Husholdningenes nettofinansinvesteringer summert over de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal 2021 var på 50 milliarder kroner. Gjeldsopptaket var på 201 milliarder kroner, mens nettoinvesteringer i finansielle fordringer var på 251 milliarder kroner.
Fortsatt store plasseringer i bankinnskudd
Husholdningene plasserte 87 milliarder kroner i bankinnskudd i løpet av de siste fire kvartalene summert frem til 2. kvartal 2021. Sammenlignet med samme periode frem til 2. kvartal 2020 er summen av transaksjonene lavere, men fortsatt er nivået høyere enn det var før pandemien. Transaksjonene i bankinnskudd var spesielt høye i 1. og 2. kvartal 2020.
Husholdningene nettokjøpte noterte aksjer for 15 milliarder kroner i den siste firekvartalsperioden frem til 2. kvartal 2021. Samtidig nettokjøpte de verdipapirfondsandeler for 28 milliarder kroner. Transaksjonene i forsikringstekniske reserver var i perioden på hele 106 milliarder kroner. Det er imidlertid større usikkerhet enn vanlig knyttet til den anslåtte økningen i de forsikringstekniske reservene.
Gjeldsopptaket er igjen over 200 milliarder kroner
Ved utgangen av 2. kvartal 2021 var husholdningenes totale gjeldsopptak summert over de fire siste kvartalene 201 milliarder kroner. Firekvartalssummen av transaksjonene i langsiktig lånegjeld, som for det meste består av lån med pant i fast eiendom, passerte da for første gang 200 milliarder kroner.
Det er opptaket av langsiktige lån som driver gjeldsutviklingen, med 204 milliarder kroner i løpet av perioden. Firekvartalssummen av transaksjonene i langsiktig lånegjeld falt til 166 milliarder kroner i 2. kvartal 2020, men etter det har opptaket av langsiktige lån vært økende. Låneopptaket i 2. kvartal 2021 var spesielt kraftig med 71 milliarder kroner.
Summert over de siste fire kvartalene frem til 2. kvartal 2021 var opptaket av kortsiktige lån -5 milliarder kroner. Husholdningene har fra starten av pandemien i 1. kvartal 2020 og frem til 1. kvartal 2021 betalt ned på den kortsiktige lånegjelda. Opptaket av kortsiktig lånegjeld i 2. kvartal 2021 var svært lavt.
Gjeldsraten øker, men fordringsraten øker mer
Husholdningenes Gjeld i prosent av disponibel inntekt og korreksjon for sparing i pensjonsfond.økte i 2. kvartal 2021. Den sesongkorrigerte gjeldsraten økte med 1,0 prosentpoeng til 238,1 prosent av disponibel inntekt. Økningen forklares av gjeldsveksten som tok seg opp fra 4,6 prosent i 1. kvartal til 5,0 prosent i 2. kvartal 2021. Gjeldsveksten er nå på samme nivå som i 1. kvartal 2020 før effekten av pandemien slo inn i gjeldstallene.
Til tross for en høy vekst i gjeldsraten økte den sesongjusterte Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt og korreksjon for sparing i pensjonsfond. med 2,3 prosentpoeng til 90,7 prosent av disponibel inntekt i 2. kvartal 2021. Dette reflekterer at Fordringer i prosent av disponibel inntekt og korreksjon for sparing i pensjonsfond. til husholdningene også økte, med 3,2 prosentpoeng til 328,8 prosent av disponibel inntekt. Utviklingen i fordringsraten påvirkes både av de store finansinvesteringene, men også av en svært positiv verdiutvikling i verdipapirmarkedene.
Revisjoner siden forrige publisering
Ny vurdering av sektortilhørigheten til en del nominéekonti har ført til flytting av verdipapirfondsandeler fra øvrige finansielle foretak til husholdningene. Husholdningenes beholdninger av verdipapirfondsandeler er revidert opp fra og med 2. kvartal 2013 til og med 1. kvartal 2021. Oppjusteringen av beholdningen pr utgangen av 1. kvartal 2021 er på 39 milliarder kroner og 36 milliarder kroner pr utgangen av 2020. Transaksjonene er oppjustert med 1,4 milliarder kroner i 1. kvartal 2021 og 2,9 milliarder kroner i 2020. Beholdningene og transaksjonene til øvrige finansielle foretak er tilsvarende nedjustert.
I beregningen av forsikringstekniske reserver er årsregnskaper fra forsikringsselskaper og pensjonskasser for 2020 tatt inn. Dette har ført til revisjoner i husholdningenes beholdninger og transaksjoner i 2020. Transaksjoner i reservene i livsforsikring og pensjonskasser er nedjustert med 8 milliarder kroner, mens reserver i skadeforsikring er oppjustert med 0,5 milliarder kroner. Størst endring er det for reserver i kollektive ordninger med -12,5 milliarder kroner. En rekke hendelser i året 2020 gjør at det er større usikkerhet i estimatene av transaksjonene i reservene enn det pleier å være.
