De siste I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser litt lavere I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitte te blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. enn ved forrige månedspublisering. Ledighetsprosenten for juni 2026 er justert ned med 0,2 prosentpoeng siden forrige publisering, fra 4,7 til 4,5 prosent. Tidligere publiserte tall kan bli endret når det kommer inn informasjon om en ny måned og trendtallene beregnes på nytt.
– Etter at ledigheten en stund har ligget på 4,7 prosent viser de siste tallene at den er kommet ned på 4,5, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Økt deltakelse på arbeidsmarkedet blant de unge
Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet blant aldersgruppen 15 til 24 år har så langt i år økt med 0,9 prosentpoeng. I samme periode har det vært en nedgang i arbeidsledigheten på 0,6 prosentpoeng og en økning i Personer som har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken vi samler inn informasjon om. I tillegg er personer som har slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende, også definert som sysselsatte. på 1,1 prosentpoeng.
– Utviklingen vi ser blant de unge tyder på at det nå er flere i aldersgruppen som klarer å skaffe seg jobb, sier Tonje Køber.
Stabilt antall jobber i juni
Fra mai til juni ble det i underkant av 1 300 færre Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb.. Det viser sesongjusterte endelige tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Størst endring var det i undervisning med 670 færre jobber, tilsvarende en nedgang på 0,3 prosent.
De tre foregående månedene har det vært en svak økning i antall jobber, mens det fra mai til juni var en marginal nedgang.
– Samlet sett har antall jobber vært relativt stabilt så langt i 2026, med små månedlige endringer, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Ser vi på første halvår samlet, fra januar til juni, økte antall jobber med 6 500 – en økning på 0,2 prosent. Helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon var næringene som bidro mest til denne økningen, med 3 650 og 3 170 flere jobber.
Blant næringene med nedgang i antall jobber i første halvår var det størst nedgang i bygg- og anlegg. Her ble det 1 450 færre jobber fra januar til juni.
Ekstra usikkerhet i foreløpige tall for juli
Sesongjusterte foreløpige tall viser en nedgang på 20 800 jobber fra juni til juli. Nedgangen tilsvarer 0,7 prosent og er den største endringen i antall jobber siden januar 2023.
Det er i helse- og sosialtjenester samt transport og lagring vi finner den største nedgangen, med henholdsvis 12 800 og 4 250 færre jobber mellom juni og juli. Størrelsen på endringen er usikker da deler av nedgangen skyldes forsinkelser i rapporteringen. Vi vet mer om den faktiske endringen fra juni til juli når de endelige tallene for juli foreligger neste måned.
Det finnes både foreløpige og endelige månedstall i denne statistikken. De foreløpige tallene publiseres én måned før de endelige tallene, men de inneholder mer usikkerhet, da de er basert på siste tilgjengelige data. I sommermånedene er det ekstra usikkerhet i de foreløpige tallene. Ferieavvikling, kortvarige sommerjobber og flere jobbavslutninger gjør det mer utfordrende å bestemme hvilke jobber som er aktive fordi vi i de foreløpige tallene ikke har informasjon om etterfølgende måned.
Overgangen til Altinn 3 og fravær av tvangsmulkt ved manglende a-melding (skatteetaten.no) fører også til ekstra usikkerhet knyttet til de foreløpige tallene for juli. Se også faktaboks om usikkerhet i månedlig registerbasert statistikk nederst i artikkelen.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Fram til og med mars 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet vil etter innfasingen fortsatt skje på telefon, mens man de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. I både 1. og 2. kvartal 2026 kunne halvparten av de som deltar i undersøkelsen velge hvordan de svarte på undersøkelsen. Nesten én av fem (37 prosent av dem som fikk tilbud) benyttet webskjema i 1. kvartal og én av fire (halvparten av dem som fikk tilbud) i 2. kvartal. Siden respondentene som blir tilbudt webskjema selv velger svarmåte, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som svarer på telefon. Vi finner at de som er registrert som sysselsatte i større grad svarer på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av flermodusdatafangst (webskjema i tillegg til telefonintervju) er det likevel en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsseriene). Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av overgangen til flermodusdatafangst (innføring av webskjema). Nye, foreløpige undersøkelser indikerer at innføring av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 7 000 færre sysselsatte personer i 1. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Tilsvarende indikerer undersøkelsene at innføringen av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 10 000 færre sysselsatte personer i 2. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Tallet er høyere i 2. kvartal siden flere valgte å svare på webskjema i 2. kvartal enn i 1. kvartal i år. De foreløpige anslagene er usikre, men tyder på at flermodusfangst kan ha ført til at det ble målt 5 000 færre arbeidsledige i 2. kvartal og 3 500 færre arbeidsledige i 1. kvartal enn det vi ville forventet med bare telefonintervju. For å vurdere om den gradvise innføringen av webskjema har påvirket nivå og endringer i sysselsetting og arbeidsledighetstallene fra AKU, bruker SSB en multivariat strukturell tidsseriemodell. Modellen bygger på åtte parallelle månedlige (vektede) tidsserier fra AKU, én for hvert intervju (bølge), samt en relevant registerbasert hjelpeserie. Modellen inneholder felles trend, sesong og andre kjente komponenter, og inkluderer egne variabler for når og i hvilke intervjuer webskjema er brukt. På denne måten kan vi skille mellom reelle endringer i arbeidsmarkedet og eventuelle endringer i målefeil knyttet til overgang til flermodusdatafangst med webskjema. Metoden tar også hensyn til tidligere brudd i AKU og til spesielle forhold under koronaperioden. Effektene måles relativt til en referansesituasjon der vi forutsetter at alle intervju er gjennomført som telefonintervju over hele perioden. Formålet er å sikre best mulig sammenlignbarhet i AKU‑tallene over tid, ikke å vurdere om web‑ eller telefonintervju gir mest korrekte målinger.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-11 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret. Som nevnt ovenfor blir normalt ikke 3. måned i kvartalet kjørt på nytt, men for juni 2026 ble det gjort et unntak grunnet forsinket mottak av a-ordningen. Juni 2026 ble derfor kjørt på nytt etter månedspubliseringen av juni-tallene. De ikke-sesongjusterte tallene for juni 2026 er dermed revidert noe ved denne publiseringen sammenlignet med forrige månedspublisering (slik som er rutine for 1. og 2. måned hvert kvartal). Dette kan ha medført at justeringen av sesongjusterte tall og trendtall for juni er noe større ved denne publiseringen enn det som ellers ville vært tilfelle.
I sommer har Statistisk sentralbyrå (SSB) vært rammet av to hendelser som har medført problemer med å få inn svar fra respondenter som deltar i SSB sine undersøkelser, inkludert AKU. I begynnelsen av juli var det driftsstans i et IT-system som benyttes i forbindelse med intervjuvirksomheten til SSB, og i begynnelsen av august var det problemer med pålogging til Altinn (digdir.no). For AKU sin del har dette ført til markert lavere svarprosent for særlig de to siste ukene av juni (som inngår i 2. kvartal) og for ukene i juli (som inngår i 3. kvartal). For de to siste ukene i juni endte svarprosenten på henholdsvis 66 og 64 prosent, sammenlignet med normalt 74 prosent. Også for ukene i juli er svarprosenten lavere enn normalt, men for flere av disse ukene pågår fortsatt intervjuingen og svarprosenten er oppadgående. Redusert svarprosent kan medføre økt skjevhet i utvalget, men dette er forhold som justeres for i estimeringsprosessen.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
