Vareproduksjon i industri og bergverksdrift

Oppdatert: June 23, 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Solgt produksjon
Solgt produksjon
2020
688 628 256
1 000 kroner

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Salg av produserte varer for store foretak i industri og bergverksdrift. 1 000 kroner
Salg av produserte varer for store foretak i industri og bergverksdrift. 1 000 kroner
Verdi
20192020
Industri og bergverksdrift719 348 700688 628 256
Bergverksdrift9 117 7969 704 925
Industri710 230 904678 923 331
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.183 522 204194 332 632
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.5 467 8595 715 499
Trelast- og trevareindustri22 829 34124 505 064
Papir- og papirvareindustri14 720 48814 289 638
Trykking, grafisk industri4 757 9243 828 513
Oljeraff., kjemisk farmas. industri130 085 62498 427 324
Gummivare- og plastindustri10 864 17710 880 112
Mineralproduktindustri26 083 55426 317 767
Metallindustri77 503 48973 422 018
Metallvareindustri32 314 56533 756 618
Data-, elektrisk utstyrsindustri41 177 07240 803 860
Maskinindustri43 050 67039 168 091
Annen verkstedsindustri (unntatt 30.1)9 253 6038 256 074
Bygging av skip og oljeplattformer64 068 10263 882 329
Møbel- og annen industri9 238 0459 167 366
Maskinreparasjon og -installasjon35 294 18732 170 426
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

En detaljert fordeling av solgt produksjon og mengde, etter EUs system for produksjonsstatistikk PRODCOM. Der det blir fordelt omsetning på enkeltkoder bestående av 8-9 siffer produksjonskoder. Samtidig blir disse aggregert opp til næringer for å kunne sammenlignes med andre typer industristatistikk.

Bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet, som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "Lokal bransjeenhet" i norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) og "establishment" i FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.



Foretak er den organisatoriske enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier, og et foretak kan følgelig bestå av flere bedrifter. Foretak er også den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap.



Det er brukt følgende retningslinjer for å dele et foretaks virksomhet opp i bedrifter:

  • virksomheter som drives i forskjellige kommuner, regnes som særskilte bedrifter.
  • virksomheter som hører til forskjellig næringsgruppe (4-sifret) kan regnes som særskilte bedrifter når statistikkfaglige behov krever dette, selv om virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere bedrifter, kreves at hver av virksomhetene er av et visst omfang, innen industrinæringene at det er minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet. Av hensyn til hva som er praktisk mulig å rapportere for oppgavegiverne er det gjort en del tillempninger av disse retningslinjene.

Blant annet er slakteri/pølsemakeri og kjøttvareutsalg drevet av et foretak på samme sted regnet som en bedriftsenhet. Det samme gjelder bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, forutsatt at foretaket ikke har andre detaljutsalg.



Solgt produksjon er definert som summen av produserte og solgte varer i perioden pluss salg fra lager (lager ved inngangen av referanseåret). Salgsbegrepet som benyttes er "ex-works selling price obtained/obtainable during the reporting period". Dette inkluderer de fleste kostnader i forbindelse med salget og som ligger innbakt i prisen, også separate pakkekostnader.



Unntakene som ikke skal inkluderes i salgsverdien er:

  • omsetningsavgift eller konsumentskatt som er pålagt varen
  • separate fraktkostnader
  • kunderabatter

Hvis det ferdige produktet leies eller leases bort istedenfor salg, skal den oppnåelige markedsprisen brukes som anslag for verdien. Det er da den tenkte salgsverdien som skal rapporteres. For enkelte varer samles det også inn totalproduksjon og produksjon beregnet for salg.



Produksjonskoder. Undersøkelsen er basert på EUs system for produksjonsstatistikken sin liste over produksjon. Listen er tillagt noen få norske koder for industrielle tjenester, samt at noen av kodene er delt opp ytterligere for å tilpasses norske forhold. I alt inneholder den norske PRODCOM-listen noe under 3900 koder. Av disse er det tall for ca. 1 300 koder, men mange av disse koder er konfidensielle. Vi opererer med tre typer konfidensialitet 1) kun ett foretak produserer produktet, 2) et foretak har 90 % eller mer av den verdien til produksjonen, 3) to foretak har til sammen 95 % eller mer av produksjonsverdien til en kode.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering ( SN 2007 ) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Nærmere opplysninger om næringsstandarden er gitt i publikasjonen Standard for næringsgruppering (NOS C 182).



Tidligere publiseringer baserer seg på SN2002.

Vareproduksjon i industri og bergverksdrift

Foreløpig ikke fastsatt

423 Seksjon for næringslivets strukturer

Nasjonalt nivå

Årlig

Statistikken leveres til Eurostat.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og informasjon lagres midlertidig i programspråket SAS, lagtidslagres som tekstfiler.

Formålet med produksjonsstatistikken er å skaffe fram aktuelle og pålitelige opplysninger om produksjon og omsetning av egentilvirkede varer og tjenester i industri og bergverksdrift.



