Forurensning og klima
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?
Et typisk trekk ved observerte temperaturserier over de siste 200 årene er at de gjennomgående viser lange sykler og en økende trend.
- Regulering av utslipp: priser, kvoter og hybrider med endogent teknologivalg
Denne artikkelen undersøker hvilke typer teknologi ulike typer markedsbasert regulering av utslipp gir insentiver til å investere i.
- Endring av GWP-verdier
Fra og med publiseringen av foreløpige tall for 2022 benyttes oppdaterte GWP-verdier i beregningen av utslipp av klimagasser. Det har sammenheng med at Norge fra 2023 gjør sine beregninger av utslippsregnskapet etter retningslinjene i Parisavtalen.
- Liten nedgang i utslipp av klimagasser i 2022
Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer en nedgang på 0,5 prosent fra året før.
- Kommunale avløp 2021. Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering
Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.
- Samferdsel og naturpåvirkning
Transportårer kan føre til fragmentering av dyrs leveområder og danne barrierer for dyrelivet. I Norge har vi 177 mil veg med så høy trafikkbelastning at de regnes som tilnærmet umulige å krysse for de fleste dyrearter.
- Mindre utslipp per transportarbeid
Utslippet per transportarbeid ble redusert i 2021, men var fortsatt på høyere nivå enn før koronapandemien for de fleste transportformene. Jernbanetransport har minst utslipp per passasjer- og tonnkilometer.
- Klimagassutslippene gikk ned 0,7 prosent i 2021
Endelige tall viser at utslipp av klimagasser i Norge var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Det er en nedgang på 0,7 prosent fra 2020, og er 4,7 prosent lavere enn i 1990.
- Kostnadsanslag og prognoser for valutakurser. Impact case forskning
Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.
- Klimagassutslippene gikk ned 0,3 prosent i 2021
Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge var på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 0,3 prosent fra året før.
- Policies for electrification of the car fleet in the short and long run – subsidizing electric vehicles or subsidizing charging stations?
Reduksjoner i klimagassutslipp kan gjennomføres ved tiltak som har innvirkning på dagens utslipp, men ingen varig effekt, og ved langvarige infrastrukturinvesteringer.
- Kommunale avløp 2020. Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering
Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.
- Mer utslipp for hver kilometer reist
Smitteverntiltak for å håndtere koronapandemien har ført til en nedgang i antall reiser med busser, tog og fly. Samtidig har deler av reisetilbudet vært opprettholdt gjennom subsidier. Det resulterte i at utslippet per passasjerkilometer økte. Utslippet per tonnkilometer ble ikke påvirket i like stor grad.
- Transport bidrar i miljøavtaler
Reduserte utslipp innen transport bidro til at Norge klarte å nå flere av målene i henhold til Gøteborg-protokollen. Innen transport er det særlig veitrafikk og innenriks sjøfart som bidrar til luftforurensing.
- Prisvekst på kollektivtransport
Prisene har steget mer enn generell prisvekst for all kollektivtransport. Det har vært klart høyest prisvekst for passasjertransport på vei og vann, men også for passasjertransport på skinner og flytransport har det vært betydelig prisvekst. Sammenliknet med resten av Skandinavia og eurosonen har prisveksten vært høyest i Norge, for all kollektivtransport.
- 64 prosent av mjølkekyrne i lausdriftsfjøs
I 2020 var 64 prosent av dyreplassane for mjølkeku i lausdriftsfjøs og 35 prosent i båsfjøs. Gjennomsnittleg tal dyreplassar var respektive 42 og 19 i dei to fjøstypane. 55 prosent av dyreplassane var i fjøs med mjølkerobot.
- Transportutslipp påvirkes av korona, elbiler og biodrivstoff
Klimagassutslipp fra transport stod for nesten en tredel av utslippene i Norge i 2020. Koronapandemien, kjøring med elbiler og innblanding av biodrivstoff reduserer utslippet.
