Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Vi bygger om

Publisert:

Noen bygger om garasjen til designbolig og noen kjøper en gammel kirke og gjør den om til drømmeboligen. Oftere gjøres det kanskje om til leiligheter i gamle kontorlokaler eller lagerbygninger. Det finnes mange muligheter når nye boliger blir til ved ombygging i eksisterende bygg.

Nye boliger kommer til ved nybygging eller ombygging i allerede eksisterende bygninger. For at det skal regnes som ombygging må det være større endringer som medfører at det etableres nye bruksenheter. Når en gammel bygning rives ned til grunnmuren og bygges opp igjen, regnes det som nybygg, mens det derimot regnes som ombygging når reisverket ikke rives ned. Så langt har tall for ombygging ikke vært med i statistikken for byggeareal. Tall for ombygging publiseres nå for første gang, med tall for 3. kvartal 2016 og med tidsserie tilbake til 2012. Endringer som følge av tilbygg, påbygg og underbygg er allerede med i byggearealstatistikken.

Rundt 2 000 boliger hvert år

Ombygging til nye boliger utgjør en viktig del av de nye boligene som kommer til hvert år. På landsbasis blir rundt 2 000 nye boliger bygget om fra eksisterende bygningsmasse årlig. I forhold til den totale boligproduksjonen utgjør dette omtrent 6 til 7 prosent årlig, når vi ser på perioden fra 2012 til 2016. Figur 1 viser antall nye boliger som kommer til ved henholdsvis ombygging og nybygging per år.

Figur 1. Nye boliger, ombygging og nybygging

2012 2013 2014 2015 2016 (3 første kvartaler)
Ombygging 2069 1831 1948 2411 1574
Nybygging 30189 30450 27250 31301 26195
 

Knapt ombygging i Finnmark

Det er relativt store regionale forskjeller i antall nye boliger som kommer til som følge av ombygging, noe vi kan se i figur 2. Hvis en ser på de ulike fylkene er det uten tvil i Oslo det er flest nye boliger som kommer til ved ombygging, med mellom 500 og 1 000 boliger per år. Deretter følger Sør-Trøndelag og Vestfold med et gjennomsnitt på cirka 150 årlig. På det laveste nivået finner vi Finnmark der det blir desidert færrest nye boliger etter ombygging per år, kun opp i mot 10 boliger totalt.

Figur 2. Nye boliger, ombygging

2012 2013 2014 2015 2016 (3 første kvartaler)
Finnmark 7 1 14 6 6
Troms 57 69 52 17 42
Nordland 49 64 70 110 49
Nord-Trøndelag 15 20 46 32 34
Sør-Trøndelag 79 136 177 235 137
Møre og Romsdal 55 76 79 80 38
Sogn og Fjordane 45 37 56 53 23
Hordaland 138 75 107 124 81
Rogaland 82 94 120 119 59
Vest-Agder 17 15 117 95 14
Aust-Agder 48 36 39 26 56
Telemark 34 36 63 99 42
Vestfold 71 126 160 215 163
Buskerud 36 67 63 74 78
Oppland 115 39 88 65 30
Hedmark 34 11 29 58 15
Oslo 962 632 471 794 542
Akershus 140 148 88 103 89
Østfold 85 149 109 106 76
 

Også når en ser på andelen nye boliger fra ombyggingsprosjekter, sammenlignet med totalt antall nye boliger, er det Oslo som troner på toppen i alle årene mellom 2012 og 2016. I hele perioden utgjør ombyggingsprosjektene mellom 15 og 25 prosent. I Vestfold utgjør antall nye boliger som følge av ombygginger omtrent 13 prosent av totalen de to siste årene. I Akershus og Finnmark finner vi den laveste andelen boliger fra ombygginger, rundt 2 prosent siste to år. Også i Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelag er andelen relativt liten. For de andre fylkene ligger andelen relativt nær landsgjennomsnittet på 6 til 7 prosent, dog med noen forskjeller fra år til år. Figur 3 viser ombygging som andel av totalt nye boliger per fylke og år.

Figur 3. Ombygging, prosent av totalt nye boliger

2012 2013 2014 2015 2016 (3 første kvartaler)
Finnmark 1.9 0.3 3.8 1.9 2.2
Troms 7.9 8.2 5.7 1.4 3.6
Nordland 5.6 7.5 5.7 8.9 4.9
Nord-Trøndelag 2.2 2.3 5.1 3.7 4.5
Sør-Trøndelag 2.6 5.6 6.2 6.9 6.1
Møre og Romsdal 3.4 4.1 5.6 5.7 4.2
Sogn og Fjordane 7.2 7 9.4 9.6 3.3
Hordaland 4.5 2.6 3.8 3.9 2.6
Rogaland 1.9 2.3 3.4 3.8 3
Vest-Agder 1.5 0.9 10.9 5.9 1.8
Aust-Agder 5.9 4.5 5.7 3 8.6
Telemark 4.1 6.8 7.9 15.3 7.7
Vestfold 6.2 9.2 9.5 12.7 13.5
Buskerud 2.4 4.9 4.9 4.1 4
Oppland 14.7 4.5 12.8 5.6 5.6
Hedmark 4.6 1.4 2.9 6.1 1.8
Oslo 20.3 14.7 21.4 25.4 13.4
Akershus 3.7 3.4 2.4 2.1 2.3
Østfold 5.7 9.6 7.8 6.6 6.1
 

Fra cellekontor til soverom

Det bygges om til flest nye boliger i eksisterende kontor- og forretningsbygg. I 2015 ble det bygd om til 741 boliger i slike bygninger, noe som utgjorde 31 prosent av ombyggingene det året. Deretter er det nye boliger ved ombygging av boligblokker og eneboliger det er mest av. Figur 4 viser ombygging til nye boliger pr. bygningstype for 2015. Denne fordelingen holder seg relativt stabil over hele perioden fra 2012 til 2016.

Figur 4. Ombygging, bygningstyper 2015

2015
Enebolig 17 % 417
Småhus 7 % 169
Boligblokk 18 % 428
Andre boligbygg 10 % 237
Industri og lagerbygning 5 % 129
Kontor- og forretningsbygning 31 % 741
Andre bygg 12 % 290
 

Har man lyst til å bygge om en kirke til drømmeboligen, er dette fortsatt relativt unikt, da det bare har blitt 5 nye boliger som følge av ombygging av kirke eller kapell i løpet av de siste fem årene. Da er det litt vanligere å bygge om garasje, uthus og anneks knyttet til bolig/fritidsbolig. 285 nye boliger har blitt til ved slik ombygging i løpet av den samme 5-årsperioden.

Ombygging er i stor grad et byfenomen

Høye boligpriser og mangel på tomter i sentrale områder bidrar til flere ombyggingsprosjekter i byer og mer tettbygde strøk enn ellers i landet. Som vi allerede har sett er Oslo på toppen i antall nye boliger på grunn av ombygginger. Figur 5 viser antall nye boliger som kommer til ved ombygging i de største bykommunene. I Trondheim ligger nivået på nye boliger som følge av ombygging på mellom 100 og150 per år de siste fire årene. I både Bergen og Stavanger har det i perioden 2012 til 2015 i gjennomsnitt blitt til 60 nye boliger etter ombygging årlig.

Figur 5. Nye boliger. Ombygging i bykommuner

Kommune 2012 2013 2014 2015 2016 (3 første kvartaler)
Oslo 962 632 471 794 542
Trondheim 44 100 139 169 97
Bergen 101 35 72 50 41
Stavanger 50 60 62 81 20
 

I Oslo er det en høyere andel av de nye boligene som kommer fra kontor- og forretningsbygg og blokker som er bygd om enn i landet som helhet, og desto lavere andel fra eneboliger. Figur 6 illustrerer dette for 2015, men bildet er noenlunde det samme også for de andre årene vi har tall for.

Figur 6. Ombygging. Bygningstyper i Oslo kommune. 2015

2015
Enebolig 4 % 35
Småhus 7 % 58
Boligblokk 32 % 250
Andre boligbygg 1 % 6
Industri og lagerbygning 4 % 32
Kontor- og forretningsbygning 43 % 345
Andre bygg 9 % 68

Kontakt