I 2023 ble det sortert ut knappe 160 000 tonn plastavfall, og i underkant av 400 000 tonn plast ble kastet i restavfallet. I tillegg er det estimert at det er rundt 140 000 tonn plast i EE-avfall, kasserte kjøretøy, bildekk, småbåter og tekstiler.
Husholdningene stod for en tredel av plastavfallet i 2023. Dette utgjorde nærmere 230 000 tonn, hvorav 50 000 tonn ble levert som utsortert plast.
– Husholdningene, tett etterfulgt av de tjenesteytende næringene, kastet mest plast i 2023. Husholdningene og de tjenesteytende næringene stod for til sammen 64 prosent av det beregnede plastavfallet, sier Manju Chaudhary, seniorrådgiver i SSB.
Til sammen utgjør plastavfallet i underkant av 700 000 tonn. Da det vil finnes plastavfall som ikke er inkludert her på grunn av at tallgrunnlaget ikke er enkelt tilgjengelig, vil det si at mengden plastavfall nok overskrider 700 000 tonn årlig.
SSB publiserer for første gang en statistikk over plastavfall og plastprodukter. Når det gjelder plastavfall viser den mengde plast som sorteres ut og mengde plast i restavfallet, samt plast i en rekke utvalgte avfallstyper, som kasserte biler, EE-avfall og tekstiler. Man kan derfor si at den både viser hvor mye plast som sorteres ut i dag, samt noe av potensialet som finnes for ytterligere utsortering. Noe av denne plasten vil være relativt enkelt tilgjengelig i restavfallet, mens den plasten som finnes i kasserte kjøretøy og tekstiler ikke er like enkelt tilgjengelig som for eksempel materialgjenvinning.
Plast har blitt en integrert del av hverdagen vår på grunn av dens allsidighet, holdbarhet og rimelighet. Gjennom årene har bruken av plast økt betydelig, Den utbredte økningen i plastbruk har imidlertid også ført til en rekke miljø- og helseproblemer, inkludert opphopning av plastavfall og utslipp av giftige kjemikalier og mikroplast til miljøet. For å møte disse utfordringene er det et økende behov for å bedre forstå flyten av plast, fra produksjon til avhending. Å innhente statistikk over mengdene plast som omgir oss anses som avgjørende for informerte beslutninger om fremtiden. Med dette som bakgrunn har SSB laget en plaststatistikk. Det foregår samtidig flere internasjonale metodiske initiativ på statistikksiden når det gjelder kartlegging og kvantifisering av plast, bl.a. innenfor FN/UNITAR og på nordisk nivå. SSB kan dra nytte av disse når metodikken er mer harmonisert, og da også i form av en utvidelse av statistikken med flere detaljer. Det har også de senere årene vært internasjonale forhandlinger om en rettslig forpliktende global avtale om plastforurensning, men foreløpig så har det ikke vært tilstrekkelig enighet til å lande en endelig avtale, uten at nødvendigvis siste ordet er sagt på det området.
To tredjedeler av utsortert plast til materialgjenvinning
I 2023 utgjorde det utsorterte plastavfallet nesten 160 000 tonn, og rundt 70 prosent av dette ble sendt til Utnyttelse av avfallet, slik at materialet beholdes helt eller delvis. Et eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir. I tillegg ble noe forbrent og noe deponert. Ser en på de totale beregnede mengdene plastavfall, som var på 700 000 tonn, var det kun 28 prosent som ble sendt til materialgjenvinning, mens 61 prosent ble sendt til forbrenning. Dette kommer av at de største mengdene plast er å finne i restavfallet, hvor den primære behandlingsmåten er forbrenning.
Import og eksport av plastavfall
Statistikken viser at det ble eksportert omtrent 115 000 tonn med plastavfall ut av Norge i 2023.
– Det meste av det eksporterte plastavfallet sendes til europeiske land som Tyskland, Sverige, Litauen, Nederland og Polen, sier Manju Chaudhary.
De 115 000 tonnene fordeler seg på nærmere 62 000 tonn med Meldepliktig avfall må rapporteres til myndighetene ved import og eksport, og omfatter følgende punkter: (1) Alt farlig avfall. (2) Alt avfall til sluttbehandling, for eksempel til deponi eller forbrenning uten energiutnyttelse. (3) Alt blandet avfall, for eksempel husholdningsavfall. (4) Skip og andre fartøy som ikke faller inn under forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger. (5) Alt avfall som ikke oppfyller kravene til grønnlistet avfall., som rapporteres til myndighetene (Miljødirektoratet.no), og 53 000 tonn med Grønnlistet avfall kan kun gå til gjenvinning. Avfallet skal ikke inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Typiske eksempler på grønnlistet avfall er rene fraksjoner med papir, plast eller metall. Eksport av grønnlistet avfall er ikke søknadspliktig, men det er krav om klassifisering og er omfattet av kravene i artikkel 18 i EU sin grensekryssforordning. som normalt utgjør utsortert plast som går til gjenvinning i utlandet.
Import av plastavfall, både meldepliktig og grønnlistet, utgjør betydelig mindre mengder sammenlignet med plasten som eksporteres ut av landet. I 2023 ble det ikke registrert noe import av meldepliktig plastavfall, mens det samme år er beregnet at det ankom drøye 3 000 tonn i form av grønnlistet plastavfall.
Produksjon av primærplast
Det er beregnet at det ble produsert i underkant av 430 000 tonn med Primærplast brukes på produktsiden om primær råvare som ikke har vært gjenstand for betydelig prosessering eller omdanning. I statistikken er primærplast definert i form av kode mellom 39.01.00 til 39.14.99 i tolltariffen (HS-standarden). Primærplast i statistikken antas å utgjøre i hovedsak jomfruelig materiale, men det kan samtidig ikke utelukkes at også gjenvunnet plastmateriale/-avfall kan inngå i mengde produsert, importert eller eksportert primærplast i statistikken. i Norge i 2023.
Av dette gikk rundt 390 000 tonn ut av landet i form av eksport, og 280 000 tonn ble importert. Det er betydelige mengder som går både inn og ut av landet.
I tillegg til primærplast, som best kan sammenlignes med en form for råplast, er det samtidig betydelige mengder som krysser Norges grenser som bestanddel i ulike ferdigprodukter til bruk i husholdningene og i næringsøyemed.
SSB har et ønske om å utvide statistikken mer på produktsiden, utover kun tall på primærplast, og det forventes at bildet vil detaljeres noe mer i årene som kommer.
