Utslipp og rensing av kommunalt avløp

Oppdatert: 12. oktober 2020

Neste oppdatering: 13. oktober 2021

Fosfor sluppet ut årlig fra avløpsanlegg 50 pe eller mer
Fosfor sluppet ut årlig fra avløpsanlegg 50 pe eller mer
2019
1 009,9
tonn

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Driftsutgifter, kapitalkostnader, andre inntekter og gebyrgrunnlag (mill. kr)
Driftsutgifter, kapitalkostnader, andre inntekter og gebyrgrunnlag (mill. kr)
DriftsutgifterKapitalkostnaderAndre inntekterGebyrgrunnlag
20154 964 1002 324 459304 8976 983 662
20165 158 4492 410 232246 8837 321 799
20175 448 2712 750 810269 5707 929 511
20185 566 3893 125 263304 6648 386 988
20195 898 3093 272 626342 1318 828 804
2019
Østfold (-2019)369 717202 81429 082543 449
Oslo og Akershus (-2019)1 429 314745 16090 7712 083 703
Hedmark (-2019)262 392118 0778 222372 247
Oppland (-2019)295 159118 04329 370383 832
Buskerud (-2019)353 496204 92319 601538 818
Vestfold (-2019)323 552180 8595 519498 892
Telemark (-2019)237 946135 85214 715359 083
Aust-Agder (-2019)150 42892 41210 136232 704
Vest-Agder (-2019)223 602128 53114 093338 040
Rogaland549 491246 21338 340757 364
Hordaland (-2019)532 296368 41529 702871 009
Sogn og Fjordane (-2019)95 89055 7444 114147 520
Møre og Romsdal251 722150 9389 491393 169
Sør-Trøndelag (-2017)........
Nord-Trøndelag (-2017)........
Nordland200 189128 31412 780315 723
Troms - Romsa (-2019)153 00095 5586 917241 641
Finnmark - Finnmárku (-2019)68 17641 5392 124107 591
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Utslipp og rensing av kommunalt avløp er en statistikk som beskriver ulike sider ved kommunal avløpssektor, som gebyrer, selvkostregnskap, avløpsanlegg og tilknytning, oppfyllelse av rensekrav og slamdisponering.

De viktigste begrepene som er benyttet i statistikken er omtalt i kapittel 1 i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering.

Navn: Utslipp og rensing av kommunalt avløp

Emne: Natur og miljø

13. oktober 2021

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Tallene publiseres normalt på nasjonalt og fylkesnivå, dels også kommune (gebyrer og selvkost).

Statistikken publiseres årlig, normalt i oktober måned. En tilhørende rapport basert på det samme datagrunnlaget frigis i desember.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT/OECD

Grunnlagsmaterialet lagres permanent i form av tekstfiler (langtidslagring). Editerte data blir også lagret på mer midlertidig basis i ulike Oracle databaser hos SSB (editeringssystemer m.m.).

Miljødirektoratet sitter på en egen kopi (KOSTRA data, skjema 26A) eller originale data (egenrapporteringen på avløp til Miljødirektoratet) av de rapporterte dataene. Disse lagres i Miljødirektoratets egen database kalt Forurensning.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over status og utvikling innen kommunal avløpssektor i Norge. Statistikken gir informasjon om bl.a. antall avløpsanlegg, rensekapasitet, rensemetoder, tilknytningsgrad, slamdisponering, utslipp av fosfor og nitrogen, organisk belastning m.m.



Økonomisk statistikk for kommunalt avløp har som formål å produsere landstall for økonomien i sektoren i forhold til investeringer, kostnader og inntekter, samt vise forholdet mellom gebyrinntekter, årlige kostnader og gebyrsatser for den enkelte kommune.



Data fra kommunale avløpsanlegg ble samlet inn sporadisk på 80-talet, men siden 1990 har dette skjedd i form av årlig innsamling, først gjennom SSB-avløp og fylkesmannens miljøvernavdelinger (1990-97), SESAM (1998-2001), KOSTRA (2002-14) og nå sist gjennom Altinn/Miljødirektoratet (fra 2015).

En del av statistikken er spesielt myntet på Miljødirektoratets og Fylkesmannens sine behov for datagrunnlag og oppfyllelse av miljømål, men også kommunene. I tillegg blir statistikken i varierende grad brukt innen forskning, media, næringsliv og ulike organisasjoner.

Alle brukere får tilgang til nye tall fra statistikken samtidig - klokken 8 på publiseringsdagen.

Statistikken bygger på mye av samme datagrunnlaget som publiseres for Kommunalt avløp - en KOSTRA statistikk.

