Realligningen, BNP og Norges handel med utlandet

Introduksjon

I undervisningsopplegget får elevene kunnskap om:

• realligningen
• hvordan vi måler verdiskaping i nasjonalregnskapet
• hvordan Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer de sentrale økonomiske begrepene som inngår i realligningen

Vi skal også se på andelene som konsum, investering, import og eksport har i økonomien. Vi sammenligner BNP per innbygger i Norge med andre land, og tar et dykk ned i Norges handel med utlandet.

Elevene får øvelse i å jobbe med statistikk om emnene gjennom oppgaveløsing.
Lærere kan få fasit til talldelen av oppgavene ved å skrive til skole@ssb.no. 

Opplegget er laget for elever som tar Samfunnsøkonomi 1 og tar utgangspunkt i læreplan SOK01-03 Samfunnsøkonomi (udir.no). Dere kan velge å bare bruke noen av undervisningsoppleggets tema 1-3.

Det finnes også en nynorskversjon av undervisningsopplegget. 

Læringsmålene

• Kjenne til realligningen og sammenhengene den uttrykker
• Kunne bruke realligningen til å analysere sentrale sammenhenger mellom tilgangen på og bruken av varer og tjenester i økonomien
• Ha kunnskap om tallene for Norge for de sentrale størrelsene i realligningen og om Norges handel med utlandet
• Lære sentrale makroøkonomiske begreper knyttet til realligningen og BNP

1. Kort introduksjon til realligningen

Dette avsnittet inneholder kort informasjon om realligningen. Dette har dere sikkert mer informasjon om i læreboka deres. Men les raskt gjennom, som en forberedelse til neste tema og oppgavene der.

Realligningen er en identitet som utrykker sammenhengen mellom tilgangen på og bruken av varer og tjenester i økonomien. Identiteten sier at tilgangen må være lik bruken (UiO, 2022, s. 6).

Hvordan ser dette ut hvis vi ser for oss at vi er innbyggere i det eneste landet i verden, eller i en økonomi som er lukket overfor utlandet? Da vil den økonomiske situasjonen for landet samlet sett være slik at vi kan bruke de verdiene som blir skapt enten til forbruk eller til å investere i varige, fysiske verdier.  

På økonomers fagspråk bruker vi ofte ordet konsum for forbruk. Eksempler på konsum (forbruket) er kjøp av matvarer og frisørtjenester. Eksempel på investering er kjøp av bolig.

I vår lukkede økonomi ser realligningen slik ut:

(a) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering

Men den virkelige verden er ikke lukket. Norge handler med andre land: Vi selger og kjøper varer og tjenester. Eller sagt på en annen måte: Vi eksporter og importerer. Vi sier gjerne at Norge er en åpen økonomi. I den åpne økonomien er realligningen slik:

(b)  Verdiskapingen i landet + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport eller

(c) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport -Import

Siden vi gjerne deler opp økonomien i privat og offentlig sektor kan vi si at:

(d) Verdiskapingen i landet (Y) + Import (Q) = Privates konsum (C) + Offentlig sektors konsum (G)+ Brutto investering (I) + Eksport (X)

I ligningen i d) har vi satt symboler som ofte brukes for realligningen i parentes. Vi kan altså få tilgang på varer og tjenester både gjennom det vi skaper i vårt eget land og gjennom vare- og tjenesteimporten. Vi kan bruke de varene og tjenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentlig og privat sektor og til eksport. I figur 1 ser du tallene for de ulike størrelsene i realligningen slik de er i nasjonalregnskapet for Norge for 2021.

Figur 1 Realligningen i en åpen økonomi

Nå skal dere gjøre en oppgave slik at dere får kunnskap om hvordan begrepene i realligningen defineres i nasjonalregnskapet.

Oppgave 1. Definer begrepene

Definer begrepene under ved å ta utgangspunkt i SSBs definisjoner av begrepene i nasjonalregnskapet, eller i det dere har lest til nå.

• Bruttonasjonalprodukt/verdiskaping
• Import
• Konsum i alt
• Bruttoinvestering
• Eksport

Svar på spørsmålene under for hvert begrep:

• Hvordan definerer du begrepet med egne ord? 
• Hva er SSBs definisjon?
• Hva er eksempler på hva begrepet inneholder?
• Hva er eksempler på hva begrepet ikke inneholder? 

