Bygningsmassen

Bygning : Som hovedregel gjelder at frittstående bygningsenheter skal ha egne bygningsnummer. Sammenbygde enheter kan tildeles hvert sitt bygningsnummer når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre.

Rekkehus der hver boligenhet ligger på grunnen tildeles ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles et bygningsnummer for hver enhet. Derimot skal horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig og større boligbygg der boenhetene ligger over hverandre tildeles ett bygningsnummer for hele bygget.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og kontorbygninger, er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen.

Navn: Bygningsmassen
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommunetall, fylkestall og nasjonalt nivå.

Årlig. Situasjon per januar publiseres vanligvis i februar.

Ingen.

Antall bygninger, fordelt på hver enkelt bygningstype og hver enkelt kommune, er til og med 2005 lagret i Excel-regneark for hvert år. Fra og med 2006 blir tekstfil med alle aktuelle bygninger langtidslagret på UNIX.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over antall bygninger i Norge fordelt på bygningstyper og fylker/kommuner. Statistikken er publisert siden 1997.

Brukere av statistikken er blant annet kommunene, bygge- og anleggsbransjen og ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenk til både likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

Statistikken over bygningsmassen gir en oversikt over antall bygninger i Norge, mens den registerbaserte boligstatistikken gir en oversikt over antall boliger registrert i disse bygningene. For eksempel vil antall eneboliger i statistikken over eksisterende bygningsmasse vise et annet antall enn i boligstatistikken. Dette skyldes at en enebolig kan være registrert med flere boenheter.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke aktuelt.

Statistikken omfatter alle hovedbygg (ikke på/tilbygg) større enn 15 m2 som er igangsatt, eller tatt i bruk og som ikke er meldt revet, brent eller utgått på annen måte. Observasjonsenheten er bygning.

Statistikken over bygningsmassen er basert på bygningsdelen i Matrikkelen. Miljøverndepartementet eier registeret, mens Statens kartverk har det faglige og administrative ansvaret. Dette registeret inneholder alle bygninger i Norge etter at MABYGG-prosjektet er gjennomført.

Totaltelling.

Frem til og med 2005 fikk SSB tilsendt Excel-fil fra Statens kartverk som baserte seg på uttrekk fra GAB-registeret (nå kalt Matrikkelen). Fra og med 2006 bygger tallene på SSB sin egen statistiske versjon av Matrikkelen, register over grunneiendommer, adresser, bygninger og boliger (SSB-Matrikkelen).

Antallet bygninger fordelt på fylke og hovedgrupper av bygningstyper sammenlignes med året før. Ved store endringer fra året før kontaktes Statens kartverk eller kommunene for å få forklaring på endringene.

Nivåtall beregnet ved summering.

Ikke aktuelt.

Ikke aktuelt.

Flere kommuner foretar stadig opprydding i sine registre. Dette fører til at bygninger som året før ikke var klassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype året etter. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Fra og med 2007 har SSB valgt å inkludere tall over bygningstypene ´´Helårsbolig benyttet som fritidsbolig´´ og ´´Våningshus benyttet som fritidsbolig´´ i den fylkesfordelte tabellen over fritidsbygninger.

Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun bygningsmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.

Fra og med 01.01.2022 inkluderer bygningsmassen ferdigstilte bygg som er fritatt byggesaksbehandling, men som likevel er meldepliktige og registreres i Matrikkelen. Dette gjelder bygg med bygningsstatusene IP = "Tiltak unntatt fra byggesaksbehandling" og FS = "Fritatt for Søknadsplikt" (https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen).
Per 01.01.2022 er det registrert 21 281 bygg med "IP" eller "FS" i matrikkelen. Av disse er 92% garasjer/uthus/anneks til boliger eller fritidsboliger.

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. De kommunene som ikke legger byggesaker "online" i Matrikkelen fyller ut et skjema som sendes til fylkeskartkontoret. Skjemaet kan i visse tilfeller være feil utfylt. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Det kan blant annet forekomme at bygninger er feilklassifiserte, dvs. at en bygning har fått tildelt en annen bygningstype i registeret enn den skulle ha hatt. Statistikken kan også inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Ikke aktuelt.