Fra og med oppgaveåret 1995 er produksjonsstatistikken basert på EUs system for produksjonsstatistikk PRODCOM. Denne statistikken omhandler solgt produksjon i motsetning til faktisk produksjon som var benyttet fram til da. Tidligere var også statistikken basert på en vareliste bygget på det harmoniserte system (HS), mens PRODCOM er basert på NACE rev. 2.



Siden 1927 har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en industriell produksjonsstatistikk. Fra og med årgang 1976 foreligger dataene lett tilgjengelig på elektronisk form.

Produksjonsstatistikken brukes i nasjonalregnskapets produktkryssløp, i miljøstatistikkens materialstrømsanalyser og i rapportering til Eurostat, EUs statistiske kontor.



Brukere av statistikken er offentlige myndigheter (bransjeanalyser, utredninger etc.), interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og private brukere (bl.a. til markedsanalyser)). Industristatistikken utgjør en av grunnpilarene ved utarbeidingen av nasjonalregnskapet hvert år. Videre er produksjonsstatistikken en viktig kilde for utarbeidelsen av miljøstatistikk, og dataene inngår også i en rekke økonomiske modeller. I tillegg brukes opplysningene til næringsklassifisering av industribedrifter og foretak.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Produksjonsstatistikken kan sees i sammenheng med sturkturstatistikken for industri og bergverk .

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven).

Rådsforordning nr. 3924/91 av 19. desember 1991. Supplert med kommisjonsforordning nr. 2017/2119 av 22. november 2017.

Den årlige produksjonsstatistikken omfatter store foretak med bedrifter klassifisert i næringene bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering (SN2007). Det er ikke gitt oppgaver knyttet til olje- og gassutvinning.



I henhold til rådsforordningen skal det samles inn opplysninger fra foretak som representerer minst 90 prosent av den nasjonale produksjon per næringsgruppe i NACE rev. 2. Dagens statistikk dekker om lag 90 prosent av produksjon i Norge som helhet, men dekningen innfor enkeltnæringer varierer noe.



Statistikken tar for seg solgt produksjon, men det samles også inn tall for total produksjon og produksjon beregnet for salg for enkelte varenummer. Definisjonene av disse er i tråd med PRODCOM-listen.

Produksjonsstatistikken baserer seg på informasjon innhentet på skjema fra de enkelte foretakene som er med i undersøkelsen.

Produksjonsstatistikkens utvalg er basert på såkalte cut-off utvalg der alle foretak med minst en bedrift med minst 20 sysselsatte på trekketidspunktet blir tatt med.

For følgende næringer er cut-off grensen på 10 sysselsatte:

08.111 Bryting av stein til bygge- og anleggsvirksomhet

08.113 Bryting av skifer

10.850 Produksjon av ferdigmat

10.920 Produksjon av fôrvarer til kjæledyr

13.300 Etterbehandling av tekstiler

13.910 Produksjon av stoffer av trikotasje

13.921 Produksjon av utstyrsvarer

13.929 Produksjon av andre tekstilvarer, unntatt klær

13.960 Produksjon av tekstiler til teknisk og industriell bruk

13.990 Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet sted

14.110 Produksjon av klær av lær

14.130 Produksjon av annet yttertøy

15.200 Produksjon av skotøy

16.220 Produksjon av sammensatte parkettstaver

16.240 Produksjon av treemballasje

16.290 Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialer

18.130 Ferdiggjøring før trykking og publisering

18.200 Reproduksjon av innspilte opptak

20.510 Produksjon av eksplosiver

20.520 Produksjon av lim

22.110 Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk, og regummiering og vulkanisering av gummidekk

22.290 Produksjon av plastprodukter ellers

23.110 Produksjon av planglass

23.190 Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer

23.200 Produksjon av ildfaste produkter

23.690 Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter ellers

23.700 Hogging og bearbeiding av monument- og bygningsstein

24.530 Støping av lettmetaller

25.290 Produksjon av andre tanker, cisterner og beholdere av metall

25.500 Smiing, stansing og valsing av metall, og pulvermetallurgi

25.610 Overflatebehandling av metaller

25.730 Produksjon av håndverktøy

26.520 Produksjon av klokker og ur

26.700 Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr

27.900 Produksjon av annet elektrisk utstyr

28.230 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr)

28.290 Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted

28.300 Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner

28.490 Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet sted

29.310 Produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr til motorvogner

32.120 Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artikler

32.200 Produksjon av musikkinstrumenter

32.400 Produksjon av spill og leker

32.500 Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr

32.990 Annen industriproduksjon ikke nevnt annet sted

33.190 Reparasjon av annet utstyr

For følgende næringer er cut-off på 15 sysselsatte:

