399640
/bank-og-finansmarked/statistikker/pengemengde/maaned
399640
statistikk
2020-01-31T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
pengemengde, Pengemengde, penger, sedler og mynt, fordringerFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
true

Pengemengde

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,0 %

tolvmånedersveksten i pengemengden M3 desember 2019

Pengemengden M3. Tolvmånedersvekst. Prosent
September 2019Oktober 2019November 2019Desember 2019
Pengeholdende sektor3,94,34,34,0
Husholdninger mv.4,34,54,94,3
Ikke-finansielle foretak5,95,14,33,4
Kommuneforvaltningen0,58,57,31,9
Andre finansielle foretak-7,0-5,7-4,44,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Pengemengden M3, etter pengeholdende sektorer. Millioner kroner

Pengemengden M3, etter pengeholdende sektorer. Millioner kroner
September 2019Oktober 2019November 2019Desember 2019
Pengeholdende sektor2 358 1812 362 1892 373 3772 350 687
Husholdninger mv.1 355 3511 348 2341 349 7351 349 403
Ikke-finansielle foretak768 255773 522778 701754 768
Kommuneforvaltningen108 510105 074113 684106 579
Andre finansielle foretak126 065135 359131 257139 936

Tabell 2 
Pengemengden M3, etter finansobjekt. Millioner kroner

Pengemengden M3, etter finansobjekt. Millioner kroner
September 2019Oktober 2019November 2019Desember 2019
Sedler og mynt37 50136 16836 45038 647
Innskudd på transaksjonskonti2 135 2262 139 2082 148 5452 122 576
Sum M12 172 7272 175 3762 184 9942 161 223
Andre innskudd179 758182 571184 296185 763
Sum M22 352 4852 357 9472 369 2902 346 986
Sertifikater og obligasjoner4 8363 8483 7433 428
Gjenkjøpsavtaler860394344273
Sum M32 358 1812 362 1892 373 3772 350 687
-M3: I valuta140 505125 904132 449125 478

Om statistikken

Hovedfokus i pengemengdestatistikken er tolvmånedersveksten i pengeholdende sektors beholdning av penger og andre finansielle eiendeler med høy likviditet. Transaksjons- og vekstberegninger er justert for endringer forårsaket av valutakurssvingninger og brudd som ikke skyldes transaksjoner.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Pengeutstedende sektor består av Norges Bank, banker og kredittforetak. I basispengemengden M0 består pengeutstedende sektor av Norges Bank.

Pengenøytral sektor består av statsforvaltningen, statlige låneinstitutt mv. og utlandet. I disse sektorene påvirkes pengemengdeobjektene i liten eller ingen grad av den økonomiske politikken, og derfor holdes sektorene utenfor pengemengden.

Pengeholdende sektor består av alle sektorer som ikke inngår i pengeutstedende eller pengenøytral sektor, det vil si publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak, ideelle organisasjoner og husholdninger) samt finansielle foretak som ikke er banker eller kredittforetak.

Basispengemengden M0 defineres som summen av norske sedler og mynt i omløp og bankenes, kredittforetakenes og øvrige pengeholdende sektorers innskudd i Norges Bank.

Det smale pengemengdebegrepet M1 defineres som pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt samt innestående beløp på transaksjonskonti i norske kroner og utenlandsk valuta. Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd som det uavhengig av formål kan foretas betalinger og uttak direkte fra uten at det påløper andre kostnader utover vanlige transaksjonsgebyrer. Dette omfatter kortkonti og konti som løpende kan belastes via nettbank, telefon, giro og andre betalingsordninger.

M2 defineres som summen av M1 og pengeholdende sektors innskudd i norske kroner og utenlandsk valuta på konti med oppsigelsesfrist opp til tre måneder eller avtalt løpetid opp til to år.

Det brede pengemengdebegrepet M3 defineres som summen av M2 og pengeholdende sektors beholdning av gjenkjøpsavtaler, unntatt oppgjørssentralers beholdninger, samt verdipapirer med løpetid inntil to år utstedt av pengeutstedende sektor.

Standard klassifikasjoner

Klassifiseringen av de fleste finansobjektene og sektorinndelingen som benyttes i pengemengdestatistikken følger prinsippene i «Monetary and Financial Statistics Manual» (MFSM) og «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (se pkt. sammenheng med annen statistikk).

Pengemengdestatistikken publiseres etter to ulike grupperinger: kreditorsektor og pengemengdeobjekt. Kreditorsektor er en oppdeling av pengeholdende sektor i andre finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og husholdninger mv. Pengemengdeobjekter i statistikken er sedler og mynt, transaksjonsinnskudd, andre innskudd, obligasjoner og sertifikater samt gjenkjøpsavtaler.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. Pengemengden publiseres innen én måned etter referanseperiodens utløp.

Internasjonal rapportering

Rapportering til det internasjonale pengefondet (IMF) via Special Data Dissemination Standard (SDDS) og til Bank for International Settlements (BIS).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk Sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Pengemengdestatistikken brukes som beslutningsgrunnlag for pengepolitikken. Statistikken ble etablert av Norges Bank i 1971 og lagt om til IMF-standard i forbindelse med publisering av tall for november 2000. Etter en gjennomgang av innhold og internasjonale standarder i 2014, ble pengemengdestatistikken endret til å inkludere pengemengdeaggregatet M3 med første publisering i september 2015.

