Døde

Navn: Døde
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Fylke, kommune og bydel.

Foreløpige tall ukentlig.

Endelige tall årlig.

Kvartalstall gjennom publisering av befolkning.

FN. Eurostat.

Fil på individ nivå som blir bearbeidet og langtidslagret.

Statistikken viser hvor mange som dør per uke, måned og kalenderår. Dødsrater, spedbarnsdødelighet og forventet levealder kan indikere den generelle helsetilstanden i befolkningen.

Statistisk sentralbyrå har landstall tilbake til 1735 og fylkestall fra omtrent 1950.

Offentlig forvaltning politikere, media, advokater, forsikringsbransjen og forskningsmiljøer innen demografi og levekår.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Dødsstatistikken går inn befolkningsregnskapet som en av komponentene til å forstå endringene i folkemengden.

Fra 1. januar 2000 er det i hovedsak benyttet samme definisjon i kvartalstallene i forhold til den endelige statistikken. Hovedforskjellen er at det i den endelige dødsstatistikken tidligere ble ventet to måneder før man tok uttaket av dødsmeldinger, mens i kvartalstallene ble det bare ventet i en måned. Fra 1. januar 2002 er ventetiden for uttak av dødsmeldinger en måned og den samme som ventetiden i kvartallstallene.

I april 2020 ble det startet produksjon av foreløpige tall for døde på ukentlig basis. Her avviker en fra vanlige etterslepsprinsipp for annen befolkningsstatistikk ved at en bruker hendelsesdato uansett når dødsmeldingen er registrert i Folkeregisteret. Dette gjør at en alltid vil ha et mindre avvik mellom årsummen av foreløpige tall og endelige årstall.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Statistikken omfatter bare personer som var registrert som bosatt i Norge da dødsfallet inntraff, uten hensyn til om dødsfallet fant sted i Norge eller i utlandet.

Statistikken for 1999 omfatter i all hovedsak dødsfall som faktisk skjedde i 1999. Dødsfall fra alle tidligere år er regnet med i 1999-tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars 1999 til og med 29. februar 2000, det vil si for sent til å bli med i 1998-statistikken eller tidligere årganger.

I perioden 1985-1998 omfattet statistikken dødsfall som faktisk hadde skjedd i året og i tillegg bare dødsfall fra det foregående året, som ble registrert for sent til å bli tatt med i statistikken.

Fra og med statistikken for 2002 er dette justert med en måned slik at dødsfall fra alle tidligere år er regnet med i 2002 tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars til og med 31. januar 2003, altså for sent til å bli med i 2001 statistikken eller tidligere år.

I foreløpige ukes- og månedstall er alle dødsfall plassert ut fra hendelsesdato.

Dødsfallstatistikken bygger på folkeregisteropplysninger som fra 23. oktober 2020 er basert på den den nye folkeregisterdatabasen FREG. Tallene fra 1995 og til forannevnte dato er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregister (DSP). Registeret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrer registeret, ble i 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder

Elektronisk melding om dødsfall fra legene til folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret kom i gang som en mulighet høsten 2019. I april 2020 ble prosedyrene for å ta i bruk den nye løsningen forenklet, og antall leger som koblet seg til systemet økte markant. Ved inngangen til 2021 ble omtrent halvparten av dødsfallene meldt elektronisk. Fra 1. januar 2022 blir det obligatorisk å melde dødsfall i Norge elektronisk.

Den nye rapporteringsløsningen har ført til at det for stadig flere dødsfall går bare noen få dager fra dødsfallet skjer til informasjonen har kommet inn i folkeregisteret, og deretter mottatt av brukerne av folkeregisterdata, deriblant SSB.

Meldinger om dødsfall i utlandet for personer bosatt i Norge, får folkeregisteret fra Utenriksdepartementet eller Sjøfartsdirektoratet.

Opplysninger om grunnkrets er hentet fra adressedelen i Matrikkelen som eies av Statens kartverk.

I tillegg til kontroller som blir utført i FREG utfører SSB kontroller for statistiske formål. For nærmere beskrivelse av kontroller som blir gjort, se avsnitt 3.7.3. i notatet:

Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000. Anne Sofie Brørs, Kirsten Dybendal, Aslaug Hurlen Foss og Trude Jakobsen, Notat 2000/24 Statistisk sentralbyrå. ISSN 0806-3745

Statistikken beregnes ved å telle opp antall døde etter kjønn, alder, sivilstand og statsborgerskap.

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tallet i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet, blir cellen avrundet eller prikket.

For foreløpige tall på kommune- eller fylkesnivå er det gitt unntak, slik at det også kan forekomme tall mindre enn tre.

I 1999 ble omfang av hvilke dødsfall som blir tatt med endret, dette førte til en økning av antall dødsfall på 0,3 prosent i forhold til den forrige definisjonen.

Beregningsmetoden for forventet levealder ble revidert i 1998. Forskjellen til den gamle beregningsmetoden er på et par hundredeler.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, editeringsfeil, feil i databehandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Registerfeil: Kvaliteten på dødsmeldingene er generelt svært god og det er svært lite forsinkelse i meldingsgangen for dødsfall som har skjedd i Norge. Melding om dødsfall i utlandet kommer i noen tilfeller svært forsinket, men omfanget er så lite at det i svært liten grad påvirker statistikken.