Avfallsregnskapet

Oppdatert: 8. desember 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Totale avfallsmengder
Totale avfallsmengder
2020
11,60
millioner tonn
Avfallsregnskap for Norge, avfallsmengder etter kilde
Avfallsregnskap for Norge, avfallsmengder etter kilde
2020Endring i prosent
1000 tonnAndel2019 - 2020
Avfallskilder i alt11 596100-5
Industri1 81516-3
Bygge- og anleggsvirksomhet3 329294
Tjenesteytende næringer1 51713-30
Private husholdninger2 546224
Andre eller uspesifisert næring2 39021-5
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Avfallsregnskapet gir en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet gir tall for de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet og fordeler avfallsmengder på materiale, kilde og behandling

Avfall er definert som i forurensningslovens § 27: " Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser."

Avfallsanlegg brukes om anlegg for behandling/disponering eller forbehandling av avfall ved bedrifter som har dette som hovedaktivitet. Industrideponier og forbrenningsovner i for eksempel industrien som tar imot avfall som et bi-brensel, regnes ikke som avfallsanlegg.

Behandling av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse, uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk) eller forberedelse til dette, på godkjent anlegg.

Biogassproduksjon er produksjon av gasser som dannes ved nedbrytning av organisk materiale uten tilgang på oksygen. Til denne prosessen benyttes det biologisk materiale som for eksempel matavfall og kloakkslam. Produksjon av biogass fra avfall regnes som gjenvinning.

Biprodukt er ikke avfall. Som biprodukt regnes løsøregjenstander og stoffer som

  1. er framstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å framstille noe annet
  2. kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis
  3. kan brukes på en måte som er lovlig
  4. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt
  5. med sikkerhet vil bli utnyttet

Blandet avfall er usortert avfall. Dette er en inhomogen fraksjon som kan bestå av resten av avfallet etter at rene fraksjoner er sortert ut, og den kan være en blanding av alle avfallstyper uten noen forsortering.

Bygg- og anleggsavfall er avfall som oppstår i forbindelse med nybygging, rehabilitering eller riving av bygninger eller andre konstruksjoner, også når dette skjer i regi av andre næringer enn bygg- og anleggsnæringen.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Forbehandling er prosesser som legger til rette for påfølgende behandling/disponering av avfall, for eksempel sortering av avfall eller nøytralisering av syrer og baser.

Forbruksavfall er avfall som oppstår ved normal virksomhet i en husholdning og tilsvarende avfall som oppstår i næringsvirksomhet.

Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning, energiutnyttelse og kompostering.

Husholdningsavfall er avfall som oppstår i privathusholdninger av alle slag. I avfallsregnskapet er også kasserte biler og fyring av papir inkludert.

Kilde i avfallsregnskapet refererer til hvem som genererer avfallet, og følger klassifiseringen i Standard for næringsgruppering (SN2007). Husholdninger er en egen kilde i avfallsregnskapet.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

Næringsavfall er avfall som ikke er husholdningsavfall.

Ombruk er utnyttelse av avfallet i dets opprinnelige form. Eksempler er kasserte klær som selges i bruktbutikker eller sendes som nødhjelp, og flasker i retursystem med pant. Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker, er ikke inkludert i statistikken. Ombruk regnes ikke som materialgjenvinning. Forberedelse til ombruk (som lapping av klær, reparasjon av sykler mm) regnes derimot som gjenvinning.

Produksjonsavfall er avfall som oppstår i industrien, og som av type eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Produkter er varer som er gruppert på bakgrunn av sluttproduktets funksjon, i motsetning til materialtype, som er en gruppering basert på fysiske og kjemiske egenskaper. Produkter er videre gruppert i produkttyper. Avfallsregnskapet er foreløpig ikke publisert med inndeling etter produkttype.

Sekundært avfall er behandlingsprodukter og -rester fra behandling av avfall, som for eksempel sikterester fra kompostering og aske fra avfallsforbrenning.

Slam er partikler blandet med varierende mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Organisk og uorganisk slam har svært ulike miljøeffekter. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, oljeboring, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I avfallsregnskapet er avløpsslam målt i tørrvekt, mens slam fra andre kilder er målt i våtvekt. Avfallskodene (NS 9431) som inngår er 1126 og 1681.

