Grunnskoler
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- Flere elever deltar i skolefritidsordningen (SFO)
Nesten 56 000 elever på 1. trinn deltok i SFO pr. 1. oktober skoleåret 2022-2023. Det tilsvarer over 90 prosent av alle førsteklassinger og er en økning på over 8 prosentpoeng fra 2021-2022. Totalt gikk 165 000 elever på SFO, og det er flere enn noensinne. Deltakelsen er høy i de største kommunene, mens det er stor variasjon i de mindre kommunene.
- Gode prestasjoner på 5. trinn har betydning for videre utdanning
Gode prestasjoner allerede på 5. trinn har betydning for videre prestasjoner i grunnskolen og videregående. Elever som presterer på det høyeste mestringsnivået på alle de nasjonale prøvene på 5. trinn fortsetter i stor grad å prestere godt, med betydelig bedre grunnskolekarakterer og høyere grad av gjennomføring av videregående.
- Hva er det mest populære fremmedspråket i grunnskolen?
Spansk er mest populært blant elever i ungdomsskolen og over tid har forskjellen sammenlignet med tysk og fransk økt. Det er imidlertid variasjon mellom fylkene og kjønnene når det gjelder språkvalg.
- Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.
- Køyreavstand til skolar i fylka
Kvar morgon tek over 600 000 elevar på seg ryggsekken og reiser til skolen. I 2020 hadde ein 5-klassing i snitt 2,7 kilometer og ei 10-klassing 8,7 kilometer å køyre til skolen. Avstanden er kortast i Oslo og lengst i Innlandet.
- LÆRERMOD 2020-2040
Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.
- Lærerkompetanse i grunnskolen. Dokumentasjonsnotat
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2022 en undersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonale i grunnskolen
- Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022
I denne rapporten legger vi frem hovedresultatene fra kartleggingen av lærerkompetanse i grunnskolen våren 2022. Kartleggingen dekker lærere som underviste i skoleåret 2021/2022 og er avgrenset til ansatte i læreryrke med avtalt stillingsprosent på over 50.
- Fakta om utdanning 2023
Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.
- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer?
Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt.
- Do funds for more teachers improve student outcomes?
I denne artikkelen studerer vi effekter av ekstra lærere til 166 ungdomsskoler i skoleårene 2013/2014 til 2016/2017.
- Dette er ungdomsskoleelevenes karakterer
Statistikken Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen viser resultater for avgangselever i ungdomsskolen. På denne siden kan du utforske disse tallene nærmere og se forskjeller i resultater etter kjønn, fylke og foreldrenes utdanningsnivå.
- Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.
- 1 av 9 har nynorsk som hovudmål i skolen
11,6 prosent av elevane i grunnskolen har nynorsk som hovudmål. Bokmål utgjer 87,3 prosent. Den resterande prosenten har eit anna språk som hovudmål.
- Fakta om utdanning 2022
Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.
- Innvandrere – hvordan går det med dem i utdanningsløpet?
Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.
- Elever i sentrale kommuner skårer høyest på nasjonale prøver
I de mest sentrale kommunene, som Oslo, Lørenskog og Bærum, er det størst andel elever som skårer på de høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver.
- Færre fikk de laveste karakterene i matematikk
Av elevene som var på laveste mestringsnivå i regning på 8. trinn, går færre ut av ungdomsskolen med standpunktkarakterene 1 eller 2 i matematikk. Det er et tilsvarende mønster i fagene engelsk og norsk hovedmål.
- Hva koster det å stenge utdanningssektoren?
Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.
- Større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer blant innvandrerelever
Innvandrerelever har i snitt større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever fra den øvrige befolkningen. Disse forskjellene blir imidlertid noe mindre når vi inkluderer andre kjennetegn som alder ved innvandring, skolestørrelse, kjønn og foreldres utdanningsnivå.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet grunnskoler.
