Flere innvandrere blant framtidens seniorer

Norge har de siste tiårene opplevd en betydelig aldring av befolkningen, med en økende andel personer over 55 år. Ved inngangen til 2000 var hver fjerde person i Norge 55 år eller eldre, mens andelen per 1. januar 2025 er økt til 31 prosent (se tabell 1). Denne utviklingen henger nært sammen med de store etterkrigskullene, samt økt levealder.

Parallelt spiller innvandring en stadig viktigere rolle i den demografiske utviklingen i Norge. Innvandring har hatt stor betydning for befolkningsveksten og vil i økende grad påvirke alderssammensetningen fremover. Som tabell 1 viser, er aldringen tydelig både blant innvandrere og resten av befolkningen.

Per 1. januar 2025 hadde Norge nær 5,6 millioner innbyggere. Samtidig har befolkningen blitt mer sammensatt. Det er nå 965 000 bosatte innvandrere i landet, som utgjør 17 prosent av befolkningen. Av disse er om lag 190 000 personer 55 år eller eldre, tilsvarende 20 prosent av innvandrerne. Til sammenligning var det i år 2000 rundt 38 000 innvandrere i denne aldersgruppen. Seniorer blant innvandrerne i 2025 har bakgrunn fra 208 ulike land og selvstyrte områder.

Selv om personer uten innvandrerbakgrunn fortsatt dominerer aldersgruppen 55 år og over, har antallet seniorer blant innvandrere økt markant de siste 25 årene. I 2000 utgjorde innvandrere kun 3 prosent av alle i denne aldersgruppen, mens andelen i 2025 er 11 prosent. Dette viser at aldringen i økende grad også omfatter innvandrere, noe som gjenspeiler en økende andel innvandrere med lang botid i Norge, og som nå når høyere alderstrinn.

Veksten i antall seniorer blant innvandrere kan forstås i lys av flere historiske innvandringsfaser. Etter andre verdenskrig kom noen få flyktninger til Norge, før arbeidsinnvandringen fra Europa og Asia økte betydelig på 1960- og 1970-tallet, særlig som følge av økonomisk vekst. Mange arbeidsinnvandrere, blant annet fra tidligere Jugoslavia, Tyrkia, Pakistan og Marokko, arbeidet i industri og serviceyrker og hadde ofte midlertidige planer om opphold. Innvandringsstoppen i 1975 førte til at familieinnvandring ble den dominerende formen for innvandring. Samtidig økte antallet flyktninger fra konfliktrammede områder som Vietnam, Chile, Iran og Sri Lanka, og senere fra Balkan, Irak, Somalia og Tsjetsjenia. EU-utvidelsene i 2004 og 2007 bidro til en ny bølge av arbeidsinnvandring, særlig fra Polen og de baltiske statene. De siste tiårene har innvandringen i større grad vært preget av flyktningstrømmer, først fra Syria og i de siste årene fra Ukraina.

Få blant de eldste

Befolkningspyramiden viser tydelige forskjeller i alderssammensetningen mellom innvandrere og befolkningen i alt (figur 1). Mens den totale befolkningen har en jevnere fordeling av aldersgrupper, er pyramiden for innvandrere tydelig bredere i midten. Det skyldes en høyere andel voksne i aldersgruppen 35–44 år blant innvandrere, samtidig som det er langt færre barn, eldre og særlig de eldste eldre. Dette gjenspeiler at innvandringen til Norge i hovedsak er et nyere fenomen. Hovedtyngden av innvandringen har skjedd etter 1970, og rekrutteringen skjer fortsatt i stor grad gjennom arbeidsinnvandring og flukt, med begrenset familieinnvandring av eldre.

Samtidig har det vært en betydelig økning i antallet innvandrere de siste årene, spesielt etter 2022 som følge av krigen i Ukraina. Mange av de ukrainske flyktningene er kvinner med barn, og dette har bidratt til en viss økning i antallet yngre barn blant innvandrere. Derimot har denne utviklingen hatt mindre betydning for andelen seniorer. Per 1. januar 2025 bodde det 79 600 innvandrere med ukrainsk bakgrunn i Norge. Omtrent én av fire ukrainske innvandrere var under myndighetsalder, mens kun 13 prosent var 55 år eller eldre. Bare 4 prosent tilhørte gruppen 67–79 år, og kun 1 prosent var 80 år eller eldre. Dette bekrefter at også blant nyankomne grupper er innvandringen i stor grad preget av yngre voksne og barn, ikke seniorer.