Sluttbehandling er all behandling som ikke regnes som gjenvinning. Dette omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse.

Tekstiler er produkter av naturlige og syntetiske fibere som er spunnet, vevet, strikket eller på annen måte bearbeidet. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri. Avfallskodene (NS 9431) som inngår er 1111, 1127 og 1128.

Vi bruker Standard for næringsgruppering (SN2007) til kildefordeling og Norsk standard for klassifisering av avfall (NS 9431) som grunnlag for fordeling etter materiale og behandling/disponering.

Aggregeringen vi har benyttet under publiseringen, er gitt i tabell 1 under.

Tabell 1. Aggregering av materialtyper

Avfallskode

Avfallstype

1111, 1127, 1128

Våtorganisk avfall

1131

Park- og hageavfall

1141, 1142, 1143, 1149

Treavfall

1126, 1681

Slam

1211, 1221, 1231, 1241, 1251, 1299

Papir, papp og kartong

1311, 1312, 1321, 1322, 1331, 1341, 1351, 1399

Glass

1411, 1447, 1451, 1452, 1499

Metall

1501, 1502, 1503, 1504, 1505, 1506, 1507, 1508, 1509, 1510, 1512, 1518, 1519, 1520, 1599

EE-avfall

1611, 1612, 1613, 1614

Betong og tegl

1671

Slagg, støv, bunnaske, flygeaske

1711, 1712, 1713, 1721, 1722, 1723, 1729, 1731, 1732, 1741, 1751, 1752, 1799

Plast

1811, 1812, 1813, 1814, 1899

Gummi

1900, 1911

Tekstiler

2411, 2421, 2441

Kasserte kjøretøy

Alle koder som begynner på 7

Farlig avfall

1600, 1615, 1617, 1618, 1619, 1621, 1672, 1699, 1912, 2200, 2211, 2221, 2299, 2300, 2311, 2431, 6000, 6003, 6004, 6101

Andre materialer

9900, 9911, 9912, 9913, 9914, 9915, 9916, 9917, 9918

Blandet avfall

1603, 1604, 1605,1606

Lett forurensede masser

Navn: Avfallsregnskapet

Emne: Natur og Miljø

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for– energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonalt

Årlig

Avfallsregnskapet gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002)

Grunnlagsdata, beregninger og ferdigreviderte årganger for de enkelte statistikker er langtidslagret på Linux. Delberegninger og ferdige beregninger til avfallsregnskapet er lagret som SAS- og/eller Excel-filer.

Hovedformålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra tre kjennetegn: Materiale, kilde og behandling.

Arbeidet med beregning av genererte avfallsmengder i avfallsregnskapet startet opp i 1995. Fram til og med 2011-årgangen har beregningene blitt gjort på forskjellige måter.

For 2012 årgangen ble avfallsregnskapet gjennomgått på nytt og nye beregningsmetoder ble tatt i bruk. Som følge av dette ble også materialinndelingen endret noe og avfallsmengder for materialene våtorganisk avfall, park- og hageavfall, tre, slam, papir, glass, metall, ee-avfall, betong og tegl, slagg, støv, bunnaske, flygeaske, plast, gummi, tekstiler, kasserte kjøretøy, farlig avfall, blandet avfall, andre materialer og lett forurensede masser blir nå beregnet.

Tallene brukes av Miljødirektoratet, som blant annet rapporterer nøkkeltall til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD. De brukes også av Statistisk sentralbyrå (SSB) til å beregne utslipp av metan fra avfallsdeponier, utvikle integrerte miljø- og ressursregnskaper (NAMEA) og indikatorer for bærekraftig utvikling. Avfallsregnskapet gir et relevant grunnlag for beregninger av forurensninger (utslipp til luft og vann) samt i analyser over materialforbruk i samfunnet. Utdannings- og forskningsinstitusjoner samt næringslivs- og interesseorganisasjoner bruker statistikken mye, og den refereres jevnlig i media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Avfallsregnskapet er avhengig av en rekke statistikker som grunnlag for beregningen av avfallsmengder. Samtidig er avfallsregnskapet grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i SSB og i eksterne institusjoner.

