Statistikken er utvidet med flere tall

Fra og med mars 2022 publiserer Kommunalt avløp også tall som tidligere ble publisert i Kommunalt avløp - KOSTRA .

Kommunalt avløp

Oppdatert: 13. oktober 2021

Neste oppdatering: 13. oktober 2022

Fosfor sluppet ut årlig fra avløpsanlegg 50 pe eller mer
Fosfor sluppet ut årlig fra avløpsanlegg 50 pe eller mer
2020
1 023,3
tonn
Kommunalt avløp
Kommunalt avløp
201620202021Endring i prosentEndring i prosent
2016 - 20212020 - 2021
Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste (prosent)84,485,285,91,80,8
Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har installert vannmåler (prosent)..33,736,3..7,7
Lengde separat kommunalt overvannsnett (m)17 940 73819 522 24619 957 84511,22,2
Lengde kommunalt spillvannsnett totalt (m)37 373 02739 056 67339 664 7346,11,6
Andel fornyet kommunalt spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år (prosent)0,610,690,7726,211,6
Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt (prosent)55,540,6......
Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav ikke er oppfylt (prosent)32,953,6......
Andel innbyggere tilknyttet anlegg der oppfyllelse av rensekrav er ukjent (prosent)11,65,8......
Utslipp fosfor, avløpsanlegg 50 pe eller større (tonn)912,71 009,91 023,312,11,3
Utslipp BOF5, avløpsanlegg 50 pe eller større (tonn)43 75136 67337 091-15,21,1
Mengde slam disponert totalt (tonn tørrstoff) (tonn)113 821125 317......
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Utslipp og rensing av kommunalt avløp er en statistikk som beskriver ulike sider ved norsk avløpssektor, eksempelvis kommunale gebyrer, selvkost, avløpsanlegg, innbyggere tilknyttet, ledningsnett, utslipp og type rensing, oppfyllelse av rensekrav og slamdisponering. KOSTRA avløp er f.o.m. 2022 lagt inn under denne statistikken (tidligere eksistert som egen statistikk).

De viktigste begrepene som er benyttet i statistikken er omtalt i kapittel 1 - Terminologi og definisjoner - i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering.

I tillegg kan det nevnes noen KOSTRA relaterte definisjoner:

Avløpsledninger deles inn i tre ulike grupper:

  1. fellesledninger til både spillvann og overvann
  2. separate spillvannsledninger
  3. separate overvannsledninger

Det som i statistikken omtales som kommunale spillvannsledninger, omfatter kun de to første kategoriene, mens separate overvannsledninger kommer i tillegg. Private stikkledninger er ikke inkludert.

Driftsutgifter er summen av direkte driftsutgifter og henførbare indirekte utgifter. Beløpene hentes fra KOSTRA-skjema 23.

Gebyrinntekter blir innkrevd i form av et tilknytningsgebyr og et årlig gebyr. Tilknytningsgebyret er et engangsbeløp. Inntektsbeløpene hentes fra KOSTRA-skjema 23.

Investeringer er bruttoinvesteringer, med fradrag av eventuelt investeringsinntekter og salg av anleggsmidler. Fylkes- og statstilskudd er ikke trukket fra, og heller ikke tidligere overskudd i avløpssektoren. Beløpene hentes fra investeringsregnskapets funksjonskonti 350 og 353. Disse artene blir summert: 010:500, 690,790. Art 700 og 810 (overføringer fra staten) og art 730 og 830 (overføringer fra fylkeskommunen) er holdt utenfor, for at beregningene skal være mest mulig i samsvar med tidligere årlige beregninger.

Kloakkstopper utgjør tilfeller av stopp på ledningsnettet eller kummer som kan forårsake at avløpsvann samler seg på uønsket sted med potensiale for materiell skade eller går i urenset overløp til resipient.

Spillvannsnett inkluderer både separate spillvannsledninger og eventuelt fellessystem (ledninger som inneholder en blanding av spillvann og overvann).

Fylker: Standard for fylkesinndeling

KOSTRA kommune grupper: Norges kommuner er grupperte i 17 "sammenlignbare grupper", avhengig avfolkemengde og økonomiske rammevilkår. Grupperingen er basert på rapporten: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020

Navn: Kommunalt avløp

Emne: Natur og miljø

13. oktober 2022

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk (425)

Tallene publiseres normalt på nasjonalt og fylkesnivå, dels også kommune (gebyrer og selvkost). Det arbeides også for tiden med å utarbeide statistikk for tettbebyggelser iht. forurensningsforskriftens definisjon §11-3.

