På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl 17:00 til 21:00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Opparbeidede pensjonsrettigheter er tre ganger større enn BNP

Publisert:

Husholdningene i Norge hadde ved utgangen av 2015 opparbeidet seg pensjonsrettigheter til en beregnet verdi på drøyt 9 300 milliarder kroner.

Det totale beløpet for de opparbeidede pensjonsrettighetene framkommer ved å beregne nåverdien av framtidig utbetaling av pensjon til alle som hadde opptjent rettigheter i folketrygden og norske private og offentlige tjenestepensjonsordninger i 2015.

For å gi et inntrykk av størrelsesorden på denne verdien er pensjonsrettighetene sammenlignet med Statens pensjonsfond utland (SPU), bruttonasjonalproduktet (BNP)  og statens totale utgifter. SPU var på samme tidspunkt verdsatt til 7 500 milliarder kroner, mens BNP, dvs. den merverdien som skapes gjennom norsk produksjonsvirksomhet, er beregnet til 3 100 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarte om lag en tredjedel av samlede opptjente pensjonsrettigheter ved utgangen av året. Statens totale utgifter var i 2015 på 1 200 milliarder kroner. Pensjonsrettighetene utgjør altså nesten åtte statsbudsjetter.

Figur 1. Statens totale utgifter, BNP, Statens pensjonsfond utland og pensjonsrettigheter. 2015

Milliarder kroner
Statens totale utgifter 1200
BNP 3500
Statens pensjonsfond utland 7500
Pensjonsrettigheter 9500

Av den totale nåverdien av de opptjente pensjonsrettighetene utgjorde ordninger i folketrygden nesten 7 500 milliarder kroner, mens resten omfattet rettigheter i offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Individuell livs- og pensjonsforsikring er holdt utenfor ettersom disse kontraktene ikke betraktes som pensjonsordninger i nasjonalregnskapet (NR).

Nytt EU-prosjekt

Tallene er resultatet av et prosjekt i Statistisk sentralbyrå, delvis finansiert av EUs statistikkbyrå Eurostat, for leveranse av statistikk om pensjonsforpliktelser overfor husholdningene. Målet er å synliggjøre verdien av slike forpliktelser i alle europeiske land og øke sammenlignbarheten av disse mellom land og regioner i og utenfor EU/EØS-området.

Årlig publisering

Noe av bakgrunnen er bekymring for økende finansieringsbyrde i samband med aldrende befolkning. Det kan her henvises til EUs «Ageing Working Group» (AWG), der også spørsmålet om bærekraft i pensjonssystemene belyses.

For Norge er det foreløpig beregnet tall for 2015, og det tas framover sikte på årlig publisering av opparbeidede pensjonsrettigheter i en egen tilleggstabell til nasjonalregnskapet. Verdien av opptjente pensjonsrettigheter skal i henhold til internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap vises som del av husholdningenes finansielle formue.

I de nyeste retningslinjene er det innført en vesentlig endring fra tidligere ved at også pensjonsrettighetene i offentlige såkalte ikke-fonderte ordninger tas med som del av formuen. At en pensjonsordning er ikke-fondert betyr at det ikke er bygd opp et finansielt fond som grunnlag for pensjonsutbetalingene, men at disse finansieres av løpende inntekter. For Norges del betyr det at pensjonsrettighetene i folketrygden og Statens pensjonskasse må anslås. Opptjente rettigheter i offentlige ikke-fonderte pensjonsordninger betraktes imidlertid ikke som gjeld i nasjonalregnskapet, fordi disse rettighetene vurderes å være mindre forpliktende enn ordinær gjeld.

Les mer om prosjektet om pensjon i kapittel fem i Økonomisk utsyn 2017

Kontakt