2. Nasjonalregnskapet gir tall for tilstanden og utviklingen i norsk økonomi

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. I nasjonalregnskapet måles verdiskapingen for Norge gjennom størrelsen Bruttonasjonalprodukt (BNP).

BNP er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen. Vi sier gjerne at BNP tar «tempen» på økonomien, fordi BNP måler hvor stor verdiskapingen er og hvordan den utvikler seg.

Et bilde av dette har vi under i figur 2. Her ser dere blant annet at BNP-veksten var sterk gjennom mange år tidlig i perioden, med en topp i 1983. Tallene etter tusenårsskiftet viser en kraftig vekst i BNP i 2004, da oljeprisene doblet seg. Dere ser også at BNP gikk betydelig ned i 2009 under finanskrisen og i 2020. Da påvirket koronaviruset økonomien.

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt (BNP). Årlig volumendring. 1971-2021

Nå skal dere gjøre en oppgave slik at dere får kunnskap om tall i nasjonalregnskapet for størrelsene i realligningen.

Oppgave 2. Bruk tall fra nasjonalregnskapet og realligningen

Se på tallene i realligninga for Norge for 2019, 2020 og 2021. Bruk tallene fra nasjonalregnskapet i tabell 1. I denne tabellen er tallene i millioner kroner. I figur 1 er tallene i milliarder kroner.

1. Finn 2021-tallene for Verdiskapingen i landet + Import = Konsum + Investering + Eksport. Holder likhetstegnet?

Bruk tallet for Bruttoinvestering i alt i tabell 1 som mål for Investering  i realligningen.

2. Ut fra tabell 1: hvilke komponenter inngår på anvendelsessiden? Og hvilke inngår på tilgangssiden av realligningen?

3. Hvilken størrelse er størst på anvendelsessiden i 2021?

4. Hvilket fortegn hadde Eksport - Import i hvert av årene 2019, 2020 og 2021?

5. Hva kan du si om endringen i kroner fra 2020 til 2021? Hvilke to størrelser i realligningen gikk mest opp?

Norge har etter hvert blitt et av verdens rikeste land

I europeisk sammenheng hadde Norge et BNP per innbygger som lå 63 prosent over gjennomsnittet i EU i 2021, ifølge foreløpige tall. Norge er med det blant de tre landene i Europa med høyest BNP. I denne type måling har vi tatt hensyn til forskjeller i prisnivå mellom landene. Tallet for BNP per innbygger er spesielt høyt for Luxembourg. Årsaken til dette er at mange av Luxembourgs arbeidstakere er bosatt i nabolandene. Disse bidrar dermed til BNP, men inngår ikke i beregningen av «per innbygger». Det samme gjelder for Irlands BNP, der profitten fra multinasjonale selskaper gir et høyt BNP. Mye av denne profitten tas ut igjen av landet, og bidrar da ikke til å øke velferdsnivået.

Hva har olje og gass og prisveksten å si for BNP?

Visste du at vi har to BNP-mål i Norge? Det skyldes at den store verdien av norsk olje- og gassvirksomhet betyr mye for norsk økonomi og for tolkningen av BNP-tallene. I nasjonalregnskapet for Norge lager vi derfor både BNP-tall for samlet verdiskaping og tall for BNP kun for fastlands-Norge. Vi kan si at BNP for fastlands-Norge er et mål for verdiskapingen fra produksjon fra alle andre næringer i Norge utenom olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart. 

En del av endringer i BNP og BNP Fastlands-Norge skyldes generell prisvekst. Konsumprisindeksen (KPI) viser at siden 1970 har prisene på varer og tjenester vokst med drøyt 777 prosent. Det innebærer at en husholdning som brukte 1 000 kroner på varer og tjenester i 1970, vil måtte bruke 8 770 kroner i 2020 for å kjøpe tilsvarende varer og tjenester. I 2020 var BNP i Norge på 3 413 milliarder kroner, en tydelig nedgang fra 2019 da BNP var på 3 568 milliarder. Hvis vi fjerner effektene prisendringer har på BNP, får vi tall i faste priser og et uttrykk for volumveksten. Volumveksten i BNP fra 2019 til 2020 var negativ, på -0,8 prosent.

Du kan lese mer om hva BNP egentlig er i artikkelen Hva er egentlig BNP

Hvordan er Norges utenrikshandel?

Norges vare- og tjenestebalanse er et mål for om vi går i over- eller underskudd i vare- og tjenestehandelen med utlandet, og balansen er differansen mellom eksport- og importstørrelsene i realligningen.  

