SSB har for første gang koblet foreldrenes utdanningsnivå til forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren (akademia) for årene 2012–2022. Når vi ikke tar med personer der vi mangler opplysninger om utdanningsnivå viser dataene at forskerne har en høyere andel foreldre med Utdanninger på universitets- og høgskolenivå. (66 prosent) enn tilsvarende tall for studenter (60 prosent), høyt utdannede (46 prosent) og befolkningen generelt (32 prosent).
– Vi har tettet et kunnskapshull om forskernes sosiale bakgrunn. Dataene viser at det ikke er hvem som helst som blir forsker i Norge. Blant rekrutteringspersonalet har for eksempel mer enn tre av fire foreldre med høyere utdanning, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen ved seksjon for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling i SSB.
Foreldrenes utdanningsnivå er et mål på sosial bakgrunn. Verdien avgjøres av det høyeste fullførte utdanningsnivået hos enten mor, far eller begge når personen er 16 år.
- Lang høyere utdanning: Utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn 4 år.
- Kort høyere utdanning: Utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på inntil 4 år.
- Videregående utdanning: Utdanning på videregående nivå, inkludert fagskole.
- Grunnskoleutdanning: Utdanning på grunnskolenivå.
- Uoppgitt: Foreldrene har ikke kjent verdi for utdanningsnivå.
Opplysninger om foreldrenes utdanning mangler for en tredjedel av forskerne
Andelen forskere uten registrert informasjon om foreldrenes utdanning har økt klart den siste tiårsperioden; fra 25 prosent i 2012 til 33 prosent i 2022. Gruppen består nesten utelukkende av internasjonale forskere. Dette samsvarer med tall for forskernes landbakgrunn. Andelen forskere med uoppgitt utdanningsnivå for foreldrene har økt mest for rekrutteringspersonalet, det er også her innslaget av internasjonale forskere er høyest. Særlig naturvitenskap og teknologi har mange internasjonale forskere og dermed manglende opplysninger om utdanningsnivå.
Hvor høy er andelen førstegangsakademikere?
Hvis vi kun ser på forskerne der vi har opplysninger om deres sosiale bakgrunn har andelen som har foreldre med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå gått ned fra 36 prosent i 2012 til 30 prosent i 2022. Tilsvarende har andelen med foreldre med grunnskoleutdanning sunket fra 7 til 4 prosent. Sammenlagt har andelen forskere med foreldre uten høyere utdanning, såkalte førstegangsakademikere, gått ned fra 43 til 34 prosent i perioden. Det er viktig å huske at befolkningens generelle utdanningsnivå også har økt gjennom mange år.
På øverste stillingsnivå har 40 prosent av forskerne foreldre uten høyere utdanning
For stillingsnivå 1 i akademia, der vi blant annet finner professorer i universitets- og høgskolesektoren, er videregående utdanning den største utdanningskategorien til deres foreldre. Forskere i disse stillingene er i gjennomsnitt eldre enn ansatte på lavere stillingsnivåer, og mange vokste opp i en tid da utdanningsnivået generelt var lavere enn i dag. Antall forskere der foreldrene har kort eller lang høyere utdanning har steget mer enn for de med videregående utdanning, se figur 2. Antall forskere på dette stillingsnivået der foreldre kun har grunnskoleutdanning synker og utgjorde 250 personer i 2022. For alle stillingsnivåer var det totalt nær 1100 forskere som hadde en mor eller far med grunnskoleutdanning dette året.
Større muligheter for sosial mobilitet utenfor de største universitetsbyene?
Hvis vi ser bort fra forskere med uoppgitt utdanningsnivå økte andelen med høyere utdanning fra 57 til 66 prosent mellom 2012 og 2022. Hvis vi kun ser på instituttsektoren er andelen med foreldre med høyere utdanning noe høyere enn i universitets- og høgskolesektoren og andelen økte fra 58 prosent i 2012 til 68 prosent i 2022. I universitets- og høgskolesektoren økte andelen forskere med høyere utdanning fra 57 til 65 prosent i denne perioden.
Det er til dels store forskjeller mellom lærestedene når det gjelder utdanningsnivået til forskernes foreldre. Høyest utdanningsnivå for foreldrene finner vi ved universitetssykehusene og Universitetet i Oslo, ved begge hadde 76 prosent av foreldrene høyere utdanning. Mulighetene for sosial mobilitet kan ha vært større ved f.eks. Nord universitet eller Universitetet i Stavanger der hhv. 51 og 55 prosent av forskerne hadde foreldre med høyere utdanning.
Foreldrenes utdanningsnivå er høyest blant de yngste forskerne
Vi ser et tydelig mønster for forskernes sosiale bakgrunn for de forskjellige aldersgrupper i perioden 2012–2022. Det er de yngste forskerne, i aldersgruppene under 30 år og de mellom 30–39 år, som har den høyeste andelen foreldre med høyere utdanning (uten forskere med uoppgitt utdanningsnivå blant foreldre). Kontrastene mellom aldersgruppene er mest tydelig mellom de yngste og de eldste aldersgruppene. Blant de yngste er andelen med høyere utdannede foreldre 82 prosent i 2022, mens den synker til 49 prosent blant de eldste. De eldste aldersgruppene har hatt en sterkere økning i andelen foreldre med høyere utdanning enn de yngre aldersgruppene i perioden.
Er det forskjell på kjønn og fagområde når det gjelder sosial bakgrunn?
Andelen med foreldre med høyere utdanning var for begge kjønn rundt 66 prosent i 2022 (utenom personer uten opplysning om foreldrenes utdanningsnivå). I 2012 var tilsvarende andeler 55 prosent for menn og 59 prosent for kvinner. Utviklingen i perioden vil være påvirket av ulik aldersprofil for kjønnene.
For fagområdene viser trenden at forskere innen medisin og helsefag har foreldre med den høyeste utdanningsbakgrunnen, selv om gapet har minsket over årene, opprettholdes trenden til en viss grad.
Statistikktabeller om forskernes sosiale bakgrunn finner du under Mangfold i forskning.