10.840 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og krydderier

10.860 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat

13.930 Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryer

14.120 Produksjon av arbeidstøy

14.140 Produksjon av undertøy og innertøy

15.110 Beredning av lær, og beredning og farging av pelsskinn

19.200 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter

23.410 Produksjon av keramiske husholdningsartikler og dekorasjonsgjenstander

25.710 Produksjon av kjøkkenredskaper og skjære- og klipperedskaper

25.940 Produksjon av bolter og skruer

26.800 Produksjon av magnetiske og optiske media

27.200 Produksjon av batterier og akkumulatorer

28.250 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk

28.410 Produksjon av maskinverktøy til metallbearbeiding

30.120 Bygging av fritidsbåter

30.990 Produksjon av andre transportmidler ikke nevnt annet sted

31.020 Produksjon av kjøkkenmøbler

32.910 Produksjon av koster og børster

Nettoutvalget er de foretakene i populasjonen som Statistisk sentralbyrå direkte har innhentet data for, og dette utvalget utgjorde omtrent 2 100 foretak. Disse foretakene sto for om lag 90 prosent av total bruttoproduksjonsverdi i bergverksdrift og industri.

Produksjonsstatistikkens skjema blir sendt ut til oppgavegiverne i mars. Skjemaene er forhåndsutfylt med de kodene foretaket benyttet for året før.



Oppgavebyrden er beregnet til 30 minutter i gjennomsnitt per oppgavegiver, men med betydelige forskjeller mellom store og små foretak.



Fra 2008 har fokus flyttet over på foretaksenheter, men det blir fortsatt sendt på bedriftsnivå til enkelte enheter.

Fra 2012 undersøkelsen er alle svarene på foretaksnivå, der de gjeldende bedriftene er listet opp i oppgavebrevet.

De innsamlede dataene gjennomgår en detaljert editering på mikronivå. Tallene kontrolleres for store endringer mot foregående år og for mangelfulle opplysninger. Spesielle ting sjekkes med foretakene per telefon eller e-post. Det gjøres også kontroller mot virksomhet- og foretaksregisteret.

Enkelte endringer kan også forekomme etter publisering, i forbindelse med editering av strukturundersøkelsen for industri og bergverk.

Imputering skjer kun av volumtall, dvs. verditall blir ikke beregnet.

Det blir foretatt beregninger av volumtall der dette er mulig. For hver PRODCOM-kode blir det sett på de tallene som er hentet inn for volum (der dette er aktuelt) og beregnet volumtall for de enhetene som ikke har levert dette.

Kriteriet for å få imputert volumtall er at forskjellen i "pris" (dvs. verdi/mengde) ikke er for stor for enhetene som brukes i beregningen av imputeringen. Det må minst være tre enheter som har levert verdi og mengde for gitt PRODCOM-kode for å kunne lage en imputeringsverdi for de resterende. Imputeringen vil heller ikke skje om størrelsen av verdien på de som kan brukes til beregning er mindre enn de som skal ha imputeringsmengden.

Foreløpige tall

Leveransen til Eurostat 6 måneder etter utgangen av statistikkåret er sett på som foreløpige tall, endelige tall blir sendt Nasjonalregnskapet etter en kontroll mot strukturstatistikk for bergverk og industri 18 måneder etter utgangen av statistikkåret. Store endringer fra foreløpige tall blir rapportert fortløpende til Eurostat.

Ikke relevant

Det blir publisert på den enkelte PRODCOM-kode, hvis det er:

1) Tre eller flere enheter som produserer denne koden.

2) Ingen produsent (ev. to produsenter) har mer enn 90 prosent av produksjonen på den enkelte kode.

Produksjonsstatistikkens hovedfiler foreligger på maskinlesbart medium tilbake til 1976, i mange tilfeller også enda lenger tilbake (primært store foretak), og i hovedsak er dataene sammenlignbare mht. dekning og sammenhengende mht. til begreper fram til 1993. Imidlertid har overgang til PRODCOM-listen begrenset sammenlignbarheten noe.

Målefeil er feil som skyldes måleinstrumentet. Eksempler kan være uklare spørsmål, at oppgavegiver misforstår eller datafeil hos oppgavegiver. En typisk feil er feil bruk av skala, for eksempel kroner i stedet for tusen kroner.

Bearbeidingsfeil er datafeil som oppstår under bearbeiding i SSB, for eksempel at tall og bokstaver tolkes feil når papirskjema leses inn digitalt.

Frafallsfeil er feil som skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten (her vil det typisk være et foretak eller en bedrift) ikke har svart, eller partielt frafall, som innebærer at enheten ikke har svart på enkelte av spørsmålene.

Utvalgsfeil er usikkerhet som følge av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter, og ikke hele populasjonen. Denne feilen kommer til uttrykk i standardfeilen .

Ved publisering av tall i slutten av juni for årgang T-1. Blir revisjon gjort på tallene for T-2 etter publisering av strukturstatistikk (sti) for bergverk og industri, disse endringen blir lastet i Statistikkbanken og brukt i publiseringen.





Kontakt