Etter lovendringen i 2020, da det ble allment tillatt å ha mer enn ett statsborgerskap, har antallet overganger til norsk statsborgerskap økt betraktelig. 2024 er det første året etter lovendringen at antallet Innebærer å få statsborgerskap i et land der en ikke er født eller har hatt statsborgerskap før. går betydelig tilbake.
Vi ser samtidig at utviklingen ikke er lik i alle grupper. Nedgangen er spesielt stor blant syrere, som er den enkeltgruppen med flest overganger i de siste par årene.
Klar reduksjon siden foregående toppår
Som vi kan se fra figur 1, var begynnelsen av 2020-tallet en periode med en sterk økning i antall overganger til norsk statsborgerskap. Fra og med 2021, året etter lovendringen, lå antallet overganger på rundt eller noe i underkant av 40 000 hvert år. 2024 representerer første år siden 2021 der færre enn 30 000 fikk norsk statsborgerskapet i løpet av ett år.
Det er imidlertid viktig å huske at antallet som blir innvilget norsk statsborgerskap per år ikke bare er et resultat av hvor mange som søker statsborgerskap til enhver tid. Hvor mange som faktisk oppfyller kravene til å bli innvilget statsborgerskap, samt saksbehandlingstid i UDI, er forhold som også spiller en rolle.
Høye antall søknader har i de siste årene ført til lang ventetid. Per utgangen av april opplyser UDI (UDI.no) at de har om lag 16 000 ubehandlede søknader om norsk statsborgerskap. Man skal derfor være forsiktig med å lese variasjonene i antallet overganger fra år til år som å reflektere forskjeller i søkertall alene.
Flest fra europeiske land
Vi har sett en endring i sammensetningen av hvem som får norsk statsborgerskap etter at det å ha flere statsborgerskap ble allment tillatt i 2020. Blant annet har overganger blant statsborgere fra europeiske land økt. Også i 2024 hadde en stor del, 47 prosent, av personene som fikk norsk statsborgerskap, tidligere statsborgerskap fra et europeisk land. Dette var fire prosentpoeng flere enn året før.
Syrere utgjorde likevel den klart største enkeltgruppa blant de som fikk norsk statsborgerskap (se figur 2). Litt over 3 700 syrere fikk norsk statsborgerskap i 2024. Dette tilsvarte alene 14 prosent av alle overgangene i løpet av året. Polakker og svensker utgjorde henholdsvis den andre og tredje største gruppa, med henholdsvis 2 300 og 2 100 overganger.
Størst nedgang blant syriske statsborgere
Nedgangen i antall overganger fra året før henger sannsynligvis til dels sammen med det betraktelig lavere antallet naturaliseringer blant syrere (figur 2). 5 300 færre syrere fikk statsborgerskap i 2024 sammenlignet med i 2023. Dette utgjorde et fall på 59 prosent i antall overganger i denne gruppen.
Som vi kan se fra figur 3, var 2023 et år med særlig mange overganger til norsk statsborgerskap blant syrere. Dette gjenspeiler antagelig at det da var sju år siden flyktningestrømmen fra Syria og at mange hadde oppnådd minstekravet for botid for flyktninger (sju av de ti siste årene). At antallet nå går ned, kan reflektere at en del av de som ønsker norsk statsborgerskap alt hadde det i 2024.
Et utslag av dette ser vi muligens på Antallet årlige overganger til norsk statsborgerskap per 100 i en såkalt "risikopopulasjon", her definert som bosatte personer med utenlandsk statsborgerskap og seks års botid eller mer ved begynnelsen av statistikkåret (for 2024, 1.1. dette året). blant voksne syriske statsborgere i 2024 sammenlignet med foregående år. I 2024 var denne på 25, det vil si at det var 25 overganger per 100 syriske statsborgere som var 18 år eller eldre og som hadde minst seks års botid ved begynnelsen av året. Til sammenligning var de tilsvarende ratene betraktelig høyere i 2023 og 2022, henholdsvis 55 og 61.
Vi skal likevel være forsiktige med å uten videre tolke dette som et tegn på at færre syrere har søkt om norsk statsborgerskap. Det lavere antallet overganger og naturaliseringsraten blant syrere kan også som tidligere nevnt være et resultat av lengre saksbehandlingstid hos UDI, og at en del venter på at søknadene deres skal behandles.