I hovedsak inngår tall fra avfallsregnskapet i følgende statistikker:

  • Annen avfallsstatistikk. For eksempel brukes mengdetall fra statistikken over avfall fra byggeaktivitet for å lage avfallsregnskapet, mens avfallsregnskapet produserer tall på behandling som benyttes igjen i statistikken over avfall fra byggeaktivitet.
  • Regnskap for utslipp til luft (statistikk over metanutslipp fra avfallsfyllinger).
  • Energiregnskapet (tall for avfallsforbrenning).
  • NAMEA (Integrert økonomi- og miljøregnskap for Norge).

I statistikken Avfallsregnskapet inngår alle næringsstatistikkene for avfall som SSB produserer, i tillegg til husholdningsavfall og statistikk over farlig avfall og avfallshåndtering i Norge. I de fleste tilfellene vil Avfallsregnskapet vise noe høyere verdier for avfallsmengder enn enkeltstatistikkene. Dette er fordi noen avfallsmengder som vi ikke med sikkerhet kjenner opphavet til, i avfallsregnskapet vil bli plassert med ukjent opphav eller under den næringen som det mest sannsynlig stammer fra. I tillegg vil statistikken Avfall fra byggeaktivitet kun ta med avfall oppstått under bygging, rehabilitering og riving. I avfallsregnskapet finner vi avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, som også tar med noe avfall fra anlegg. Den største forskjellen er store mengder asfalt som er inkludert i avfallsregnskapet

Avfallsregnskapet har ingen egen datainnhenting hvor statistikkloven er benyttet, men bygger på andre statistikker med datainnsamling hjemlet i statistikkloven. Se Om statistikken for følgende statistikkområder: husholdningsavfall, industriavfall, bygg- og anleggsavfall, tjenesteytende næringer, avfallshåndtering og farlig avfall.

Forordningen for avfallsstatistikk (Rådsforordning EC2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Statistikken omfatter alt avfall som definert i forurensningslovens §27 med følgende unntak:

  • Rene masser (stein, grus, jord og liknende).
  • Materiale som føres tilbake i naturlig kretsløp, for eksempel hogst- og høstingsavfall som blir liggende igjen på bakken eller i havet.
  • Materiale som gjenvinnes direkte hos opphavsbedriften.
  • Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker.
  • Smittefarlig, eksplosivt og radioaktivt avfall.
  • Sekundært avfall, unntatt forbrenningsrester.

Det gis tall for lett forurensede masser (stein, jord, grus og lignende som er forurenset, men ikke så mye at det er farlig avfall), men disse er ikke tatt med i totalsummene.

Avfallsstatistikken omfatter alt avfall som oppstår i Norge uavhengig av om det behandles i Norge eller blir eksportert for behandling.

Avfallsregnskapet benytter seg av en rekke ulike grunnlagsstatistikker og datakilder. De viktigste er listet opp i tabell 2. For oversikt over samtlige kilder som er brukt i de ulike avfallsstatistikkene, henviser vi til den enkelte statistikken.

Tabell 2. Hovedkilder i avfallsregnskapet

Grunnlagskilder for avfallsstatistikkberegninger

Husholdningsavfallsstatistikk (SSB)

Industriavfallsstatistikk (SSB)

Statistikk over farlig avfall (SSB)

Avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet (SSB)

Avfall fra tjenesteytende næringer (SSB)

Statistikk over avfallshåndtering (SSB)

Statistikk over biler vraket mot pant (SSB)

Avløpsstatistikk (SSB)

Materialselskapenes og gjenvinningsindustriens tall over gjenvinning av ulike avfallstyper

Forurensning (database for bedriftenes egenrapportering til Miljødirektoratet)

EE-registeret (Miljødirektoratet)

En grunnleggende målsetning for avfallsregnskapet er at det i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, som registre og statistikker.

SSB gjennomfører likevel en liten datainnhenting fra gjenvinningsindustrien. Tallene som hentes inn fra gjenvinningsindustrien er for behandling av spesielle fraksjoner og avfallstyper (for eksempel plastemballasje, ee-avfall med flere). Disse brukes under beregning av behandlingstall for de forskjellige materialene.

Kunderegistrene vi bruker for å finne avfall fra tjenesteytende næringer, inneholder blant annet tall på mengder og behandling. Disse behandlingsopplysningene bruker vi sammen med andre behandlingsopplysninger (blant annet fra Forurensning for industrien og fra diverse gjenvinningsvirksomheter) til å beregne behandling for de forskjellige materialtypene.

