Plastavfall og plastprodukter er ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Tall publiseres for første gang 5. november 2025.
Statistikk innhold
Statistikk om
Plastavfall og plastprodukter
Statistikken viser statistikk over tilgang på plast og avfall fra plast. Tallene som presenteres er summert opp for landet, og belyser ulike sider av plast i det norske samfunnet. Statistikken er i utvikling, og vil kunne bli gjenstand for utvidelse og endringer i tiden framover.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Plastavfall, tall i 1 000 tonnLast ned tabell som ...Plastavfall, tall i 1 000 tonn
2020 2022 2023 Endring i prosent 2022 - 2023 2020 - 2023 Avfall Plastavfall, i alt 694,6 690,7 690,0 -0,1 -0,7 Plastavfall - import 16,0 5,1 3,4 -32,6 -78,6 Plastavfall - eksport 116,6 108,5 114,9 5,9 -1,5 Produkt Primærplast - produksjon 483 421 426 -11,7 1,4 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Plastavfall etter næring, tall i tonnLast ned tabell som ...Plastavfall etter næring, tall i tonn
2023 I alt Utsortert plast Plast i restavfallet Plast i EE-avfallet Plast i kasserte kjøretøy Plast i tekstiler Plast i bildekk Plast i småbåter Alle næringer 690 030 156 676 396 456 34 545 19 296 65 222 14 458 3 377 Jordbruk, skogbruk og fiske 38 121 28 299 6 416 656 844 1 905 0 0 Bergverksdrift og utvinning 1 479 826 381 198 16 57 0 0 Industri 68 893 18 687 41 309 2 185 90 6 622 0 0 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 1 973 94 1 063 653 3 160 0 0 Vann, avløp, renovasjon 50 449 476 42 892 557 49 6 475 0 0 Bygge- og anleggsvirksomhet 33 778 11 482 13 856 2 170 362 5 908 0 0 Tjenesteytende næringer 213 348 46 613 119 079 9 295 5 838 18 065 14 458 0 Annen/uoppgitt næring 52 843 0 39 071 7 883 0 5 888 0 0 Private husholdninger 229 147 50 199 132 389 10 948 12 094 20 140 0 3 377 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Plastavfall etter behandling, tall i tonnLast ned tabell som ...Plastavfall etter behandling, tall i tonn
2023 I alt Utsortert plast Plast i restavfallet Plast i EE-avfallet Plast i kasserte kjøretøy Plast i tekstiler Plast i bildekk Plast i småbåter Avfallsbehandling i alt 692 670 156 676 396 456 34 545 19 296 65 222 17 099 3 377 Levert til materialgjenvinning 194 370 109 345 34 258 24 092 17 019 5 624 4 032 0 Biogassproduksjon 5 0 5 0 0 1 0 0 Levert til kompostering 2 0 1 0 0 0 0 0 Brukt som fyll- og/eller dekkmasse 12 130 0 10 372 95 0 1 663 0 0 Levert til forbrenning 423 911 36 696 314 306 6 723 1 852 51 706 12 628 0 Levert til deponering 52 985 10 612 35 183 1 119 425 5 641 6 0 Annen behandling 5 805 0 0 2 428 0 0 0 3 377 Levert til ukjent behandling 3 462 23 2 331 88 0 586 434 0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 4. november 2025.
Behandling av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse, uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk) eller forberedelse til dette, på godkjent anlegg.
Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.
Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.
Husholdningsavfall. I forhold til data basert på utenrikshandel/tolldata er det definert ut fra HS-kode 38.25.10 Kommunalt avfall (tolltariffen), mens innenfor avfall er husholdningsavfall noe bredt definert som avfall som har opphav fra aktiviteter relatert til husholdningene (matrester, emballasje, møbler m.m.)
Grønnlistet avfall kan kun gå til gjenvinning. Avfallet skal ikke inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Typiske eksempler på grønnlistet avfall er rene fraksjoner med papir, plast eller metall. Eksport av grønnlistet avfall er ikke søknadspliktig, men det er krav om klassifisering og er omfattet av kravene i artikkel 18 i EU sin grensekryssforordning.
Meldepliktig avfall må rapporteres til myndighetene ved import og eksport, og omfatter følgende punkter:
- Alt farlig avfall.
- Alt avfall til sluttbehandling, for eksempel til deponi eller forbrenning uten energiutnyttelse.
- Alt blandet avfall, for eksempel husholdningsavfall.
- Skip og andre fartøy som ikke faller inn under forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger.