Tabell 2 viser hvordan seniorbefolkningen fordeler seg etter alder. Blant innvandrere i Norge er 13 prosent i alderen 55–66 år, 5 prosent er 67–79 år, og 1 prosent er 80 år eller eldre. Til sammen er 20 prosent av innvandrerne definert som seniorer. I befolkningen som helhet er andelene høyere i alle aldersgrupper: 15 prosent er 55–66 år, 12 prosent er 67–79 år, og 5 prosent er 80 år eller eldre. Totalt tilhører 31 prosent av hele befolkningen seniorgruppen.

Disse forskjellene illustrerer at det fremdeles er relativt få eldre og svært få av de eldste blant innvandrere i Norge. Dette skyldes blant annet at mange innvandrere kom til Norge som relativt unge voksne etter år 2000, og derfor ikke har rukket å bli gamle ennå. I årene framover vil andelen eldre innvandrere øke, noe som også vises i befolkningsframskrivingene senere i artikkelen.

Kjønnsforskjellene viser også ulike mønstre. I den totale befolkningen er kvinner i flertall blant seniorer, noe som i hovedsak skyldes kvinners lengre levealder. Blant innvandrere er det imidlertid fortsatt en liten overvekt av menn samlet sett, også blant seniorer.  I aldersgruppen 55–66 år som vi betegner som «yngre eldre» er det fortsatt litt flere menn enn kvinner i begge gruppene. Samtidig utgjør kvinner flertallet blant de eldste eldre i begge gruppene (tabell 3).

De største nasjonene blant de eldste innvandrerne  

Seniorer blant innvandrere i Norge har bakgrunn fra 208 ulike land, og deres innvandringshistorier er mangfoldige. De har kommet til Norge av ulike grunner: som flyktninger, arbeidsinnvandrere, studenter eller gjennom familieinnvandring. Gruppen består også av personer med ulik oppholdstid i Norge, noe som gjør dem til en sammensatt del av befolkningen. Nedenfor presenteres en oversikt over de 15 største landene blant de eldre innvandrere, med fokus på deres innvandringsmønstre og bakgrunn (se tabell 4).

Polen dominerer

Polske innvandrere utgjør den største enkeltgruppen blant seniorer i Norge, med rundt 16 800 personer per 1. januar 2025. Dette tilsvarer 15 prosent av alle polske innvandrere i landet. Blant seniorene er en betydelig majoritet yngre eldre, omtrent 8 av 10 er i aldersgruppen 55–66 år, mens kun rundt 2 prosent er blant de «eldste eldre».

Denne utviklingen gjenspeiler den historiske bakgrunnen for polsk innvandring, der arbeidsinnvandring har vært den viktigste drivkraften etter EU-utvidelsen i 2004. Mange polske innvandrere kom i årene etter, og flertallet har kommet som arbeidsinnvandrere. Innvandringsmønsteret har i stor grad vært preget av menn. 67 prosent av alle polske seniorer er menn. Blant arbeidsinnvandrerne er menn i klart flertall, med 86 prosent. Nesten 20 prosent av de polske seniorene er familieinnvandrere, hvor kvinner utgjør flertallet.

De fleste polske seniorene har en botid i Norge på under 20 år, noe som understreker at denne gruppen i stor grad består av relativt nyankomne. Bare litt over 20 prosent har bodd i landet i mer enn 20 år. En liten andel, anslagsvis tre prosent, er registrert med flyktningbakgrunn. De fleste av disse flyktningene ankom før Polen fikk demokratiske reformer i 1989, da det kommunistiske regimet falt.

Nabolandene i toppen blant de eldste

Sverige og Danmark er blant de mest sentrale opprinnelseslandene for eldre innvandrere i Norge. Det har vært en lang historie med migrasjon mellom landene. Siden 1954 har det vært et felles nordisk arbeidsmarked, noe som har gjort det enklere å flytte mellom landene og har bidratt til langvarig bosetting i Norge. Omtrent 8 av 10 svenske seniorer og 9 av 10 danske har vært bosatt i Norge i over 20 år.

