning økt sammenlignet med året før.

  7. Flere elever deltar i skolefritidsordningen (SFO)

    Nesten 56 000 elever på 1. trinn deltok i SFO pr. 1. oktober skoleåret 2022-2023. Det tilsvarer over 90 prosent av alle førsteklassinger og er en økning på over 8 prosentpoeng fra 2021-2022. Totalt gikk 165 000 elever på SFO, og det er flere enn noensinne. Deltakelsen er høy i de største kommunene, mens det er stor variasjon i de mindre kommunene.

  8. Gode prestasjoner på 5. trinn har betydning for videre utdanning

    Gode prestasjoner allerede på 5. trinn har betydning for videre prestasjoner i grunnskolen og videregående. Elever som presterer på det høyeste mestringsnivået på alle de nasjonale prøvene på 5. trinn fortsetter i stor grad å prestere godt, med betydelig bedre grunnskolekarakterer og høyere grad av gjennomføring av videregående.

  9. Hva er det mest populære fremmedspråket i grunnskolen?

    Spansk er mest populært blant elever i ungdomsskolen og over tid har forskjellen sammenlignet med tysk og fransk økt. Det er imidlertid variasjon mellom fylkene og kjønnene når det gjelder språkvalg.

  10. Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen

    Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.

  11. Køyreavstand til skolar i fylka

    Kvar morgon tek over 600 000 elevar på seg ryggsekken og reiser til skolen. I 2020 hadde ein 5-klassing i snitt 2,7 kilometer og ei 10-klassing 8,7 kilometer å køyre til skolen. Avstanden er kortast i Oslo og lengst i Innlandet.

  12. LÆRERMOD 2020-2040

    Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.

  13. Lærerkompetanse i grunnskolen. Dokumentasjonsnotat

    Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2022 en undersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonale i grunnskolen

  14. Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022

    I denne rapporten legger vi frem hovedresultatene fra kartleggingen av lærerkompetanse i grunnskolen våren 2022. Kartleggingen dekker lærere som underviste i skoleåret 2021/2022 og er avgrenset til ansatte i læreryrke med avtalt stillingsprosent på over 50.

  15. Fakta om utdanning 2023

    Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

  16. Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer?

    Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt.

  17. Do funds for more teachers improve student outcomes?

    I denne artikkelen studerer vi effekter av ekstra lærere til 166 ungdomsskoler i skoleårene 2013/2014 til 2016/2017.

  18. Dette er ungdomsskoleelevenes karakterer

    Statistikken Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen viser resultater for avgangselever i ungdomsskolen. På denne siden kan du utforske disse tallene nærmere og se forskjeller i resultater etter kjønn, fylke og foreldrenes utdanningsnivå.

  19. Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen

    Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.

  20. 1 av 9 har nynorsk som hovudmål i skolen

    11,6 prosent av elevane i grunnskolen har nynorsk som hovudmål. Bokmål utgjer 87,3 prosent. Den resterande prosenten har eit anna språk som hovudmål.

  21. Fakta om utdanning 2022

    Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

  22. Innvandrere – hvordan går det med dem i utdanningsløpet?

    Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

  23. Elever i sentrale kommuner skårer høyest på nasjonale prøver

    I de mest sentrale kommunene, som Oslo, Lørenskog og Bærum, er det størst andel elever som skårer på de høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver.

  24. Færre fikk de laveste karakterene i matematikk

    Av elevene som var på laveste mestringsnivå i regning på 8. trinn, går færre ut av ungdomsskolen med standpunktkarakterene 1 eller 2 i matematikk. Det er et tilsvarende mønster i fagene engelsk og norsk hovedmål.

  25. Hva koster det å stenge utdanningssektoren?

    Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

  26. Større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer blant innvandrerelever

    Innvandrerelever har i snitt større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever fra den øvrige befolkningen. Disse forskjellene blir imidlertid noe mindre når vi inkluderer andre kjennetegn som alder ved innvandring, skolestørrelse, kjønn og foreldres utdanningsnivå.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet grunnskoler.