I 2020 var standpunktkarakterene i grunnskolen høyere i nær alle fag sammenlignet med i 2019, viste artikkelen Bedre karakter i grunnskolen. I 2021 har dette derimot stabilisert seg, og i alle fag med unntak av naturfag er gjennomsnittlig standpunktkarakter den samme som i 2020. Dette viser nye tall fra statistikken Karakterer ved avsluttet grunnskole.

Men hvordan har utviklingen vært sett i sammenheng med resultatene fra nasjonale prøver på 8. trinn for de samme elevene? Har det vært en endring under koronapandemien med økt bruk av hjemmeskole og digital undervisning?

Økning i standpunktkarakter blant elever med lavest mestringsnivå fra nasjonale prøver

Figur 1 viser standpunktkarakterene i matematikk for elever som fikk 1 på nasjonale prøver i regning 8. trinn. I 2019 fikk 11,2 prosent karakteren 1 i matematikk blant de som hadde lavest mestringsnivå på nasjonale prøver. Denne andelen sank til 7,7 prosent i 2020.

Også andelen som fikk karakteren 2 i matematikk, ble redusert fra 2019 til 2020. Samtidig ser vi at det er en høyere andel av disse som avsluttet grunnskolen med karakteren 3 og 4 i matematikk. I 2019 var det 25,6 prosent av elevene som hadde mestringsnivå 1 i regning på nasjonale prøver som avsluttet grunnskolen med karakteren 3 i matematikk. Denne andelen økte til 29,8 prosent i 2020. Vi finner et lignende mønster i engelsk og norsk hovedmål.

Karakterene til elever med det laveste mestringsnivået fra nasjonale prøver er altså blitt løftet under koronapandemien. Under pandemien har det vært økt innslag av hjemmeskole og digital undervisning som vil kunne ha påvirket både undervisningssituasjon og lærernes vurderingsgrunnlag. Statistikken i seg selv er imidlertid ikke tilstrekkelig til å trekke entydige slutninger om årsaken til bedrede standpunktkarakterer for elever. Det er også viktig å ha i mente at standpunktkarakterer og nasjonale prøver er ulike vurderingsformer. Mens standpunktkarakteren blir satt av en lærer som kjenner elevene godt, blir mestringsnivået på nasjonale prøver beregnet ut fra standardiserte skalapoeng. Selv om andelen som har fått en høyere standpunktkarakter enn resultat fra nasjonale prøver har økt, behøver det ikke nødvendigvis å bety at det faktiske ferdighetsnivået til elevene har økt sammenlignet med tidligere kull.

I skoleåret 2020/2021 var elevene i grunnskolen i større grad tilbake på skolen. Samtidig ble andelen elever som fikk karakteren 1 i matematikk blant de som hadde lavest mestringsnivå fra nasjonale prøver, ytterligere redusert fra 2020 til 2021. Andelen som fikk karakteren 3 i matematikk fortsatte å øke blant disse elevene.

Det blir spennende å følge med på denne utviklingen i de neste årene. Vil andelen elever som får karakteren 1 i matematikk blant de med lavest mestringsnivå fra nasjonale prøver fortsette å synke når samfunnet går tilbake til en normaltilstand etter pandemien? Eller vil andelen øke tilbake til 2019-nivået?

Større andel med toppkarakter i matematikk blant dem med høyest mestringsnivå i regning

Figur 2 viser standpunktkarakterer i matematikk blant elevene med det høyeste mestringsnivået fra nasjonale prøver i regning. Her har det derimot ikke vært en spesielt stor nedgang i andelen som fikk karakteren 3 og 4 i matematikk.

Andelen som fikk karakteren 5 blant elevene med mestringsnivå 5 på nasjonale prøver ble imidlertid redusert med 3,7 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Samtidig var det en tilsvarende økning i andelen som fikk toppkarakter blant disse elevene.

Dette ser ut til å ha endret seg i 2021 hvor andelen som fikk 5 i standpunkt i matematikk økte, mens andelen med toppkarakter sank. Det er likevel en større andel elever som fikk toppkarakter i 2021 enn i 2019.