Andelen seniorer fra Danmark er særlig høy. Nesten halvparten av alle med bakgrunn fra dette landet er i aldersgruppen 55 år og eldre. I absolutte tall utgjør dette rundt 8 700 personer av totalt 18 400 dansker i Norge. Blant svensker er andelen seniorer også betydelig, med omtrent 29 prosent, tilsvarende 10 700 personer av totalt 37 200 bosatte per 1. januar 2025.

Kjønnsfordelingen blant seniorene fra begge land er relativt jevne, med omtrent like mange kvinner som menn. Danske seniorer er blant de eldste: i denne gruppen er godt over halvparten 67 år eller eldre. Svenske seniorer er noe yngre; 44 prosent av dem er 67 år eller eldre.

Ukraina - en ny gruppe eldre, med høy andel kvinner

Krigen i Ukraina har ført til en kraftig økning i antallet ukrainske innvandrere i Norge, hvor denne nasjonaliteten nå utgjør den største flyktninggruppen, og den nest største innvandrergruppen i landet. Per 1. januar 2025 var det registrert 79 600 ukrainske innvandrere i Norge. Om lag 13 prosent av disse, rundt 10 500 personer, er seniorer.

Blant flyktningene som kom i 2022, var det klart flere kvinner enn menn, men kjønnsforskjellene har blitt mindre i årene etter. Likevel er kvinner fortsatt i flertall, særlig blant seniorene, hvor 7 av 10 er kvinner. Gruppen «eldste eldre» er liten, med under 400 personer, og har en tydelig overvekt av kvinner. De aller fleste ukrainske seniorene har bodd i Norge i under 5 år.

Tyskland og Storbritannia – lang botid og høy alder

Personer fra Tyskland og Storbritannia utgjør en betydelig del av seniorene blant innvandrere i Norge. De er henholdsvis den femte og sjuende største gruppen i alderen 55 år og eldre (se tabell 4).

Blant tyske innvandrere er hver tredje person 55 år eller eldre, noe som utgjør om lag 8 500 av totalt 27 400 per 1. januar 2025. Det er en svak overvekt av menn i denne gruppen. 6 av 10 tyske seniorer har bodd i Norge i mer enn 20 år, noe som tyder på at mange har etablert seg tidlig og blitt værende over tid.

Britiske innvandrere er i gjennomsnitt eldre enn de tyske. Nesten 40 prosent av britene i Norge er 55 år eller eldre, 6 600 av i alt 17 000 personer. I denne gruppen finner vi en særlig høy andel i de eldste aldersgruppene, over halvparten av de britiske seniorene er 67 år eller eldre, sammenlignet med 38 prosent blant de tyske seniorene.

Kjønnsbalansen blant britiske innvandrere skiller seg tydelig ut. 2 av 3 er menn, og dette gjenspeiles også blant seniorene. Kun i gruppen «eldste eldre» er kvinner i flertall. Britiske seniorer har gjennomgående lang botid – 8 av 10 har bodd i Norge i 20 år eller mer. I både den britiske og tyske gruppen er det få seniorer med kort botid, bare rundt 4 prosent har bodd i landet i mindre enn fem år.

Pakistan, fra pionerer til pensjonister

Seniorer med bakgrunn fra Pakistan utgjør den sjette største gruppen blant innvandrere i alderen 55 år og over, med nærmere 7 300 personer per 1. januar 2025. Rundt 30 prosent av alle pakistanske innvandrere i Norge er i denne aldersgruppen. De første kom på slutten av 1960-tallet, i en tid med økonomisk vekst og etterspørsel etter arbeidskraft innen service og industri (Østby, 2017). Etter innvandringsstoppen i 1975 ble familieinnvandring det dominerende mønsteret.

De fleste pakistanske seniorer har lang botid, nesten alle har bodd i Norge i over 20 år. Kjønnsfordelingen er jevn, med en svak overvekt av menn (52 prosent). Blant disse seniorene er 58 prosent i gruppen «yngre eldre», mens 38 prosent tilhører gruppen «eldre».