De ulike avfallsstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå som inngår i regnskapet, benytter ulike metoder for datainnsamling. Utvalg og datainnsamlingsmetoder i avfallsstatistikkene framkommer av tabell 3.

Tabell 3. Utvalg og datainnsamling i avfallsstatistikkene som benyttes som grunnlag i avfallsregnskapet

Statistikk

Utvalg

Lovhjemler for datainnsamlingen

Husholdningsavfall

Husholdningsavfallsundersøkelsen er basert på en fulltelling gjennom KOSTRA, og omfatter alle landets kommuner og interkommunale avfallsselskaper.

Forurensningsloven av 13. mars 1981 samt statistikkloven

Industriavfall

Industriavfallsundersøkelsen er en skjemaundersøkelse basert på et representativt utvalg på om lag 1600 industribedrifter i Norge. Undersøkelsen er gjennomført 1993, 1996, 1999, 2003, 2008 og 2015. Fra og med 2012-publiseringen er det beregnet en endring i tall for årene mellom SSBs hovedundersøkelse basert på industrivirksomhetenes egenrapportering til Miljødirektoratet for de næringene der dekningen er god nok. For resten av næringen er det ekstrapolert basert på omsetning. Denne endringen er så benyttet på SSBs tall fra siste hovedundersøkelse.

Statistikkloven

Farlig avfall

Statistikk over farlig avfall er basert på tre ulike registre: Avfallsdeklarering (eid av Miljødirektoratet), Forurensning (industriens egenrapportering til Miljødirektoratet) og import- /eksportdatabasen til Miljødirektoratet. I tillegg er det benyttet en skjemabasert fulltelling for å fange opp farlig avfall som er behandlet ved virksomheter i Norge, men som ikke er registrert i de tre registrene, og for å skaffe oversikt over hvordan det farlige avfallet behandles. Denne undersøkelsen gjøres i samarbeid med Miljødirektoratet.

Statistikkloven

Avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet

Informasjon om genererte mengder avfall og håndteringen av dette hentes fra sluttrapporter som sendes til kommunene i forbindelse med søknad om ferdigattest.

Areal: Denne størrelsen hentes fra ulike registre. SSB utarbeider byggearealstatistikk for nybygging. Denne statistikken gir et mål for hvor mange kvadratmeter som blir bygd av ulike bygningstyper. Aktiviteten innen rehabilitering er beregnet ut fra SSB sin statistikk over investeringer i rehabilitering/reparasjon/vedlikehold i forhold til investeringer i nybygging. Riveaktiviteten hentes fra Matrikkelen.

Plan- og bygningsloven pålegger rapportering fra entreprenør til kommune. Statistikkloven benyttes av SSB overfor kommunene.

Avfall fra tjenesteytende næringer

Basert på kunderegisteret til flere norske avfallsinnsamlere

Statistikkloven

Editeringen vi utfører i forbindelse med utarbeidelsen av avfallsregnskapet, kan deles inn i to steg:

1. Editering av de ulike grunnlagsstatistikkene.

2. Editering i forbindelse med sammenstillingen av regnskapet.

1. Editering av grunnlagsstatistikkene: Muligheten for editering av grunnlagsstatistikkene varierer ut i fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes, og hvem som står for datainnsamlingen. For statistikk over husholdningsavfall, industriavfall, avfallshåndtering og behandling av farlig avfall, hvor Statistisk sentralbyrå står for all datainnsamling, består editeringsarbeidet i hovedsak av:

  • Automatiske kontroller lagt inn i elektroniske rapporteringsskjemaer, som for eksempel innlagte grenseverdier og logiske kontroller mot andre rapporterte verdier i skjema.
  • Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet og kommune.
  • Sammenligninger med landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner og virksomheter.
  • Innhenting av manglende opplysninger.
  • Kontakt med kommunene/virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp internt i Statistisk sentralbyrå.

Mange av disse kontrollene utføres ved hjelp av automatiserte revisjonsprogrammer.

