Studer hvordan stemmeretten har utviklet seg – altså utviklingen for den nederste delen ‘Stemmeberettigede’ infografikken under (figur 2), og svar på de tre spørsmålene.
- Hva sier figuren om hvorfor ikke alle over 18 år kan stemme ved norske stortingsvalg nå?
- For hvilke år ble det store ‘hopp’ i andelen stemmeberettigede ved stortingsvalg?
- Vet dere hvorfor? Diskuter mulige forklaringer.
Figur 2. Stemmerettsregler og stemmeberettigede ved stortingsvalgene. 1875-2025
Figur 2 illustrerer stemmerettsregler og andel stemmeberettigede i stortingsvalgene for perioden 1875–2025. Stemmerettsregler, viktige endringer: I 1884 ble stemmeretten utvidet. I 1898 fikk menn som var fylt 25 år stemmerett, og i 1913 kvinnene som hadde fylt 25 år. I 1920 gikk stemmerettsalderen ned til 23 år, i 1946 til 21 år, i 1967 til 20 år og i 1978 til 18 år. Stemmeberettigede, i prosent av personer (norske borgere) over 18 år: I årene fram mot 1885 hadde om lag 1 av 10 stemmerett. Stemmeretten ble gradvis utvidet mellom 1884 og 1913, og i 1913 var andelen tett opp mot 60 prosent. Andelen steg videre, og i 1981 hadde nær 100 prosent av alle over 18 år stemmerett. I 2021 hadde andelen sunket til 90,9 prosent fordi mange bosatte ikke er norske statsborgere.
Dette er vårt løsningsforslag: 1. Hva sier figuren om hvorfor ikke alle over 18 år kan stemme ved norske stortingsvalg nå? 1 av 10 er uten stemmerett fordi mange bosatte ikke er norske statsborgere. Mer om stemmeretten, fra statistikken Personer med stemmerett: Hvem kan stemme? For å ha stemmerett ved stortingsvalg må fire krav være oppfylt. Man må: Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er reglene de samme, men med ett viktig unntak. Det er ikke nødvendig å være norsk statsborger. Utenlandske statsborgere kan derfor også stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge dersom de oppfyller de tre siste kriteriene for stortingsvalg og har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Statsborgere fra et annet nordisk land som har blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret, har også stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge. 2. For hvilke år ble det store ‘hopp’ i andelen stemmeberettigede ved stortingsvalg? Endringen er særlig tydelig i 1895, i 1909 og i 1913. Det var også endringer i 1921, til 21 år i 1946, til 20 år i 1967 og til 18 år i 1978. 3. Vet dere hvorfor? Diskuter mulige forklaringer. I 1895 fikk alle menn stemmerett, i 1909 fikk også kvinner med en viss skattbar inntekt og formue stemmerett, og i 1913 fikk alle menn og kvinner over 25 år stemmerett, slik at Norge da hadde allmenn stemmerett. Det har også vært ‘hopp’ av ulik størrelse når stemmerettsalderen har sunket. Her var det endringer da vi gikk fra en stemmerettsalder på 25 til 23 år i 1921, til 21 år i 1946, til 20 år i 1967 og så til 18 år i 1978. Videre har det også vært endringer etter 1981 da nesten 100 prosent hadde stemmerett ved stortingsvalgene. I 2025 hadde 90,4 prosent av alle bosatte i Norge stemmerett ved stortingsvalget. En forklaring på nedgangen i stemmerettsandelen i denne perioden er at mange bosatte ikke er norske statsborgere.