Fra krig til alderdom i Norge

Siden 1970-tallet har Norge tatt imot mange flyktninger og deres familiemedlemmer. Denne gruppen har vokst jevnt over tid, med stadig nye nasjonaliteter representert. Blant dem finner vi i dag mange eldre med bakgrunn fra Iran, Vietnam, Bosnia-Hercegovina, Irak og Sri Lanka.

Iranske seniorer utgjør den åttende største gruppen blant innvandrere over 55 år, med rundt 6 300 personer per 1. januar 2025. Innvandringen fra Iran kom i to hovedbølger: først mot slutten av 1980-tallet, og deretter tidlig på 2000-tallet. Den første bølgen var i stor grad et resultat av politiske innstramminger og begrenset ytringsfrihet i Iran. Omtrent 8 av 10 iranske seniorer har kommet som flyktninger, mens rundt 15 prosent er familieinnvandrere. Det er en klar overvekt av menn i gruppen, med 60 prosent.

Seniorer med vietnamesisk bakgrunn utgjør den tiende største innvandrergruppen i denne aldersgruppen, med 5 800 personer ved inngangen til 2025. Også her har 8 av 10 kommet som flyktninger, resten som familieinnvandrere. De første vietnamesiske flyktningene kom til Norge rundt midten av 1970-tallet. Mange var båtflyktninger som ble tatt opp av norske skip i Sør-Kinahavet. Det er omtrent like mange kvinner som menn i den vietnamesiske seniorbefolkningen.

Bosniske seniorer er også en betydelig gruppe, med 5 400 personer per 1. januar 2025. Mange bosniere kom til Norge som flyktninger under Balkan-krigen på 1990-tallet, ofte som hele storfamilier, inkludert eldre foreldre (Dzamarija, 2016). 9 av 10 blant bosniske seniorer er registrert med flukt som innvandringsgrunn, mens resten kom gjennom familieinnvandring. Bosniere fikk i starten midlertidig kollektiv beskyttelse, som senere ble omgjort til permanent oppholdstillatelse. Nesten alle har lang botid i Norge, og det er en jevn kjønnsfordeling i gruppen.

Forfølgelse av folkegrupper, særlig kurdere og sjiamuslimer, samt Irak-krigen og det urolige etterspillet, drev mange irakere på flukt. Ved inngangen til 2025 bodde det 23 800 personer med irakisk bakgrunn i Norge. 22 prosent av dem er over 55 år, tilsvarende 5 100 personer. Det er en betydelig overvekt av menn blant seniorene (62 prosent). Hele 8 av 10 har bodd i Norge i mer enn 20 år.

Blant seniorene med bakgrunn fra Sri Lanka, finner vi 4 300 personer, den femtende største innvandrergruppen over 55 år. Borgerkrigen i Sri Lanka brøt ut i 1983, og i årene som fulgte kom flere tusen flyktninger til Norge. Det store flertallet av dem som kom som flyktninger tilhører den tamilske minoriteten. Per 1. januar 2025 er det registrert 9 500 innvandrere fra Sri Lanka i Norge, og hele 45 prosent av dem er seniorer. Rundt to av tre i denne gruppen har kommet som flyktninger, mens én av tre er familieinnvandrere. Også her er det en overvekt av menn, omtrent 60 prosent.

Eldre innvandrere fra Russland, Litauen og Filippinene, ulike veier til Norge

Russland og Litauen er også blant de 15 største landene målt etter antall innvandrere over 55 år. Seniorer med russisk bakgrunn utgjør den niende største gruppen. Ved inngangen til 2025 bodde det 22 300 personer med russisk bakgrunn i Norge, og nær 28 prosent av dem var over 55 år. Omtrent én av tre russiske seniorer er registrert som flyktning, trolig hovedsakelig fra Tsjetsjenia, mens over halvparten har kommet gjennom familieinnvandring. Blant de eldre familieinnvandrerne er det en tydelig overvekt av kvinner.

Litauiske innvandrere, i likhet med polakker, kom i stort antall etter EU-utvidelsen i 2004. I dag utgjør litauere den tredje største innvandrergruppen i Norge, med 43 100 personer. Bare 10 prosent av dem er 55 år eller eldre, tilsvarende rundt 4 500 personer. Det er flest menn i denne gruppen, både totalt og blant seniorene. Hele 8 av 10 litauiske seniorer er arbeidsinnvandrere.