I KOSTRA statistikken deles også tallene inn etter såkalte "KOSTRA kommune grupper".

Statistikken publiseres årlig, normalt i oktober måned. En tilhørende rapport basert på det samme datagrunnlaget frigis i desember.

I forhold til KOSTRA så publiseres tallene som ureviderte tall (15. mars) og reviderte og endelige tall (15. juni) hvert år.

Det kan legges til at deler av KOSTRA datagrunnlaget under KOSTRA avløp utgjør eksterne data fra Miljødirektoratet, og KOSTRA nøkkeltall som er beregnet med basis i disse vil bli oppdatert senere på høsten igjen, normalt i oktober. Bakgrunnen er editeringsrutiner hos Miljødirektoratet og Statsforvalteren, som har behov for mer tid til kvalitetssikring av innrapporterte tall. Det er primært snakk om tall på avløpsrenseanlegg over 50 pe (antall anlegg, tilknytning, utslipp, rensetype og oppfyllelse av rensekrav) og behandlingsanlegg av avløpslam.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT/OECD, i form av en såkalt Joint Questionnaire on Inland Waters (rapporteres til Eurostat, men deles med OECD m.fl.).

Grunnlagsmaterialet lagres permanent i form av tekstfiler (langtidslagring). Editerte data blir også lagret på mer midlertidig basis i ulike Oracle databaser hos SSB (editeringssystemer m.m.).

Miljødirektoratet sitter samtidig på en egen kopi (KOSTRA data, skjema 26A) eller originale data (egenrapporteringen på avløp til Miljødirektoratet) av de rapporterte dataene. Disse lagres i Miljødirektoratets egen database kalt Forurensning (fra 2022, kalt Tilde).

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over status og utvikling innen kommunal avløpssektor i Norge.

Data fra kommunale avløpsanlegg ble samlet inn sporadisk på 80-talet, men siden 1990 har dette skjedd i form av årlig innsamling, først gjennom SSB-avløp og fylkesmannens miljøvernavdelinger (1990-97), SESAM (1998-2001), KOSTRA (2002-14) og nå sist gjennom Altinn/Miljødirektoratet (fra 2015).

KOSTRA som også omfatter statistikk på avløpsområdet startet dels uavhengig av det ovenfor, og kom i gang som prosjekt i 1995 med formål å skaffe mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallene på kommuner og fylkeskommuner ble gradvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

Datakilder er mye likt innenfor KOSTRA og den øvrige avløpsstatistikken, bare at KOSTRA tallene omfatter i hovedsak den kommunalt organiserte delen av avløpssektoren.

En del av statistikken er spesielt myntet på Miljødirektoratets og Fylkesmannens sine behov for datagrunnlag og oppfyllelse av miljømål, men også kommunene. I tillegg blir statistikken i varierende grad brukt innen forskning, media, næringsliv og ulike organisasjoner.

KOSTRA tallene gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, og skal fungere som en form for benchmarking for forvaltningen.

Alle brukere får tilgang til nye tall fra statistikken samtidig - klokken 8 på publiseringsdagen.

Statistikken har sammenheng med annen statistikk bl.a. kommunal vannforsyning.

Utslipp av fosfor og nitrogen fra avløpsstatistikken har tradisjonelt inngått som datagrunnlag i en teoretisk tilførselsmodell kalt TEOTIL. Her inngår avløp, som en av flere sektorvise input data - øvrige er utslippstall fra jordbruket, industrien og akvakulturnæringen, i en beregning innenfor det såkalte Elvetilførselsprogrammet.

Opplysningene blir samlet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Miljødirektoratet i medhold av Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven). Statistisk sentralbyrå vil i medhold i Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) benytte rapportene til utarbeiding av offisiell statistikk.

Miljødirektoratet samler inn sine data med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6

Rådsdirektivet av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (Avløpsdirektivet), 91/271/EØF, med endringer av 98/15EF.

Avløpsstatistikken gir også indirekte underlagsdata inn mot øvrige EU rapporteringer innen temaet avfall og klimautslipp.

Det blir samlet inn data årlig for alle eksisterende avløps- og slambehandlingsanlegg.

Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres inn på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet. Dette gjøres av den aktøren som står som ansvarlig enhet for det aktuelle anlegget. I 2014 og tidligere ble disse dataene hentet inn via KOSTRA, rapportert av kommunene.

For avløpsanlegg under 50 pe, såkalte kapittel 12 anlegg iht. Forurensningsforskriften, og kommunalt ledningsnett utgjør imidlertid KOSTRA fremdeles datakilden, og hver kommune rapporterer aggregerte kommunetall tall i skjema 26A.

Data for kommunale gebyrer og selvkost rapporteres av kommunen inn til KOSTRA i henholdsvis skjema 22 og 23.

Fysiske data: Fulltelling. Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet, mens avløpsanlegg mindre enn 50 pe blir rapportert aggregert per kommune gjennom KOSTRA skjema 26A.

Økonomiske data: Fulltelling. Alle kommuner skal rapportere årlig til KOSTRA.

Alle kommuner har siden 2001 rapportert kommune regnskapet elektronisk gjennom KOSTRA, og kontoplanen gjorde det mulig å benytte regnskapsdata som hovedkilde til statistikk over økonomi i kommunal avløpssektor.

Ved å hente ut data direkte fra kommuneregnskapet, vil man med ulike former for organisering av virksomheten ikke finne alle aktuelle data i kommuneregnskapet. Derfor er data for kostnadsdekning fra og med rapporteringsåret 2006 rapportert i KOSTRA skjema 23 (Kostnadsdekning i vann, avløps- og avfallssektoren). Data skal være avgrenset etter retningslinjene for beregning av selvkost (H-2465).

Oppsummert i forhold til kildebruk over tid:

Skjema 2002-2006 2007-2014 2015 =>
Kommunale gebyrer KOSTRA Skjema 22
Selvkost KOSTRA Skjema 23
Små avløpsanlegg og kommunalt ledningsnett KOSTRA Skjema 21B KOSTRA Skjema 26A
Avløpsanlegg kapittel 13 anlegg iht. forurensningsforskriften KOSTRA Skjema 21B KOSTRA Skjema 26B1 Avløpsrapportering til Miljødirektoratet (Altinn)
Avløpsanlegg kapittel 14 anlegg iht. forurensningsforskriften KOSTRA Skjema 26B2
Ledningsnett kapittel 14 anlegg KOSTRA Skjema 26D
Slambehandlingsanlegg KOSTRA Skjema 26C Slamrapportering til Miljødirektoratet (Altinn)

Data rapporteres elektronisk til SSB og Miljødirektoratet. Rapportering skjer en gang i året, og frist for rapportering er 15. februar (SSB/KOSTRA) og 30. februar (Miljødirektoratet).

Data kvalitetssjekkes før innsending ved hjelp av innebygde kontroller i skjemaet. Data kontrolleres også ved mottak, dels automatisk og dels manuelt.

I KOSTRA så har kommunene frist til den 15. april for å sende oppretta data etter publiseringa 15. mars. Revisjon skjer også påfølgende i regi av SSB. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er under konstant utvikling, og elektroniske revisjonsapplikasjoner er i bruk.

Alle metoder som ligger til grunn for avløpsstatistikken er omtalt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering.

Det henvises derfor til denne publikasjonen for informasjon om metodiske forutsetninger, databehandling, beregninger og faktorer. Dette gjelder spesielt beregninger av utslipp som er bygd på en del teoretiske forutsetninger.

Beregninger av tall for landet, fylker og KOSTRA grupper (estimater)

Det er hvert år flere tilfeller av manglende innrapportering, og dette viser seg i form av manglende tall for den enkelte kommune i statistikken.

Når det gjelder tall som er rapportert inn på anleggsnivå så foretar SSB korrigeringer for å ta høyde for slike mangler i tallene som publiseres for landet, fylker og KOSTRA kommune grupper. Normalt innebærer det en direkte imputering av tall rapportert tidligere for de aktuelle anleggene.

Tilsvarende vil også tall rapportert fra kommunene i KOSTRA blir imputert med tidligere rapporterte tall, men disse, i motsetning til tall på anleggsnivå, vises i publiserte tall, men kun brukes internt hos SSB for å beregne på lands-, fylkes- og KOSTRA gruppe nivå. Så dersom kommunen rapportert blankt, vil også publiserte tall for den aktuelle kommunen bli blankt på ssb.no.

