118 000 personer gikk fra å være Personer i alderen 15-74 som har inntektsgivende arbeid regnes som sysselsatte i 2. kvartal til å være Personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige, altså de som ikke tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet, er definert som å være utenfor arbeidsstyrken i 3. kvartal 2022, viser tall fra Arbeidskraftsundersøkelsens strømmer mellom arbeidsstyrkestatuser. Samtidig var det 106 000 personer som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli sysselsatt.

– De to siste årene har det vært stor mobilitet ut og inn av arbeidsstyrken, i dette kvartalet var det særlig mange som gikk mellom det å være utenfor arbeidsstyrken og sysselsatt, sier seksjonssjef Tonje Køber.

Ifølge konjunkturtendensen for 2. kvartal har etterspørselen etter arbeidskraft vært høy siden starten av 2021. Dette er med på å forklare hvorfor så mange har beveget seg inn i arbeidsstyrken. De som går fra å være sysselsatt til utenfor arbeidsstyrken kan for eksempel være personer som pensjonerer seg, starter å studere, eller har blitt arbeidsuføre.  

Figur 1. Strømmer etter endring i arbeidsstyrkestatus

Sankeydiagram viser strømmene i arbeidsstyrkestatus fra 2. kvartal 2022 til 3. kvartal 2022. Mens 118 000 personer har gått fra å være sysselsatt til å være utenfor arbeidsstyrken i løpet av perioden, har 106 000 personer gått motsatt vei, fra å være utenfor arbeidsstyrken til å være sysselsatt.

Det er publisert en ny tabell som inneholder flere varianter av månedstall fra Arbeidskraftsundersøkelsen enn det som tidligere er publisert. For mer informasjon, se boksen nedenfor.

Det er publisert en ny tabell i Statistikkbanken med nye månedstall fra AKU (tabell 13760). Den nye tabellen erstatter tabell 13332 i månedspubliseringene av AKU-tall fra og med førstkommende publisering 24. november. Fra da av vil denne nye tabellen bli oppdatert med månedstall med bedre aktualitet enn tidligere.

Som i tabell 13332, er tallene i tabell 13760 bruddjustert til nivået etter bruddet i AKU. Videre inneholder den også tremåneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte månedstall. Det som er nytt i tabell 13760 er at den også inneholder:

  • sesongjusterte månedstall, altså tallene som danner grunnlaget for de tremåneders glidende gjennomsnittene
  • trendtall, som representerer den langsiktige tendensen og er glattere enn den sesongjusterte serien med nokså høy volatilitet
  • månedstall som ikke er sesongjustert

Ettersom det er høy volatilitet i både månedstallene som er sesongjustert og ikke, er det trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall vi anbefaler å bruke. De to andre seriene offentliggjør vi hovedsakelig av hensyn til ekspertbrukere av statistikken.

Færre studenter

Fra 3. kvartal 2021 til samme kvartal i 2022 var det en nedgang på 24 000 personer, eller 2,2 prosentpoeng som oppga studier som sin hovedsakelige virksomhet. Hovedvekten av disse var i alderen 15-24 år. Tidligere i år har vi sett at sysselsettingsandelen i denne aldersgruppen har gått mye opp sammenlignet med tilsvarende kvartaler i 2021

– Mens det var flere som valgte å studere under korona-nedstengningen på grunn av et vanskelig arbeidsmarked, ser vi nå at det er færre som studerer igjen og flere som er ute i jobb, sier Tonje Køber.

I AKU må du tilfredsstille et sett med kriterier for å bli klassifisert som for eksempel sysselsatt eller arbeidsledig. For å bli klassifisert som sysselsatt må en person enten være i jobb eller være midlertidig borte fra en jobb. For å bli klassifisert som arbeidsledig må en person – i tillegg til å være uten jobb – både søke og være tilgjengelig for arbeid. For å fange opp sysselsatte og arbeidsledige i AKU stiller vi derfor en rekke spørsmål der svarene man gir avgjør hvilken kategori man havner i, basert på et sett med objektive kriterier. Variabelen «hovedsakelig virksomhet» består derimot av et spørsmål som ikke inneholder noen slike kriterier og der det er helt opp til den som intervjues å oppgi hva hun eller han betrakter som sin hovedsakelige virksomhet. Variabelen er altså ment å fange opp personens subjektive vurdering av hva ens hovedsakelige virksomhet er.

Figur 2. Hovedsakelig virksomhet blant dem utenfor arbeidsstyrken i alderen 15-74 år. 3. kvartal 2021 og 2022. Prosent

Flere arbeidsuføre

Det har vært en økning blant dem som oppgir arbeidsuførhet i undersøkelsen. Økningen var på 49 000 personer, eller 4,3 prosentpoeng fra 3. kvartal 2021 til samme kvartal i år.

– Vi har ikke tidligere målt en så stor økning i antallet som oppgir å være arbeidsufør, som de tallene vi har for de to siste kvartalene hittil i år, sier Tonje Køber.

Økningen fra 3. kvartal 2021 til samme kvartal i år var om lag lik for menn og kvinner. For kvinner kom økningen i hovedsak blant dem over 40 år. Blant menn var det økning også i aldersgruppen 25-39 år.

Færre langtidsledige

I 3. kvartal 2022 hadde 34 prosent av de Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. en søkevarighet på under en måned. Tendensen med færre langtidsledige så vi også på 1990- og tidlig 2000- tallet, mens i tiden etter oljeprisnedgangen i 2014 var det en større andel av de arbeidsledige som var ledige over en lengre periode.

Samlet sett ser vi en betydelig nedgang i arbeidsledigheten siste år. Nedgangen kom blant de gruppene som hadde vært ledige over en lengre periode. Når antallet personer med kort søkevarighet samtidig øker, er det et tegn på at jobbmulighetene vurderes som bedre.

Figur 3. Arbeidsledige i alderen 15-74 år etter søkingens varighet. 3. kvartal 1996-2022. 1 000 personer