Norge har sluttet seg til dataspredningsstandarden Special Data Dissemination Standard (SDDS) i det internasjonale pengefondet (IMF). Denne standarden forplikter Norge å publisere en detaljert oversikt over pengemengden.

Etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med pengemengdestatistikken overført til SSB.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, det vil si Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementet. Andre brukere er finansmarkedet og forskningsinstitusjoner samt studenter.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene «System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og «European System of National Accounts 2010» (ESA 2010), samt retningslinjer for pengemengdestatistikk i IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikken bruker samme datagrunnlag for beholdning av sedler og mynt, innskudd og gjenkjøpsavtaler som Finansforetak, balanser. Sertifikater og obligasjoner hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

 Statistikken er avledet uten egne rådsdirektiv eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Pengemengden er bygget opp av pengemengdeaggregatene M1, M2 og M3. Basispengemengden M0 har et annet omfang enn pengemengden. Se avsnittet om definisjoner for mer informasjon.

Datakilder og utvalg

Data for pengeutstedende sektors balanser hentes fra Offentlig Rapportering for Banker og Finansieringsforetak (ORBOF-rapporteringen). Data for utstedte sertifikater og obligasjoner er basert på statistikk for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Ved beregning av valutakursomvurderinger benyttes offisielle valutakurser fra Norges Bank og informasjon om valutasammensetningen av pengeholdende sektors innskudd i banker fra BIS-undersøkelsen (rapport 13). Valutakursomvurderinger oppdateres kvartalsvis.

Statistikken har totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

I 2007 overtok Statistisk sentralbyrå ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak fra Norges Bank. Innsamling av data går via ORBOF-rapporteringen. Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning informeres dette om i publiseringen.

Fokus i pengemengden er på rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Slike justeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Sesongjustering

Ved sesongjustering av dataseriene for pengemengden benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Det er kun beholdninger i det øverste aggregatet i pengemengden (M3) som sesongjustertes. For dette aggregatet publiseres det sesongjusterte serier fordelt etter pengeholdende sektor, husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuner og andre finansielle foretak.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Transaksjoner og vekstberegninger korrigeres for brudd i tidsseriene, se avsnitt om datainnsamling, editering og beregninger.

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS har medført en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. En viktig implikasjon for pengemengden er at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer føres på underliggende finansobjekt. Omfanget av innskuddene i pengemengden er altså noe endret. Fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Omlegging av pengemengdestatistikken i 2015

Beholdningene, transaksjonene og vekstratene i pengemengden endret seg som følge av omleggingen av pengemengdestatistikken i 2015. I det nye rammeverket for pengemengdestatistikken inngår M3 som hovedaggregat i pengemengden. M1 og M2 er videreført som delmengder.

Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanserapporteringen og det oppsto et brudd i beholdningsserier der innskudd inngikk. Beholdningstall fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Som følge av ny innskuddsavgrensning ble alle transaksjonsberegninger bruddkorrigert i perioden april 2015. Vekstserier er dermed sammenlignbare tilbake til januar 2009.

Ny institusjonell sektorgruppering i 2012

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Pengemengdestatistikken avledes hovedsakelig av data fra finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i disse dataene vil også slå ut i pengemengdestatistikken, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene.

For pengemengdestatistikken er svarprosenten lik 100 prosent, varians og skjevhet er ikke relevant.

Revisjon

Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene. Transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i tilbudet og etterspørselen etter penger gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av pengemengdetallene fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningstallene for pengemengden M3, slik at man kan analysere den underliggende pengemengdeutviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I pengemengdestatistikken publiseres fem sesongjusterte serier; M3, M3-husholdninger, M3– ikke-finansielle foretak, M3-kommuneforvaltningen og M3–andre finansielle foretak. De sesongjusterte tallene for M3–andre finansielle foretak er ikke et resultat av egen sesongjustering, men restbestemmes som differansen mellom de sesongjusterte tallene for M3 og summen av de andre sektorenes sesongjusterte tall.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar: Vi har valgt obligatorisk multiplikativ dekomponering. Det var også dette opplegget systemet valgte automatisk i alle år fram til og med 2008 da vi fant det mest hensiktsmessig like godt å legge det inn som et krav.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

  • X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter eventuelt skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare

Kommentar: Totalen beregnes uavhengig av komponentene. Den siste av komponentene restbestemmes som differansen mellom totalen og de andre komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Kommentar: For alle sesongjusterte serier brukes data fra og med januar 2008 og fram til det siste observerte desembertallet. 

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Kommentar: Sesongjusteringsprogrammet med utkjøring av nye sesongkomponenter kjøres kun en gang i året, men de sesongjusterte tallene blir revidert i samsvar med revisjonene av rådataene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Kontrollert fast korrigering. Fremskrevne sesongfaktorer anvendes til å sesongjustere nye eller reviderte data. Tallene revideres når nye faste faktorer (en gang i året) blir estimert.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kommentar: Hele serien som inngår ved sesongjusteringen, blir revidert en gang i året. Ved andre tidspunkter enn i forbindelse med utkjøringen av nye sesongkomponenter blir eldre sesongjusterte tall revidert kun når de ujusterte tallene er blitt revidert.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

  • Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB