Det døde 43 803 personer i Norge i 2023. Det er over 2 000 færre enn året før, men samtidig 3 000 over nivået vi hadde i perioden 2015-2020, viser nye tall fra fra statistikken Døde.

Forventa levealder eller middellevetid er det antall år en nyfødt kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold (periodedødelighet). Forventa levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. Forventa gjenstående levetid beregnes for ulike alderstrinn. Se mer om beregningsmetode under Definisjoner i «Om statistikken» på www.ssb.no/dode] for nyfødte økte med 0,5 år for menn og 0,3 år for kvinner i 2023 sammenlignet med året før. Den er nå 81,4 år for menn og 84,6 år for kvinner, som er nesten helt på linje med 2019. Forventa levealder er et mer presist mål på dødelighetsforholdene enn antall døde, fordi det tar hensyn til alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen.

– Forventa levealder er nå tilbake på samme nivå som før pandemien, men det betyr at vi på sett og vis har «mista» den sedvanlige økningen vi har sett langt bakover i tid. Om vi noen gang vil hente inn den tapte levealdersøkningen er et åpent spørsmål, sier demograf Anders Sønstebø.

Figur 1. Forventa levealder ved fødselen for menn og kvinner 1950-2023
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Alder. Dataene varierer fra 69.91 til 84.89.
Highcharts.com
Figur 1. Forventa levealder ved fødselen for menn og kvinner 1950-2023
ÅrKvinnerMenn
195073,2169,91
195174,2270,75
195274,2871,03
195375,0271,23
195475,0571,34
195575,2871,56
195675,4771,46
195775,4871,36
195875,4871,36
195975,7471,36
196075,8371,32
196176,0271,17
196276,0270,96
196375,4770,79
196476,0571,26
196576,4971,07
196676,6971,42
196776,9571,33
196876,871,23
196976,6770,8
197077,3270,98
197177,3671,15
197277,5171,32
197377,6971,31
197477,9671,68
197578,0571,7
197678,1972
197778,6672,23
197878,6372,36
197978,8172,16
198079,1672,33
198179,2672,62
198279,5472,65
198379,5572,73
198479,6172,99
198579,472,59
198679,7472,87
198779,5572,75
198879,5773,05
198979,8573,34
199079,8173,44
199180,0974,01
199280,3474,16
199380,2574,24
199480,7974,88
199580,8274,8
199681,0775,37
199780,9775,45
199881,2875,54
199981,1375,62
200081,3875,96
200181,5376,21
200281,5276,45
200381,9377,04
200482,3377,5
200582,5277,72
200682,6678,12
200782,6678,24
200882,9578,31
200983,0578,6
201083,1578,85
201183,4579
201283,4179,42
201383,6179,65
201484,180,03
201584,1580,36
201684,1780,61
201784,2880,91
201884,4981
201984,6881,19
202084,8981,48
202184,7381,59
202284,3580,92
202384,6381,39

Eldrebølgen påvirker statistikken

At samla dødelighet regnes som lik i 2019 og 2023 kan virke underlig når antall døde har steget med over 3 000 personer. Årsaken er å finne hos de store etterkrigskullene som nå begynner å komme i en alder der det er betydelig større dødsrisiko. Det er dette vi er vant til at benevnes som eldrebølgen.

 – Sannsynligheten for at vi kommer tilbake til samme antall døde som før pandemien de nærmeste tiårene er derfor svært liten, selv hvis dødeligheten skulle fortsette nedover, sier Sønstebø.

Vanligste alder å dø, det vil si det årskullet som har flest dødsfall i løpet av et år, sier også noe om de demografiske endringene i befolkningen. I 2020 var det flest 89-åringer som døde for begge kjønn, mens dette i 2023 var flyttet helt ned til 78 år for den mannlige delen av befolkningen. Kvinnene lever generelt lenger, og her ser vi faktisk en økning opp til 92 år i 2023.