- Klimaeffekt av poster på statsbudsjettet
Klimalovens §6 lovfester at budsjettproposisjonen for hvert års statsbudsjett skal redegjøre for klimaeffekten av framlagt budsjett.
- Små endringer fra foreløpige utslippstall
Endelige tall for 2020 viser 3,5 prosent nedgang i klimagassutslippene fra 2019. Det samlede utslippet på 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter er nærmest uendret fra foreløpige tall publisert i juni.
- Vatn- og grunnforureining frå samferdsel
Bruken av forureinande kjemikaliar til avising av fly gjekk ned med 58 prosent i koronaåret 2020 samanlikna med 2019. Det har vert noko auke i bruken av plantevernmiddel langs jernbaner i 2020, medan bruken av plantevernmiddel ved veg har gått betrakteleg ned. Kjemikaliane blir brukt for å gjere samferdsel i Norge trygt, men desse fører også til forureining i naturen.
- Green technology policies versus carbon pricing
Teknologipolitikk er den mest utbredte formen for klimapolitikk og blir ofte foretrukket fremfor tilsynelatende effektive karbonpriser.
- Personbilbestandens utvikling og regionale fordeling
Tallene det siste tiåret viser en stor vekst i antall registrerte personbiler for Oslo fylke sammenlignet med resten av landet. Dette resultatet kan langt på vei forklares av at leasede biler landet rundt er registrert med eier i hovedstaden.
- Endogenous preferences and environmental policy
Preferansene og vanene som bestemmer dagens handlinger er i mange tilfeller avhengige av tidligere valg.
- Halve godstransporten på veg
Godstransport i EU-landa auka med 40 prosent frå 1995 til 2018 målt i tonnkilometer. I heile perioden utgjorde lastebilar rundt halvparten av godstransporten.
- Kostnadene ved norsk klimapolitikk
Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.
- Fra fossil til fornybar energibruk i transport
I nasjonal transportplan er det en målsetning at alle nye personbiler, lette varebiler og bybusser skal være nullutslippskjøretøy fra 2025, det vil si enten bruke elektrisitet eller hydrogen. Bybussene kan også bruke biogass. Det er også ambisiøse mål for nye langdistansebusser og lastebiler fra 2030, om at henholdsvis 75 og 50 prosent av disse er nullutslippskjøretøy. Men for bare 15 år siden var nesten all transport basert på fossile brensel.
- Brannfare i norske kystlyngheier
Uskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.
- Fire hazard in Norwegian coastal heathlands
Unmanaged and overgrown coastal heathlands pose a great fire hazard. This is due to the combination of old, dead heather and the growth of spruce and juniper, which are highly flammable and burn explosively.
- Klimagassutslippene revideres noe ned
Det er oppdaget en feil i beregningene av norske klimagassutslipp. Tallene er revidert tilbake til 1990. Klimagassutslippene for 2020 er justert fra 50 til 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
- Nedgang i klimagassutslippene i pandemiåret 2020
Foreløpige tall viser at klimagassutslippene sank med 3,2 prosent i 2020 sammenlignet med 2019. Dette skyldes blant annet driftsstans i olje- og gassutvinning, samt nedgang i bil- og flytrafikken.
- Klimagassutslippene i 2019 er revidert opp 2,7 prosent
Grunnet reviderte forbrukstall for petroleumsprodukter i perioden 2012-2019 har tidligere publiserte utslippstall vært for lave innen fiske, kyst- og veitrafikk. Trenden for klimagassutslippene er fremdeles nedadgående, men på et litt høyere nivå.
- Små endringar i mengd gjødsel brukt i jordbruket
I 2020 var til saman 155 600 tonn nitrogen og 20 700 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 0,7 prosent for nitrogen og uendra mengd for fosfor. Kalium i mineralgjødsel minka òg med 0,7 prosent.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet forurensning og klima.