- Alt avfall som ikke oppfyller kravene til grønnlistet avfall.
Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.
Halvferdig og ferdig plast produkt omfatter alle 6-siffer koder mellom 39.16.00 til 39.99.99 i CN/HS nomenklaturet. Disse produktene omfatter varer som består av 100 prosent plast.
Plast er et syntetisk materiale som består av én eller flere polymerer (basisplast) og forskjellige tilsetningsstoffer (hjelpestoffer). Polymerene er organiske forbindelser bygd opp av kjedeformede molekyler.
Primærplast brukes på produktsiden om primær råvare som ikke har vært gjenstand for betydelig prosessering eller omdanning. I statistikken er primærplast definert i form av kode mellom 39.01.00 til 39.14.99 i tolltariffen (HS-standarden).
Primærplast i statistikken antas å utgjøre i hovedsak jomfruelig materiale, men det kan samtidig ikke utelukkes at også gjenvunnet plastmateriale/-avfall kan inngå i mengde produsert, importert eller eksportert primærplast i statistikken.
Produsentansvarsordning innebærer at produsenter og importører har en plikt og et ansvar for produktene sine gjennom hele kretsløpet - også når det blir avfall. Dette ansvaret har vært viktig virkemiddel i norsk avfallspolitikk siden 1990-tallet, og har som ansvar å redusere den miljømessige og økonomiske byrden med avfallsbehandling ved å utvide produsentansvaret til hele livssyklusen for produktet.
Sluttbehandling er all behandling som ikke regnes som gjenvinning. Dette omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse.
Combined Nomenclature (CN) – Klassifisering av varer, med formål å imøtekomme behovet for tolldeklarering og oversikt over internasjonal handel med varer, primært innenfor EU.
PRODCOM – Klassifisering på rundt 4000 koder relatert til ulike industriprodukter og utvalgte tjenester utført av industrien innenfor EU.
Klassifikasjon av avfall (avfallstandarden) – Norsk standard for klassifisering av avfall (NS 9431), administrert av Standard Norge. Omfatter klassifisering av type avfall og behandling.
Det harmoniserte system (HS) – Internasjonal nomenklatur over varekoder som brukes for å klassifisere grensekrysning av alle varer som går inn og ut av landet. Klassifiseringen administreres av World Customs Organisation, og går internasjonalt under navnet Harmonized System (HS).
I hovedsak mengder gitt i tonn
Plastprodukter og plastavfall
425 Seksjon for energi, miljø og transportstatistikk
Landsrepresentativt
Årlige tall
Det rapporteres i dag på plastavfall til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002).
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.
Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.
Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.
SSB har jobbet med plaststatistikk over lengre tid og en del av metodikken i dagens statistikk har kilde tilbake på tidlig 2000-tallet (SSB rapport 2000/15 Avfallsregnskap for plast – metoder og resultater for plast).
En del av tankene fra den gang er bevart fram til nå, bl.a. beskrivelsen rundt varetilførsel i kapittel 3.1. er sentral på produktsiden, mens andre deler er videreutviklet eller forkastet.
En mer oppdatert versjon av SSB rapporten fra tidlig 2000-tallet foreligger i SSB notat 2023/35 Plastic account for Norway – preliminary methodological approach and use of datasources. Her beskrives metoden noe mer «hands on» slik den gjennomføres i dagens plast statistikk.
SSBs avfallsregnskap utgjør hovedoversikten over plast og annet avfall i Norge i dag, og dekker godt avfallsiden av plasten.
Produktsiden ved plast dekker i dag kun produksjon av primærplast, samt mengde import og eksport, men her vil det bli en del metodeutvikling framover både internasjonalt, nordisk og nasjonalt.
De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskingsmiljø innen området natur og miljøforvaltning. Statistikken har også en høy aktualitet internasjonalt inn mot FN, Eurostat m.m., hvor plast i samfunnet er ønskelig å få kartlagt i større grad.
Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på miljøområdet.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Statistikken har sammenheng, og benyttet seg av data fra både SSBs avfallsregnskap, utenrikshandelsstatistikken og vareproduksjon i industri og bergverksdrift.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
På avfallsiden er det også Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) relevant.
Dette varierer litt avhengig av tabell i statistikkbanken. For produktsiden er tidsserier normalt 2015-2023, mens på avfallssiden er det 2020-2023.
Tallene publiseres på landsnivå, og omfatter virksomheter som produserer, eksporterer eller importerer plast i form av avfall eller produkt på det norske markedet, samt virksomheter som genererer avfall.