Figur 2. Antall døde etter kjønn og alder ved død. 2023
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Alder ved død.
Figuren har 1 Y akse som viser Antall døde. Dataene varierer fra 0 til 1517.
Highcharts.com
Figur 2. Antall døde etter kjønn og alder ved død. 2023
Alder ved dødBegge kjønnMennKvinner
01066145
117710
2734
3633
41073
5853
6532
7431
8844
9312
10330
11422
12972
13550
14541
151183
1618117
1718108
1826188
1926215
2017143
2130219
2225187
2328217
24312110
2529236
2631229
2729236
2826197
29372116
30402713
31503515
32473512
33412714
34432716
35522626
36543519
37463115
38614219
39594316
40614120
41774829
42774928
43694524
44724527
45844341
46926032
47925735
481076839
491126151
501207248
511408951
521578869
5319112269
5420812286
5521212092
5621412391
5723815088
58252144108
59306187119
60288159129
61315188127
62349212137
63390249141
64418247171
65484297187
66506294212
67586332254
68583343240
69649402247
70662373289
71756450306
72783466317
73919539380
741 016589427
751 115660455
761 272726546
771 306744562
781 365765600
791 368749619
801 274701573
811 348726622
821 302685617
831 403687716
841 502759743
851 468736732
861 517724793
871 472674798
881 462615847
891 483686797
901 485627858
911 458572886
921 421522899
931 293476817
941 068386682
95910279631
96810257553
97618195423
98454123331
9933574261
10024065175
10118038142
102971483
103621349
10429425
105+26422
Gjennomsnittsalder ved død: menn 76,94 år, kvinner 81,90 år (tallene for gjennomsnittsalder ved død ble rettet 30. august 2024).

Lav spedbarnsdødelighet

Første leveår er det desidert farligste før en nærmer seg 50-åra, men spedbarnsdødeligheten ligger likevel på et svært lavt nivå i Norge. Det er stabilt rundt 100 barn som dør før sin første bursdag, og mesteparten av disse tragediene skjer i løpet av den første måneden. I 2023 var det 2 dødsfall i første leveår per 1 000 levendefødte, omtrent det samme som i 2019.

– Det er interessant å se at spedbarnsdødeligheten var på sitt aller laveste i pandemiårene, sier Sønstebø.

Figur 3. Andelen døde under 1 år per 1 000 levendefødte, 1976-2023
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra 1.3 til 11.
Highcharts.com
Figur 3. Andelen døde under 1 år per 1 000 levendefødte, 1976-2023
ÅrGutterJenter
1976119,8
197710,67,7
19789,37,9
197910,17,4
198097,1
19818,56,5
19828,97,2
19838,87
19848,38,4
198510,26,7
19868,37,2
19879,17,6
198897,1
19898,76,9
19908,15,6
19916,65,7
19926,25,2
19935,74,4
19945,84,6
19954,93,1
19964,53,6
19974,33,6
19984,63,4
19994,43,3
20004,33,3
20014,33,5
20023,33,6
20033,73,1
20043,33,1
20053,32,9
20063,72,6
20073,22,9
20083,32,1
20093,72,4
20103,12,5
201131,7
20122,82,1
20132,32,7
20142,62,2
20152,62,1
20162,32
20172,32,3
20182,52,2
20192,41,7
20202,11,3
202121,7
20222,11,6
20232,31,8

Økt dødelighet under 40 år

I 2023 kan en se en gjennomgående tendens til økt dødelighet for aldersgruppene under 40 år, og ikke minst blant 30-åringene. Aller tydeligst var dette for gruppen 35-39 år, der det var en økning fra 58 per 100 000 i 2022 til 72 året etter. Dette er det høyeste nivået siden 2014. Det er også en økning for menn 40-44 år, mens det i alle høyere aldersklasser var tydelig nedgang i dødeligheten.

– Det er vanskelig å se noen god demografisk forklaring på dette fenomenet, men det handler om små tall som er ekstra utsatt for tilfeldigheter når en sammenligner dødsfall år for år, sier Sønstebø. SSB har ikke tilgang til dødsårsakene, og følgelig ikke grunnlag for å si noe om hva årsaken kan være.

To kurvediagram som viser hvordan henholdsvis antall døde og døde per 1 000 (av middelfolkemengden) for tidsperioden fra 1986 til siste tilgjengelige år.

Dødeligheten forteller noe om hyppigheten av dødsfall i befolkningen. Den kan regnes ut som antall dødsfall per 1 000 mennesker (av middelfolkemengden). En økning i antall døde kan forklares med at befolkningen både øker og blir eldre, så det er viktig å se på dødsrater i tillegg til de absolutte tallene.

Bruksanvisning:

Bruk filtrene for aldersgruppe og kjønn til å endre visning av diagrammet. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over de ulike linjene.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i statistikken Døde.

Tallgrunnlag:
Antall døde: Tallgrunnlaget ligger i Statistikkbank-tabell 10325.

Dødelighet: Tallgrunnlaget ligger i Statistikkbank-tabell 05381. (Merk at tallene er regnet om fra per 100 000 til per 1 000).

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.