Utslipp av fosfor og nitrogen fra avløpsstatistikken har tradisjonelt inngått som datagrunnlag i en teoretisk tilførselsmodell kalt TEOTIL. Her inngår avløp, som en av flere sektorvise input data - øvrige er utslippstall fra jordbruket, industrien og akvakulturnæringen, i en beregning innenfor det såkalte Elvetilførselsprogrammet.

Opplysningene blir samlet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Miljødirektoratet i medhold av Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven). Statistisk sentralbyrå vil i medhold i Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) benytte rapportene til utarbeiding av offisiell statistikk.

Miljødirektoratet samler inn sine data med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6

Rådsdirektivet av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (Avløpsdirektivet), 91/271/EØF, med endringer av 98/15EF.

Det blir samlet inn data årlig for alle eksisterende avløps- og slambehandlingsanlegg.

Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres inn på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet. Dette gjøres av den aktøren som står som ansvarlig enhet for det aktuelle anlegget. 2014 og tidligere ble disse dataene hentet inn via KOSTRA, rapportert av kommunene.

For avløpsanlegg under 50 pe, såkalte kapittel 12 anlegg iht. Forurensningsforskriften, utgjør imidlertid KOSTRA fremdeles datakilden, og hver kommune rapporterer aggregerte kommunetall tall på alle sine små avløpsanlegg i skjema 26A (både private og kommunale anlegg).

Data for gebyrer og selvkost rapporteres av kommunen inn til KOSTRA i henholdsvis skjema 22 og 23.

Fysiske data: Fulltelling. Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet, mens avløpsanlegg mindre enn 50 pe blir rapportert aggregert per kommune gjennom KOSTRA skjema 26A.

Økonomiske data: Fulltelling. Alle kommuner skal rapportere årlig til KOSTRA.

Alle kommuner har siden 2001 rapportert kommune regnskapet elektronisk gjennom KOSTRA, og kontoplanen gjorde det mulig å benytte regnskapsdata som hovedkilde til statistikk over økonomi i kommunal avløpssektor.

Ved å hente ut data direkte fra kommuneregnskapet, vil man med ulike former for organisering av virksomheten ikke finne alle aktuelle data i kommuneregnskapet. Derfor er data for kostnadsdekning fra og med rapporteringsåret 2006 rapportert i KOSTRA skjema 23 (Kostnadsdekning i vann, avløps- og avfallssektoren). Data skal være avgrenset etter retningslinjene for beregning av selvkost (H-3/14).

Data rapporteres elektronisk til SSB og Miljødirektoratet. Rapportering skjer en gang i året, og frist for rapportering er 15. februar (SSB/KOSTRA) og 30. februar (Miljødirektoratet).

Data kvalitetssjekkes før innsending ved hjelp av innebygde kontroller i skjemaet. Data kontrolleres også ved mottak, dels automatisk og dels manuelt.

I KOSTRA så har kommunene frist til den 15. april for å sende oppretta data etter publiseringa 15. mars. Revisjon skjer også påfølgende i regi av SSB. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er under konstant utvikling, og elektroniske revisjonsapplikasjoner er i bruk.

Alle metoder som ligger til grunn for avløpsstatistikken er omtalt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering.

Det henvises derfor til disse publikasjonene for informasjon om metodiske forutsetninger, databehandling, beregninger og faktorer. Dette gjelder spesielt beregninger av utslipp som er bygd på en del teoretiske forutsetninger.

Økonomiske data

For data hvor det mangler rapportering fra kommuner, beregnes et anslag for verdien av dette frafallet, slik at man kommer frem til estimert verdi for hele landet og for landet uten Oslo, samt fylker og KOSTRA grupper.

Kort om beregningsmetoden for estimering av nasjonale verdier: De enkelte variablene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert den aktuelle variabelen til KOSTRA.

For å estimere nasjonale verdier er det her tatt utgangspunkt i at det innen hver KOSTRA-gruppe er en positiv sammenheng mellom statistikkvariabelen og en forklaringsvariabel, som her er folkemengde. På bakgrunn av dette kan man gi et anslag for verdien for hele landet. Anslag for den enkelte kommune publiseres imidlertid ikke eksternt, men holdes internt kun til estimeringsformål.

Ikke relevant

Ikke relevant

Sammenligning over tid og sted kan være "forstyrret" av ulike grunner. En oversikt over endringer som er foretatt i tidsseriene opp igjennom årene er gitt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering.

Dersom det er tilbakeberegnet tall i statistikken i etterkant av opprinnelig og første publisering, så vil siste og gjeldende versjon av de tilbakeberegnede tallene til en hver til ligge i Statistikkbanken.





Kontakt