Filippinene ligger på fjortende plass i seniorstatistikken, med 4 500 personer over 55 år. Totalt var det 25 300 personer med filippinsk bakgrunn i Norge per 1. januar 2025. Dette gjør filippinerne til en relativt ung innvandrergruppe, der bare 18 prosent er seniorer. Kvinner dominerer sterkt i alle aldersgrupper, det er over tre ganger så mange kvinner som menn totalt, og blant seniorene er det nesten fem ganger så mange kvinner som menn. Et klart flertall av de eldre kvinnene har kommet til Norge gjennom familieinnvandring.

Seniorer fra hele verden, men Europa dominerer

Nesten 6 av 10 innvandrere over 55 år i Norge har bakgrunn fra et europeisk land. Det tilsvarer nærmere 107 000 personer. Den største andelen, hele 38 prosent av seniorene, har bakgrunn fra EU27/EFTA-land (ca. 72 000 personer). I tillegg kommer 18 prosent fra europeiske land utenfor EU/EFTA, blant annet mange med bakgrunn fra det tidligere Jugoslavia og Ukraina.

Som vist tidligere er de nordiske landene godt representert blant seniorene. Rundt 13 prosent av innvandrere over 55 år i Norge har nordisk bakgrunn. Nordiske borgere har hatt fri bevegelighet i arbeidsmarkedet i flere tiår, og mange har bosatt seg i Norge i forbindelse med jobb eller familie. Flere av disse har etablert seg med en partner uten innvandrerbakgrunn, noe som er med på å forklare hvorfor mange har blitt boende.

De store arbeidsinnvandringsbølgene fra Øst-Europa etter EUs utvidelser i 2004 og 2007 har også satt sitt preg på seniorstatistikken. Selv om denne innvandringen i stor grad har bestått av yngre arbeidstakere, begynner mange nå å nærme seg eller passere pensjonsalder. Det gjelder blant annet polske og litauiske innvandrere. Samtidig trekker Europas nyere konflikter linjer inn i statistikken. Krigen i det tidligere Jugoslavia og den pågående krigen i Ukraina har bidratt til at antallet eldre innvandrere med europeisk bakgrunn har økt, særlig gjennom flyktningeinnvandring.

Asia er det nest største opprinnelseskontinentet blant seniorer i Norge med 30 prosent, rundt 57 000 personer. Mange av disse har kommet gjennom familieinnvandring eller som flyktninger. Asiatisk innvandring til Norge skjøt fart fra 1970-tallet og framover, og omfatter store grupper fra blant annet Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Irak og Iran. Over tid har mange i disse gruppene blitt eldre og er nå representert i seniorstatistikken (tabell 4).

Afrikanske innvandrere utgjør 8 prosent av seniorene, mens Latin-Amerika og Karibia står for 4 prosent. Den minste andelen finner vi blant dem med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania, som til sammen utgjør bare 2 prosent (figur 2).

Litt over halvparten med norsk statsborgerskap

Ved inngangen til 2025 hadde 55 prosent av alle innvandrere over 55 år norsk statsborgerskap. Til sammenligning er det blant alle bosatte innvandrere i Norge kun 40 prosent som har norsk statsborgerskap. Blant enkelte grupper seniorer er andelen med norsk statsborgerskap svært høy. Dette gjelder særlig personer fra Vietnam, Irak, Iran og Sri Lanka, hvor så godt som alle har norsk statsborgerskap (tabell 5).

Blant seniorer med svært lav andel norsk statsborgerskap finner vi personer fra Ukraina og fra de nyere EU-landene, som Polen og Litauen. Også blant innvandrere fra de nordiske landene og øvrige EU/EØS-land som Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia er andelen under 50 prosent, til tross for at mange har lang botid i Norge.

For personer med varig oppholdstillatelse er ikke behovet for norsk statsborgerskap stort i det daglige. Det kan være mange ulike grunner til at noen velger å søke, eller la være å søke om norsk statsborgerskap. Innvandrere fra Norden og EU/EØS har i stor grad hatt tilgang til rettigheter og tjenester i Norge gjennom EØS-avtalen, noe som gjør at de i liten grad har hatt praktiske behov for å bytte statsborgerskap.

