De foreløpige tallene fra statistikken Utslipp til luft viser en reduksjon på 1,6 millioner tonn  CO₂ tilsvarer effekten en gitt mengde CO₂ har på den globale oppvarminga over en gitt periode. De øvrige drivhusgassene har ulikt oppvarmingspotensial (GWP-verdi) enn CO₂, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO₂-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. sammenliknet med 2023, og trenden fra 2018 med gradvis nedgang i klimagassutslipp, fortsetter.

– Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak mer elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, flere elbiler og noe driftsstans i industrien. I tillegg ser vi mer grønn energi innen sjøfart og fiske, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.

Sammenlignet med 1990 har det vært en nedgang på 12,4 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (regjeringen.no). Regjeringen har uttrykt at den ønsker å oppfylle målet i samarbeid med EU. Dette åpner for å kjøpe kvoter fra EU-land. 

Figur 1. Endring i utslipp etter kilde, 2023-2024. 1000 tonn CO₂-ekvivalenter

¹Inkluderer også jernbane, fiske, fritidsbåter, snøscooter, traktorer og andre motorredskaper ²Omfatter bl.a. avfallsdeponigass, slitasje fra veier, dekk og bremser og jernbaneledninger, bruk av produkter med fluorgasser og løsemidler

Mer elektrifisering på sokkelen 

Den største kilden til klimagassutslipp i Norge er olje- og gassutvinning med en fjerdedel av utslippene. Totalproduksjonen i 2024 var den høyeste siden 2009, og et rekordår for norsk gassproduksjon på grunn av økt eksport til Europa. Likevel gikk utslippene ned med 4,6 prosent sammenlignet med 2023. 

– Lavere utslipp på sokkelen skyldes blant annet at installasjoner som ble elektrifisert i 2023, ga full effekt i 2024, sier Bothner. 

Noe av dette kan forklares med bruk av havvind som energikilde. Til tross for nedgang de siste årene var klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning 33,6 prosent høyere i 2024 enn i 1990. Men produksjonen i 2024 var til gjengjeld nesten dobbelt så stor. 

Stadig flere elbiler 

Klimagassutslippene fra veitrafikk gikk ned med 6,1 prosent i 2024, og nærmer seg samme utslippsnivå som i 1990. Årsaken var lavere forbruk av drivstoff, og at antall elektriske kjøretøy fortsatte å øke. I 2024 utgjorde elbiler 27 prosent av personbilparken.

Nedgang også for sjøfart 

Luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner hadde en nedgang i klimagassutslipp på nesten 2,7 prosent fra 2023. 

– Dette skyldes i hovedsak mindre bruk av marine gassoljer og et nytt krav om innblanding av biodrivstoff innen sjøfart som kom høsten 2023, sier Bothner. 

Sammenliknet med 1990 har luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner hatt en økning i klimagassutslipp på hele 40 prosent. 

Driftsstans ga nedgang i industriutslipp 

Klimagassutslippene fra industri og bergverk ble redusert med 2,1 prosent sammenliknet med 2023. Mye av nedgangen skyldes anlegg som hadde driftsstans (miljodirektoratet.no) i hele eller deler av 2024. I tillegg var det en overgang til mer elektrisitet og bioenergi som førte til mindre bruk av petroleumsprodukter og fossil gass. 

Figur 2. Utslipp til luft etter kilde, 2024. Millioner tonn CO₂-ekvivalenter

¹Inkluderer også jernbane, fiske, fritidsbåter, snøscooter, traktorer og andre motorredskaper ²Omfatter blant annet avfallsdeponigass, slitasje fra veier, dekk og bremser og jernbaneledninger, og bruk av produkter med fluorgasser og løsemidler

Modellen for utslippsberegningen fra veitrafikk har kvalitetsgjennomgang i forbindelse med ny versjon av modellen Handbook of emission factors for road transport (HBEFA versjon 5.1). Utslippsfaktorer og datagrunnlag i modellen oppdateres til publisering av endelige tall i november 2025. Dette vil påvirke hele tidsserien 1990-2024.