Ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. holdt seg uendret på 4,5 prosent de siste fire månedene av 2025. Dette var 0,1 prosentpoeng lavere enn i juni, juli og august.
– Etter den nokså kraftige ledighetsøkningen vi så i første halvår av 2025, har ledigheten gått litt ned og deretter flatet ut rundt 4,5 prosent, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Ledighetsøkningen i første halvår av 2025 var i stor grad preget av et økt arbeidstilbud, idet flere som tidligere sto utenfor Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. begynte å søke jobb og dermed ble klassifisert som ledige. I løpet av andre halvdel av 2025 har det derimot vært en liten svekkelse av arbeidstilbudet, som har gitt en liten nedgang og utflating av ledigheten.
Muligheten for å velge å svare på AKU-intervjuet via webskjema i stedet for telefon blir for tiden gradvis innført i AKU. Den gradvise innføringen av webskjema betyr at det fortsatt er en nokså liten andel av utvalget som svarer på web. Les mer om dette i boks lenger ned i artikkelen.
4 400 flere jobber i desember
Det ble 4 400 flere av både Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. og Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. i desember, som tilsvarer små økninger på 0,1 og 0,2 prosent. Det viser foreløpige sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn.
Fordelt på ulike næringer er det lite bevegelser. Den største prosentvise endringen finner vi i overnattings- og serveringsvirksomhet, der tallet på jobber økte med rundt 1 200 eller 0,9 prosent.
Det finnes både foreløpige og endelige månedstall i denne statistikken. De foreløpige tallene er basert på nyeste tilgjengelige data, og er mer dagsaktuelle enn de endelige tallene, som kommer én måned senere. Det er derimot mer usikkerhet i de foreløpige tallene, og forskjellen til de endelige tallene varierer fra måned til måned. Se også faktaboks nederst i artikkelen.
I de foreløpige tallene for november og de endelige for oktober ble det oppdaget en feil i innrapporteringen, som medførte at en stor arbeidsgiver falt ut. Dette er nå korrigert. Det er i all hovedsak helse- og sosialtjenester som påvirkes av dette, der mellom 6 500-6 800 jobber falt ut av datagrunnlaget. I andre næringer medfører korrigeringen en endring på mellom 0-50 jobber fra de første publiserte tallene til de korrigerte. Endelige tall for oktober 2025: Helse- og sosialtjenester: Alle næringer: Foreløpige tall for november 2025: Helse- og sosialtjenester: Alle næringer:
1 700 færre jobber i november
Det ble 1 700 færre jobber i november, som tilsvarer en liten nedgang på 0,1 prosent. Tallet på lønnstakere holdt seg omtrent uendret med en endring på 650 eller 0,0 prosent. Det viser sesongjusterte endelige tall for november. De største endringene finner vi i næringene:
- Transport og lagring: 3 500 flere jobber (2,3 prosent)
- Informasjon og kommunikasjon: 3 200 færre jobber (-2,7 prosent)
5,6 prosent økning i gjennomsnittlig kontantlønn i offentlig administrasjon
For Kontantlønn viser utbetalt beløp i statistikkmåneden og omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn publiseres som gjennomsnitt per jobb (og ikke som heltidsekvivalent).er det utviklingen i én næring som skiller seg ut; offentlig administrasjon hadde en vekst på 3 170 kroner, tilsvarende 5,6 prosent, fra oktober til november, ifølge sesongjusterte endelige tall.
– Normalt får staten utbetalt lønnsoppgjøret i løpet av 4. kvartal, i år kan det se ut som mer av oppgjøret er utbetalt i november enn tidligere år, sier Køber.
Lønnsstatistikken for 4. kvartal publiseres 5. februar.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Fram til og med mars 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon. Fra og med april 2025 startet en gradvis innføring av muligheten for å svare via webskjema, og denne gradvise innføringen vil fortsette fram til utgangen av 2026. I perioden oktober–desember 2025 hadde 3/8 av utvalget mulighet til å svare via webskjema, og totalt svarte 14 % av utvalget på web. Så langt i perioden med den gradvise innføringen av webskjema har svarprosenten for undersøkelsen holdt seg stort sett uendret. Statistisk sentralbyrå vil publisere analyser av datakvaliteten etter hvert som webløsningen fases inn.
Hver måned blir følgende tallserier fra AKU publisert: Månedstallene som ikke er sesongjustert og månedstallene som er sesongjustert har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De to andre seriene publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere av statistikken, siden de utgjør grunnlaget for beregningen av trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. SSB vektlegger trendtallene i omtalen av månedstallene først og fremst fordi de tremåneders glidende gjennomsnittene ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav. Det er følgelig trendtallene som blir brukt i Eurostat sine publiseringer av månedstall fra norsk AKU. Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Revisjonsusikkerheten knyttet til trendtallene er særlig stor mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan trendtallet ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 11 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring.
Fra og med juli er det en markant økning i trendtallene for utførte ukeverk for menn i AKU, som ikke følges av en tilsvarende økning i antall sysselsatte personer. Dette skyldes at sesongjusteringsmodellen betrakter juli som en utligger med nivåskifte for utførte ukeverk for menn og som en nesten-utligger for sysselsatte til stede på jobb for menn. I AKU regnes en uke som tilhørende en måned dersom torsdagen faller i den måneden. Etter denne regelen hadde juli fem uker i 2025. Sist gang det skjedde var i 2021. Vi finner at det i 2025 var forskjeller mellom menn og kvinner for når i løpet av sommeren man tok ferien sin. Dette, kombinert med en juli med fem uker, har slått ut i sesongjusteringen.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. Dette er beskrevet nærmere i en ny artikkel publisert 27. februar 2025. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private kosthusholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge og heller ikke personer inne til førstegangstjeneste. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.).
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.