Samtidig ser vi at andelen med norsk statsborgerskap er høy blant seniorer fra land utenfor EØS-området. For mange i disse gruppene har det vært en fordel å få norsk statsborgerskap, ettersom det gir rett til norsk pass, varig opphold, og beskyttelse mot utvisning. Dette gjelder særlig innvandrere med flyktningbakgrunn, som iranere, vietnamesere, bosniere, irakere og srilankere-grupper som har høy andel med norsk statsborgerskap.

Ukrainske innvandrere skiller seg ut med lav andel statsborgerskap. Dette skyldes først og fremst at det er en nyankommen flyktninggruppe, og at de fleste ennå ikke har bodd lenge nok i Norge til å oppfylle kravene for norsk statsborgerskap.

Fra og med 1. januar 2020 ble det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til norsk. Denne lovendringen har ført til en betydelig økning i antallet overganger til norsk statsborgerskap, særlig blant statsborgere fra europeiske land (Molstad, 2025). Det er derfor grunn til å tro at flere fra EØS-landene vil søke om norsk statsborgerskap i årene som kommer, ettersom antallet som oppfyller kravene, er langt høyere enn antallet som faktisk har søkt så langt.

Seniorer i alle kommuner

Ved inngangen til 2025 bodde det innvandrere i alderen 55 år eller eldre i samtlige av Norges fylker og kommuner. Til tross for dette er fordelingen geografisk svært ulik. Som for innvandrere generelt, er seniorer i denne gruppen konsentrert i de mest sentrale områdene, særlig i Oslo og Akershus. Til sammen bor nær 4 av 10 eldre innvandrere i disse to fylkene, 22 prosent i Oslo og 17 prosent i Akershus (tabell 6). Til sammenlikning bor 36 prosent av alle innvandrere, uavhengig av alder, i disse to fylkene, mens 23 prosent av alle seniorer i hele befolkningen og 26 prosent av befolkningen totalt er bosatt der.

Denne overrepresentasjonen av eldre innvandrere i sentrale strøk kan dels forklares av bosettingsmønstre som ble etablert tidlig i migrasjonsløpet, der hovedstadsområdet har fungert som et tyngdepunkt for arbeidsinnvandring, familiegjenforening og etablering av flerkulturelle nettverk. Oslo og Akershus er også områder med bredere tilgang på tjenester, større arbeidsmarkeder og bedre kollektivtransport, noe som kan ha betydning for eldre med lav mobilitet eller som er avhengige av helsetjenester og sosial infrastruktur.

I motsatt ende av skalaen finner vi de tre nordligste fylkene – Nordland, Troms og Finnmark – der til sammen kun 6 prosent av alle eldre innvandrere bor. Dette gjenspeiler i stor grad både befolkningstetthet, geografisk avstand og historiske migrasjonsmønstre, der Nord-Norge i mindre grad har tiltrukket seg innvandring sammenlignet med Oslo og Akershus.

Oslo skiller seg klart ut som kommunen med flest eldre innvandrere. Ved inngangen til 2025 bodde det over 42 000 innvandrere i alderen 55 år og eldre i hovedstaden, det tilsvarer over 22 prosent av alle eldre innvandrere i landet (tabell 7). Dette er nesten fem ganger så mange som i den nest største kommunen, Bergen, som har 8 800 eldre innvandrere, eller nær 5 prosent av totalen.

Blant de ti største kommunene målt i antall eldre innvandrere finner vi flere av de største kommunene i Norge, som Stavanger, Drammen og Trondheim, samt mellomstore kommuner i sentrale strøk som Bærum, Lillestrøm, Kristiansand og Asker. Disse kommunene har både høy innbyggertetthet og et relativt høyt samlet innvandrertall, og det er tydelig at seniorandelen i stor grad følger de etablerte bosettingsmønstrene som innvandrere generelt, men med enda sterkere konsentrasjon i enkelte områder.

Oslo skiller seg ut

Oslo er, som tidligere nevnt, i en særstilling med flest eldre innvandrere. Tabell 8 viser at 22 prosent av alle innvandrere i alderen 55 år og eldre bor i hovedstaden, mot kun 10 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe totalt. Det er imidlertid store forskjeller mellom landgruppene.

