Bygningsmassen

Oppdatert: 8. februar 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Antall bygninger i Norge
Antall bygninger i Norge
2023
4 308 490
Eksisterende bygningsmasse, etter bygningstype
Eksisterende bygningsmasse, etter bygningstype
201920232019 - 2023
I alt4 189 0554 308 490119 435
Boligbygg1 555 7441 592 33936 595
Andre bygg enn boligbygg2 633 3112 716 15182 840
Boligbygg
Enebolig1 171 2371 185 90114 664
Tomannsbolig168 868176 5217 653
Rekkehus, kjedehus og andre småhus169 662180 43410 772
Boligblokk40 71743 9833 266
Bygning for bofellesskap5 2605 500240
Andre bygg enn boligbygg
Fritidsbygg, boliggarasje mv.1 883 9771 961 62677 649
Av dette:
Hytter, sommerhus og lignende fritidsbygg434 809449 00914 200
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig32 86932 819-50
Industri- og lagerbygning110 770116 1245 354
Fiskeri- og landbruksbygning496 434493 185-3 249
Kontor- og forretningsbygning38 87438 8784
Samferdsels- og kommunikasjonsbygning12 01112 949938
Hotell- og restaurantbygning32 20033 098898
Undervisnings-, kultur- og forskningsbygning48 39749 269872
Helsebygning5 6775 644-33
Fengsels-, beredskapsbygning mv.4 9715 378407
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall bygninger i Norge fordelt på bygningstyper og fylker/kommuner. Statistikken er publisert siden 1997.

Bygning

Som hovedregel gjelder at frittstående bygningsenheter skal ha egne bygningsnummer. Sammenbygde enheter kan tildeles hvert sitt bygningsnummer når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre.

Rekkehus der hver boligenhet ligger på grunnen tildeles ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles et bygningsnummer for hver enhet. Derimot skal horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig og større boligbygg der boenhetene ligger over hverandre tildeles ett bygningsnummer for hele bygget.

Bygningstype

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen.

Navn: Bygningsmassen
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommunetall, fylkestall og nasjonalt nivå.

Årlig.

Situasjon per januar publiseres vanligvis i februar.

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over antall bygninger i Norge fordelt på bygningstyper og fylker/kommuner. Statistikken er publisert siden 1997.

Brukere av statistikken er blant annet kommunene, bygge- og anleggsbransjen og ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken over bygningsmassen gir en oversikt over antall bygninger i Norge, mens den registerbaserte boligstatistikken gir en oversikt over antall boliger registrert i disse bygningene. For eksempel vil antall eneboliger i statistikken over eksisterende bygningsmasse vise et annet antall enn i boligstatistikken. Dette skyldes at en enebolig kan være registrert med flere boenheter.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Bygg, bolig og eiendom, delområde Bygg og anlegg.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle hovedbygg (ikke på/tilbygg) som er igangsatt, eller tatt i bruk og som ikke er meldt revet, brent eller utgått på annen måte. Observasjonsenheten er bygning.

Statistikken over bygningsmassen er basert på bygningsdelen i Matrikkelen. Kommunal- og distriktsdepartementet eier registeret, mens Statens kartverk har det faglige og administrative ansvaret. Dette registeret inneholder alle bygninger i Norge etter at MABYGG-prosjektet er gjennomført.

Totaltelling.

Frem til og med 2005 fikk SSB tilsendt Excel-fil fra Statens kartverk som baserte seg på uttrekk fra GAB-registeret (nå kalt Matrikkelen). Fra og med 2006 bygger tallene på SSB sin egen statistiske versjon av Matrikkelen, register over grunneiendommer, adresser, bygninger og boliger (SSB-Matrikkelen).

Antallet bygninger fordelt på fylke og hovedgrupper av bygningstyper sammenlignes med året før. Ved store endringer fra året før kontaktes Statens kartverk eller kommunene for å få forklaring på endringene.

Nivåtall beregnet ved summering.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Flere kommuner foretar stadig opprydding i sine registre. Dette fører til at bygninger som året før ikke var klassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype året etter. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Fra og med 2007 har SSB valgt å inkludere tall over bygningstypene ´´Helårsbolig benyttet som fritidsbolig´´ og ´´Våningshus benyttet som fritidsbolig´´ i den fylkesfordelte tabellen over fritidsbygninger.

Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun bygningsmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.

Fra og med 01.01.2022 inkluderer bygningsmassen ferdigstilte bygg som er fritatt byggesaksbehandling, men som likevel er meldepliktige og registreres i Matrikkelen. Dette gjelder bygg med bygningsstatusene IP = "Tiltak unntatt fra byggesaksbehandling" og FS = "Fritatt for Søknadsplikt" (https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen).
Per 01.01.2022 er det registrert 21 281 bygg med "IP" eller "FS" i matrikkelen. Av disse er 92% garasjer/uthus/anneks til boliger eller fritidsboliger.

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Det kan blant annet forekomme at bygninger er feilklassifiserte, dvs. at en bygning har fått tildelt en annen bygningstype i registeret enn den skulle ha hatt. Statistikken kan også inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. I visse tilfeller er det tillatt å bygge uten søknad til kommunen, og disse byggene skal rapporteres inn i etterkant av ferdigstillelse. Dersom eier glemmer dette, blir ikke bygget registrert i matrikkelen.

Ikke relevant.

Kontakt