Grunnlagsdataene for tjenesteytende næringer er basert på kunderegistre fra avfallsmottagerne. Editeringen av disse omfatter identifisering av virksomheter og tilknytning av disse til Virksomhets- og foretaksregisteret (Vof), samt kontroll av mengde avfall per sysselsatt for hver virksomhet for identifisering av statistiske uteliggere. Det gjøres ingen rettinger i grunnlagsdataene, men næringer som i stor grad håndterer andre virksomheters avfall (transport, eiendomsselskaper, mm.) er tatt ut av datagrunnlaget, og det er identifisert uteliggere ved hjelp av SSB-applikasjonen Struktur.

Eksterne kilder blir kontrollert ved hjelp av følgende editeringsaktiviteter:

  • Enheter og verdier kontrolleres mot tidligere årganger av samme datakilde.
  • Enhetene i registre kontrolleres automatisk og manuelt mot VoF i Statistisk sentralbyrå.
  • Oppgitte verdier kontrolleres mot normale grenseverdier.
  • Oppgitte verdier sammenlignes med verdier fra sammenlignbare enheter, f.eks. ut i fra størrelse (ansatte eller omsetning) på virksomheter.

Rettinger gjøres i egne uttrekk eller korreksjonsfiler. Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er i tillegg underlagt de eventuelle editeringsrutiner som er utført av ansvarlig enhet for disse statistikkene og kildene.

2. Editering ved sammenstillingen av avfallsregnskapet: Sammenstillingen av de ulike grunnlagsstatistikkene til et helhetlig regnskap åpner nye muligheter for editering ved at inkonsistens mellom de ulike statistikkene, som i mange tilfeller overlapper hverandre, blir synlige. I tillegg må hull i regnskapet som ikke dekkes av tilgjengelige grunnlagsstatistikker, fylles. Dette gjelder både årganger og enkeltdeler av regnskapet.

Disse oppgavene løses i hovedsak ved følgende teknikker:

  • Avvikende verdier fra to ulike grunnlagsstatistikker for to tilgrensende deler av regnskapet kontrolleres ved å gå tilbake til kildene, og den sikreste verdien velges ut i fra dette.
  • Hull i tidsserier og manglende statistikk for enkelte kilder interpoleres eller estimeres ved bruk av hjelpevariabler som for eksempel omsetning eller antall ansatte.

Lignende teknikker benyttes også for å utarbeide de grunnleggende avfallsstatistikkene.

For å få et så helhetlig bilde som mulig av alt avfallet i Norge samles all tilgjengelig avfallsstatistikk og annen statistikk, faktorer etc. som kan bearbeides videre til avfallsstatistikk, og settes sammen til en helhet. I dette arbeidet legges det særlig vekt på å unngå dobbelttelling, ved nøyaktig utvelgelse av avfall fra de ulike datakildene, der avfallet omfattes av mer enn én datakilde. Mer informasjon om metoden kan finnes i tilknytning til den enkelte statistikk.

Ikke relevant

Tallene er publisert på aggregert nivå, i samsvar med SSBs regler for konfidensialitet.

Et av hovedmålene med avfallsregnskapet er å kunne følge utviklingen i avfallsmengder over tid. Det legges derfor stor vekt på å gjøre årgangene i regnskapet sammenlignbare. Av den grunn ble alle tall tilbakeregnet fram t.o.m. 2010-publiseringen. Dette skjer ikke lenger av flere grunner. En årsak er at mange kilder til avfallstall som finnes i dag, ikke har gode tall for tidligere årganger. Fra og med 2012-publiseringen er det også en ny materialinndeling, som gjør sammenlignbarheten med tidligere årganger vanskelig.

Fram til og med 2011-publiseringen beskrev avfallsmengdene potensialet for utsortering av de forskjellige avfallsfraksjonene. Noen materialer var hovedsakelig beregnet med en varetilførselsmetode basert på estimert levetid. I tillegg ble alt blandet avfall fordelt på de respektive materialtypene ut fra en sorteringsanalyse. Fra og med 2012-publiseringen er det brutt med denne framgangsmåten. Det er lagt til flere materialtyper. I tillegg baserer statistikken seg hovedsakelig på målte verdier. Når vi inkluderer materialkategoriene park- og hageavfall, blandet avfall, ee-avfall, kasserte kjøretøy og slagg, støv, bunnaske og flygeaske, får vi betydelig mindre avfall på flere av de «gamle» materialene som våtorganisk avfall (inkluderte tidligere park- og hageavfall og en god del avfall som er i blandet avfall), metaller (inkluderte tidligere mye metaller fra kasserte kjøretøy og ee-avfall), plast (inkluderte tidligere plast fra ee-avfall og blandet avfall) og andre materialer (her inngikk slagg, støv, bunnaske, flygeaske)