Pakistanske seniorer skiller seg klart ut med en sterk konsentrasjon i Oslo – hele 59 prosent bor her. Ingen andre av de store gruppene har like høy andel i hovedstaden. Seniorer fra Sri Lanka kommer nærmest, med 43 prosent bosatt i Oslo. Også seniorer fra Irak (25 prosent), Filippinene (25 prosent), Vietnam (24 prosent) og Iran (30 prosent) har høye Oslo-andeler sammenliknet med gjennomsnittet for alle innvandrere i seniorbefolkningen.

Dette står i kontrast til grupper fra Europa, som generelt er mer spredt bosatt. Blant litauiske og ukrainske seniorer bor kun henholdsvis 5 og 7 prosent i Oslo. Tyske og danske seniorer har en Oslo-andel på henholdsvis 10 og 14 prosent, og svenske seniorer ligger noe høyere med 19 prosent.

Framtidas seniorer er mange, og mer mangfoldige

En befolkningsframskriving er en beregning av hvordan befolkningens størrelse og sammensetning vil utvikle seg framover i tid. For å lage slike framskrivinger må det legges til grunn forutsetninger om de viktigste demografiske komponentene: fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandring (Leknes, 2018). Fordi framskrivinger alltid er usikre, utarbeides det ulike alternativer. I det følgende tar vi utgangspunkt i SSBs hovedalternativ (MMMMiddels fruktbarhet, levealder og innvandring.Lukk).

Befolkningens alderssammensetning er i sterk endring. Uavhengig av hvilket framskrivingsalternativ man velger, viser alle beregninger én tydelig utvikling: aldringen av den norske befolkningen vil fortsette. Per 1. januar 2025 hadde Norge 5,6 millioner innbyggere. Ifølge hovedalternativet vil folketallet passere 6 millioner rundt 2040. Samtidig forventes en betydelig økning i antall eldre: Gruppen 55 år og eldre vil øke fra dagens 1,76 millioner til nesten 2,5 millioner i 2060 (figur 3). Andelen eldre i befolkningen vil øke fra 31 til 40 prosent i samme periode.

Framskrivingene viser også at innvandrerandelen vil vokse, og at den sterkeste veksten vil komme i de eldre aldersgruppene. I dag utgjør innvandrere en liten andel av seniorbefolkningen. Kun 11 prosent av alle seniorer er innvandrere (se tabell 2). Men ifølge framskrivingene vil denne andelen øke betydelig, og i 2060 vil innvandrere utgjøre 28 prosent av alle seniorer i Norge.

Denne utviklingen innebærer store endringer i alderssammensetningen blant innvandrere. I dag er kun 20 prosent av innvandrerne 55 år eller eldre, mens andelen i 2060 vil ha økt til hele 50 prosent  (figur 4). Det betyr at en stadig større del av dem som har innvandret vil nå alder hvor behovet for helse- og omsorgstjenester typisk øker. Innvandrere vil fortsatt bidra i arbeidslivet, ikke minst i helse- og omsorgssektoren, men i langt større grad enn før vil de også være brukere av disse tjenestene.

Referanser: 

Dzamarija, M. (2022): Eldre innvandrere i Norge. Demografi, boforhold, inntekt, formue og helse. Rapport 2022/2. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/eldre-innvandrere-i-norge.demografi-boforhold-inntekt-formue-og-helse

Dzamarija, M. (2016): Bosniere- integreringsvinnerne? Samfunnsspeilet 4/2016. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/bosniere-integreringsvinnerne

Leknes, S., Løkken, S.A., Syse, A. og Tønnessen, M. (2018): Befolkningsframskrivingene 2018 Modeller, forutsetninger og resultater. SSB-Rapport nr. 2018/21. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/354129?_ts=1643ab45088

Molstad, S.C. (2025): Nesten 10 000 færre overganger til norsk statsborgerskap i 2024. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/overgang-til-norsk-statsborgerskap/artikler/nesten-10-000-faerre-overganger-til-norsk-statsborgerskap-i-2024

Østby, L. (2017): Arbeidsinnvandrere-fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet. Samfunnsspeilet 3/2017. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/ssp/3-2017