De siste I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at det var 136 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitte te blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i august, som tilsvarer 4,5 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet
– Andelen arbeidsledige var uendret i august sammenlignet med de tre månedene før, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Sammenlignet med januar 2026 var arbeidsledigheten 0,1 prosentpoeng lavere i august, men med forskjellig utvikling blant kvinner og menn.
– For kvinner var ledigheten 0,2 prosentpoeng høyere, mens for menn har det vært en nedgang på 0,5 prosentpoeng i august sammenliknet med januar, sier Tonje Køber.
Små endringer i sysselsettingen
Også andelen Personer som har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken vi samler inn informasjon om. I tillegg er personer som har slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende, også definert som sysselsatte. var på omtrent samme nivå i august sammenliknet med de tre foregående månedene, men andelen var 0,3 prosentpoeng høyere enn i januar.
– Det er særlig blant de under 25 år at sysselsettingen har økt i løpet av 2026, sier Tonje Køber.
Endelige jobbtall for juli
De endelige sesongjusterte jobbtallene for juli fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser en oppgang på 0,1 prosent, eller 3 600 Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., fra juni. For samme periode viste de foreløpige tallene en nedgang på 0,5 prosent, eller omtrent 16 500 jobber. Denne nedgangen var i stor grad forårsaket av forsinkelser i rapporteringen, noe som oppsto i forbindelse med overgangen til Altinn 3 og fravær av tvangsmulkt i a-meldingen (fravær av tvangsmulkt ved manglende a-melding (skatteetaten.no)). I rapporteringen for august var denne tvangsmulkten tilbake.
Sammenligningen mellom foreløpige og endelige tall for juli viser at det i hovedsak var helse- og sosialtjenester, transport og lagring og undervisning som hadde et stort bortfall i de foreløpige tallene, og som bidro mest til at utviklingen gikk fra å være negativ i de foreløpige tallene til marginalt positiv i de endelige. Differansen mellom foreløpige og endelige tall ble dermed større i juli enn for de foregående månedene i 2026.
Stabil utvikling i august
I august var det en økning i antall jobber på 0,1 prosent, eller i underkant av 2 000, viser de foreløpige sesongjusterte tallene. Det innebærer at nivået i august også ligger en del under de foregående månedene, og fra juni er nedgangen på 0,5 prosent.
Økningen fra juli til august ble i stor grad drevet av næringene med størst bortfall i de foreløpige tallene for juli:
- Transport og lagring (2,6 prosent, 3 800 jobber)
- Helse- og sosialtjenester (0,5 prosent, underkant av 3 200 jobber)
- Undervisning (1 prosent, omtrent 2 400 jobber)
I transport og lagring var veksten i august omtrent den samme som nedgangen i juli, mens det for de to øvrige var en noe svakere økning i august, sammenlignet med nedgangen i juli.
Flere næringer hadde også negativ utvikling, spesielt:
- Forretningsmessig tjenesteyting (-2,4 %, ned med 4 000)
- Personlig tjenesteyting (-0,9 prosent, ned med 1 250)
- Jordbruk, skogbruk og fiske (-2,1 prosent, ned med 900)
Det finnes både foreløpige og endelige månedstall i denne statistikken. De foreløpige tallene publiseres én måned før de endelige tallene, men de inneholder mer usikkerhet, da de er basert på siste tilgjengelige data. I sommermånedene er det ekstra usikkerhet i de foreløpige tallene. Ferieavvikling, kortvarige sommerjobber og flere jobbavslutninger gjør det mer utfordrende å bestemme hvilke jobber som er aktive fordi vi i de foreløpige tallene ikke har informasjon om etterfølgende måned. I tillegg ga altså overgangen til Altinn 3 og fravær av tvangsmulkt ved manglende a-melding (skatteetaten.no) ekstra usikkerhet i de foreløpige tallene for juli. Se også faktaboks om usikkerhet i månedlig registerbasert statistikk nederst i artikkelen.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Fram til og med mars 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet vil etter innfasingen fortsatt skje på telefon, mens man de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. I både 1. og 2. kvartal 2026 kunne halvparten av de som deltar i undersøkelsen velge hvordan de svarte på undersøkelsen. Nesten én av fem (37 prosent av dem som fikk tilbud) benyttet webskjema i 1. kvartal og én av fire (halvparten av dem som fikk tilbud) i 2. kvartal. Siden respondentene som blir tilbudt webskjema selv velger svarmåte, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som svarer på telefon. Vi finner at de som er registrert som sysselsatte i større grad svarer på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av flermodusdatafangst (webskjema i tillegg til telefonintervju) er det likevel en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsseriene). Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av overgangen til flermodusdatafangst (innføring av webskjema). Nye, foreløpige undersøkelser indikerer at innføring av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 7 000 færre sysselsatte personer i 1. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Tilsvarende indikerer undersøkelsene at innføringen av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 10 000 færre sysselsatte personer i 2. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Tallet er høyere i 2. kvartal siden flere valgte å svare på webskjema i 2. kvartal enn i 1. kvartal i år. De foreløpige anslagene er usikre, men tyder på at flermodusfangst kan ha ført til at det ble målt 5 000 færre arbeidsledige i 2. kvartal og 3 500 færre arbeidsledige i 1. kvartal enn det vi ville forventet med bare telefonintervju. For å vurdere om den gradvise innføringen av webskjema har påvirket nivå og endringer i sysselsetting og arbeidsledighetstallene fra AKU, bruker SSB en multivariat strukturell tidsseriemodell. Modellen bygger på åtte parallelle månedlige (vektede) tidsserier fra AKU, én for hvert intervju (bølge), samt en relevant registerbasert hjelpeserie. Modellen inneholder felles trend, sesong og andre kjente komponenter, og inkluderer egne variabler for når og i hvilke intervjuer webskjema er brukt. På denne måten kan vi skille mellom reelle endringer i arbeidsmarkedet og eventuelle endringer i målefeil knyttet til overgang til flermodusdatafangst med webskjema. Metoden tar også hensyn til tidligere brudd i AKU og til spesielle forhold under koronaperioden. Effektene måles relativt til en referansesituasjon der vi forutsetter at alle intervju er gjennomført som telefonintervju over hele perioden. Formålet er å sikre best mulig sammenlignbarhet i AKU‑tallene over tid, ikke å vurdere om web‑ eller telefonintervju gir mest korrekte målinger.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-11 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret. Som nevnt ovenfor blir normalt ikke 3. måned i kvartalet kjørt på nytt, men for juni 2026 ble det gjort et unntak grunnet forsinket mottak av a-ordningen. Juni 2026 ble derfor kjørt på nytt etter månedspubliseringen av juni-tallene. De ikke-sesongjusterte tallene for juni 2026 er dermed revidert noe ved denne publiseringen sammenlignet med forrige månedspublisering (slik som er rutine for 1. og 2. måned hvert kvartal). Dette kan ha medført at justeringen av sesongjusterte tall og trendtall for juni er noe større ved denne publiseringen enn det som ellers ville vært tilfelle.
I sommer har Statistisk sentralbyrå (SSB) vært rammet av to hendelser som har medført problemer med å få inn svar fra respondenter som deltar i SSB sine undersøkelser, inkludert AKU. I begynnelsen av juli var det driftsstans i et IT-system som benyttes i forbindelse med intervjuvirksomheten til SSB, og i august var det to ganger problemer med pålogging til Altinn (digdir.no). For AKU sin del har dette ført noe lavere svarprosent enn normalt. Redusert svarprosent kan medføre økt skjevhet i utvalget, men dette er forhold som justeres for i estimeringsprosessen.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