Produkter:
Beregninger på produktsiden tar utgangspunkt detaljdata som danner grunnlag til andre eksisterende statistikker, og inkluderer primært grunnlagsdata fra SSBs statistikk på vareproduksjon i industri og bergverksdrift, for å kvantifisere innenlandsk plastproduksjon, og koble dette med tall på import og eksport fra SSBs utenrikshandelsstatistikk.
Avfall:
På avfallssiden benyttes tall fra avfallsregnskapet kombinert med plukkanalysedata samlet inn sammen med husholdningsavfallsstatistikken for alle næringer bortsett fra næring F. For næring F er det benyttet en plukkanalyse fra rapport fra byggeplasser.
For å beregne andel av plast i avfall som ikke er ren plast benyttes plastfaktorer fra diverse offentlige rapporter og analyser.
Statistikken baserer seg på datakilder som er samlet inn via andre statistikker (nevnt i avsnittet ovenfor).
Det er begrenset med editering av tallene, da de er normalt editert av de statistikkene plaststatistikken bygger på. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Produkter:
På produktsiden bygger statistikken seg på en generell varetilførselsmetode, og tar utgangspunkt i et enkelt prinsipp:
Varetilførsel = produksjon + import - eksport
Varetilførsel tilsvarer med andre ord den mengden som er tiltenkt forbrukt på det norske markedet (innenlandsk konsum).
For varer og produkter som består av kun plast vil varetilførselen framgå direkte av likningen over, mens produkter som kun delvis består av plast (sammen med et eller flere andre materialer), så må mengdene korrigeres med en teoretisk plastandel, slik at man mengden man regner på utgjør «100 prosent ren plast».
Disse teoretiske plastandelene vil avhenge av produkt, eller snarere HS-kode i tolltariffen, og disse er igjen utledet fra ulike eksterne rapporter. Disse kildene er nærmere omtalt i SSB notat 2023/35.
Foreløpig er statistikken på produktsiden begrenset til primærplast, hvor plastandelen er lik 1 (100 prosent plast), og plastandeler er derfor ikke veldig relevant innenfor den delen som inngår som offisiell statistikk. Men dette kan endre seg i tiden framover etter hvert som plaststatistikken utvikler seg.
Avfall:
På avfallssiden benyttes tall fra avfallsregnskapet kombinert med plukkanalysedata samlet inn sammen med husholdningsavfallsstatistikken.
For å beregne andel av plast i avfall som ikke er ren plast benyttes plastfaktorer fra diverse offentlige rapporter og analyser. Faktorene er nærmere omtalt i SSB notat 2023/35.
Ikke relevant
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Ingen spesielle kommentarer
Ingen
PRODUKTER
- Mulighet for dobbelttelling i forhold til (1) primærplast, (2) halvferdig produkt og (3) ferdig produkt. Siden det foreløpig kun er frigitt tall på primærplast, så er dette et begrenset problem, men jo mer man beveger seg inn i ferdigproduktene vil det oppstår gråsoner, og dermed også et behov for å utøve et klart skille mellom disse tre kategoriene når man teller.
AVFALL
- Statistikken på plast baserer seg dels på avfallsregnskapet, og kilder til usikkerhet der vil også gjøre seg gjeldende i plast statistikken. Se Om statistikken til Avfallsregnskapet.
- I tillegg vil det være usikkerhet i plastandeler og plukkanalyser som er vanskelig å estimere nøyaktig.
- Import og eksport av plastavfall har noe usikkerhet i seg. Grønnlistet avfall baserer seg på data fra utenrikshandelsstatistikken (opprinnelig tolldeklareringer), men erfaringsvis så kan registreringer mellom produkt og avfall være noe "flytende", og ikke alltid være korrekt rapportert til tollvesenet ved grensekryssing. Det betyr at en forsendelser som egentlig utgjør plastavfall kan av ulike grunner være rapportert som produkt, og dermed ikke bli inkludert i statistikken som grønnlistet avfall. Så det kan være noen gråsoner her som ikke reflekteres like godt i statistikken med bakgrunn i dette.
Ikke relevant
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 5. november 2025En tredel av plastavfallet kommer fra husholdningeneNy statistikk om plast viser at husholdningene står for en tredel av landets plastavfall. Av den utsorterte plasten går mesteparten til materialgjenvinning, mens en stor del av plasten i restavfallet blir sendt til forbrenning. Dette viser at det nytter å sortere.