Norges vare- og tjenestebalanse overfor utlandet ser slik ut for årene 1975 til 2021. Her er tallene ikke i faste, men i løpende priser (faktiske priser for hvert år).

Av figuren ser vi at:

• Norge har hatt et overskudd på vare- og tjenestebalansen for de fleste årene.
• For årene 1986–1988 var det et underskudd på vare- og tjenestebalansen, og det var det også i 2020.

Det har særlig vært eksporten av råolje og naturgass som har sørget for overskuddet på vare- og tjenestebalansen. 2021 er et av årene der særlig høy vekst i prisene på råolje- og naturgass bidro til høye eksportinntekter og et stort overskudd på vare- og tjenestebalansen.

Men hvilke varer og tjenester handler Norge med overfor utlandet? Handler vi mest med varer, eller med tjenester? Hvilke land handler vi mest med? Det skal du nå finne ut gjennom å gjøre oppgave 3.

Oppgave 3. Hva eksporterer og importerer vi? Hvem er Norges viktigste handelspartnere?

a. Se på figurene 5 og 6 for de fem varene som var de viktigste eksport- og importvarene for Norge i 2021.  Hva vil du si om forskjeller mellom disse eksport- og importvarene med tanke på type vare og verdi i kroner?

b. I 2020 eksporterte vi mest varer og tjenester til Storbritannia, Tyskland, Sverige, Nederland, Kina og USA. Klarer du å finne ut hvem som var de fem største handelspartnerne våre for import av varer og tjenester i 2020, målt i verdi? Studer tabelluttrekket som viser import fra våre største handelspartnere, - statistikkbanktabell 10173

c. Se på tabelluttrekket over import og eksport av varer og tjenester - statistikkbanktabell 10173. Hva vil du si om størrelsen på Norges eksport av tjenester i kroneverdi sammenlignet med vareeksporten i perioden 2011-2020? Lag gjerne en figur over utviklingen hvis du synes at det gjør det lettere å finne svarene. 

d. Og hva skjedde med utenrikshandelen med hver av kategoriene import av varer, import av tjenester, eksport av varer, eksport av tjenester under pandemien i 2019 og 2020? Bruk samme tabelluttrekk som i oppgave 3c. 

Sluttrefleksjon om hva dere har lært

Snakk sammen om hva dere har lært. Skriv ned noen stikkord først alene, og reflekter i mindre grupper og/eller i hel klasse.

• Hva var mest interessant av det dere lærte?
• Hva var lett? Var noe eventuelt for vanskelig?
• Og hva kan dere bruke videre av det dere nå kan i andre timer og oppgaver i samfunnsøkonomifaget?
• Hva synes dere at dere har lært når dere ser på læringsmålene igjen nå?

Læringsmålene

• Kjenne til realligningen og sammenhengene den uttrykker
• Kunne bruke realligningen til å analysere sentrale sammenhenger mellom tilgangen på og bruken av varer og tjenester i økonomien
• Ha kunnskap om tallene for Norge for de sentrale størrelsene i realligningen og om Norges handel med utlandet
• Lære sentrale makroøkonomiske begreper knyttet til realligningen og BNP

Kilder

Mohamed, H. A. (2022, Juni 27). Nordmenns forbruk nest høyest i Europa. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/sammenlikning-av-prisniva-i-europa/artikler/nordmenns-forbruk-nest-hoyest-i-europa

Statistisk sentralbyrå. (2021). Dette er Norge 2021. Hentet fra Dette er Norge 2021: https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/dette-er-norge-2021

Statistisk sentralbyrå. (2021, November 5). ssb.no. Hentet fra Hva er egentlig BNP? Skrevet av Dette er Norge-redaksjonen: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap/artikler/hva-er-egentlig-bnp

Statistisk sentralbyrå. (2022). ssb.no. Hentet fra Fakta om norsk økonomi: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi

Statistisk sentralbyrå. (2022). ssb.no. Hentet fra Fakta om norsk næringsliv: Fakta om norsk næringsliv: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv

Statistisk sentralbyrå. (2022). ssb.no. Hentet fra Nasjonalregnskapet: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap

Universitetet i Oslo. (2022 (lastet ned), 01 13). uio.no. Hentet fra Kap. 2. Nasjonalregnskap: https://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1310/h16/pres-nasjonalregnskap.pdf