Det er også noe av grunnen at man ikke alltid uten videre kan summere opp alle kommunetallene, og forvente at summen skal bli likt med landstallet slik det er publisert i statistikken (men normalt vil det bli noe lavere, avhengig av antall kommuner som mangler).

Hensikten med en slik korrigering er naturligvis å bøte på manglende rapportering og skape mest mulig robuste og sikre estimater på statistikk på aggregert nivå (landet, fylker og KOSTRA grupper).

Beregning av belastning (KOSTRA)

Siden relativt mange avløpsanlegg ikke gjennomfører direkte målinger av belastning og utslippsmengder, benytter man også standardfaktorer i beregningene av total belastning for fosfor.

For kommunale avløpsanleggene (50 pe eller mer) blir følgende metode benyttet (i prioritert rekkefølge):

1. Dersom anlegget har rapportert utslippsmengde i kilogram per år blir disse opplysningene benyttet direkte.

2. Dersom anlegget ikke har rapportert utslipp, men har rapportert utløpskonsentrasjoner og gjennomsnittlig vannmengde gjennom anlegget i rapporteringsåret, blir utslippsmengden beregnet i kilo per år ved følgende formel:

(konsentrasjon (mg/l) x gjennomsnittlig vannmengde (m3/døgn) x 365) / 1000

3. Dersom det ikke finnes målinger eller analysedata, blir belastningen beregnet ved å multiplisere antall personer tilknyttet avløpsanlegget og en teoretisk standard faktor for gjennomsnittlig belastning per person (1.6 gram fosfor per person per dag):

personer tilknyttet avløpsanlegget x 1.8 (g P /dag x person) x 365 / 1000

NB! I de "gamle" tidsseriene i KOSTRA fra 2015 og tidligere ble det benyttet 1.6 g P/dag x person som faktor i stedet for 1.8 som nevnt ovenfor, så her er det et "lite tidsbrudd".

Ikke relevant

Ikke relevant

Sammenligning over tid og sted kan være "forstyrret" av ulike grunner. En oversikt over endringer som er foretatt i tidsseriene opp igjennom årene er gitt i kapittel 2.10 - Sammenlignbarhet og sammenheng - i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering.

Dersom det er tilbakeberegnet tall i statistikken i etterkant av opprinnelig og første publisering, så vil siste og gjeldende versjon av de tilbakeberegnede tallene til en hver til ligge i Statistikkbanken.

Spesifikt for KOSTRA statistikken:

Nøkkeltall for landet og regioner (fylker og KOSRA grupper) er for årgangene fram til 2007 gjennomsnitt beregninger basert på rapporterte tall, mens 2008 og senere utgjør statistisk beregnede estimater som i større grad tar hensyn til manglende rapportering i datagrunnlaget.

Sammenligning over tid vil være redusert ved at flere anlegg som har eksistert en tid først har blitt lagt inn i databasen i ettertid ("forsinket rapportering"). Statistikken tilbakeberegnes ikke umiddelbart bare fordi ny og oppdatert informasjon blir tilgjengelig. Dette gjelder i første rekke mindre anlegg.

Rapportering av disponering av avløpsslam har vært gjennomført på dels ulike måter etter at KOSTRA overtok som rapporteringskanal. For 2004 ble disponering forsøkt rapportert på kommunenivå, men for 2005 rapporteringa ble det gått tilbake til rapportering per behandlingsanlegg.

Som nevnt under kapittelet "Datainnsamling, editering og beregninger" er der en liten justering i metode i forhold til beregninger av belastning for fosfor (TOT-P), da man i tilfeller hvor avløpsanlegget ikke har analysetaking av utslippet eller det ikke er rapportert, så bruker man en spesifikk og teoretisk utslippsfaktor på 1.8. gram TOT-P per person og dag. Denne ble faktoren lå imidlertid på 1.6 gram for årgangene 2015 og tidligere, så her ligger det inne et lite tidsbrudd for de aktuelle grunnlags- og nøkkeltallene.

Se kapittel 2.9 - feilkilder og usikkerhet - i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering

Se kapittel 2.3 - editering av data - i rapporten Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering

I utgangspunktet står SSB for kvalitetssikring og revisjon av skjemadata som er rapportert direkte til KOSTRA, mens de data som kommer som eksterne kilder fra Miljødirektoratet skal i utgangspunktet revideres av Miljødirektoratet, eventuelt i samarbeid med Statsforvalteren.

Faktasider

Kontakt