For de ulike grunnlagsstatistikkene på mer detaljert nivå eksisterer en del typiske feilkilder for generell statistikkproduksjon, som i første rekke skyldes omlegging av datainnsamlingsrutiner og utvalg. For detaljer om dette henviser vi til publiseringer av de ulike grunnlagsstatistikkene.

Sammenligninger mellom avfallsstatistikk fra ulike land kan være problematisk på grunn av ulike definisjoner og avgrensninger. Spesielt gjelder dette totale avfallsmengder, som er avhengig av hva som er inkludert i de ulike land. Det samme gjelder for avfallsmengder fra ulike kilder. Tallene som rapporteres til Eurostat av alle EU- og EØS-landene annethvert år f.o.m. 2006, i henhold til forordning for avfallsstatistikk (2150/2002), har sannsynligvis bedret denne situasjonen noe. Blant annet følger det en omfattende kvalitetsrapport med rapporteringen fra hvert enkelt land, som beskriver den rapporterte statistikken i detalj.

Avfallsregnskapet bygger på mange forskjellige datakilder. Datakilder i avfallsregnskapet omfatter både eksternt utarbeidede mengdetall og statistikk basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter, foretak eller husholdninger, og data fra ulike registre.

I avfallsregnskapet beregnes det også tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man enten må avlede tallene ved residualberegninger (differanse mellom kjente størrelser) eller imputere tall ved hjelp av ulike estimeringsteknikker. På slike områder kan usikkerheten være større enn i de enkelte datakildene. For 2012-årgangen gjelder dette særlig for tall fra næringene A, D og E og til en viss grad B. Her vil tallene være både noe mangelfulle og basert på en del estimater. Blant annet plast fra fiskenæringen er noe underestimert. Det samme gjelder avfall fra næring B, bergverk og utvinning, der tallene i hovedsak er tall fra utvinningssektoren. Imidlertid utgjør avfallsmengdene fra disse næringene en relativt liten del av de totale mengdene, og det er derfor ikke prioritert å skaffe til veie bedre tall.

Tall for industrien, næring C, antas også å være noe usikre. Siste hovedundersøkelse gjort av SSB var for 2015-årgangen. Tallene for årgangene uten hovedundersøkelse fra SSB er derfor beregnet med utgangspunkt i de virksomhetene som har en pålagt egenrapportering til Miljødirektoratet. Disse tallene sammenstilles med tallene fra siste industriavfallsundersøkelse (2015) for å lage tall for det aktuelle året og næringen. Tallene fra virksomhetenes egenrapportering er av svært variabel kvalitet. Vi antar at det er materialer som mangler og det er feilrapporteringer. Vi har gjort både en manuell revisjon og en automatisk revisjon for å dekke de mest innlysende feilene. Det kan også se ut som om tallene blir bedre med årene, slik at 2012-tallene er av en god del dårligere kvalitet enn 2020-tallene.

Statistikk over utenrikshandel med varer (utenrikshandelsstatistikken) er basert på tollregistreringer, hvor all import og eksport av varer under en verdigrense på 1 000 kroner er unntatt. Det antas at denne feilkilden er marginal og uten betydning for avfallsregnskapet. Verdigrensen innebærer likevel at beregning av import og eksport av avfall basert på utenrikshandelsstatistikken vil kunne være svært mangelfull, men den er likevel benyttet for noen varer som metaller og papir.

For dokumentasjon av frafalls- og utvalgsfeil henviser vi til den enkelte kildestatistikken.

Det er svært vanskelig å beregne en total usikkerhet for avfallsregnskapet som helhet, da usikkerheten i de enkelte delene av regnskapet varierer sterkt. Regnskapet er imidlertid strukturert på en måte som gjør det mulig å skille ut de mest usikre delene fra de mer sikre. Dette gjør at de delene hvor datakvaliteten er høy, ikke forringes av å bli slått sammen med deler som har stor usikkerhet.

Ikke relevant

Kontakt