Resultatene gjelder andelen Sysselsatte utfører inntektsgivende arbeid (minst én time pr.uke) og omfatter ansatte og andre lønnstakere som mottar lønn for arbeid, ordinære og maritime ansatte, frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere, samt selvstendig næringsdrivende. Statistikken inkluderer de som er midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller ulønnet permisjon/permittering med forventet varighet på under 90 dager, samt militær- og siviltjeneste og sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver. blant Bosatt betyr at man bor fast i Norge fra før eller kommer til å bli boende minst 6 måneder, selv om det er midlertidig. Det er unntak for noen spesielle grupper, se lov og forskrifter om folkeregistrering. mellom 15 og 74 år. Beregningene bygger på at sysselsettingsandelene i hver aldersgruppe fortsetter å være omtrent som nå. Samtidig forutsetter vi at aldersfordelingen i befolkningen utvikler seg etter befolkningsframskrivningene. Disse beregningene gjør flere alternative forutsetninger om fire ulike størrelser, nemlig levealder, fødsler, flyttinger og innvandring. I hovedalternativet antar man at hver av disse størrelsene får en middels utvikling, altså den utviklingen som virker mest sannsynlig utfra det vi vet i dag. Alternativene sterk og svak aldring gir henholdsvis større og mindre nedgang i sysselsettingen framover enn hovedalternativet. På lang sikt kan sterk aldring gi omtrent samme sysselsettingsandel som hovedalternativet.
Vi har også sammenlignet de faktiske tallene fra 2005 til 2024 med en trend. Dette er en tilbakeregning med samme metode som framskrivningene fra 2025 til 2050. Den faktiske sysselsettingen svinger mer enn denne trenden, fordi endringer i økonomien gir større utslag enn aldringen i befolkningen. Eksempler fra nyere tid er fallet i sysselsetting i 2010, 2015 og 2020 på grunn av virkningene av henholdsvis finanskrisen, oljeprisfallet og pandemien. Derfor er det grunn til å tro at også framtidens sysselsetting vil variere både over og under den beregnede trenden.
Av de ulike faktorene er det kanskje innvandring som er vanskeligst å beregne langt inn i framtiden. Det er høyst usikkert om man kan regne med samme tilgang på utenlandsk arbeidskraft i form av arbeidsinnvandring og grensependling. Det er også viktig hvordan sysselsettingen innen hver aldersgruppe faktisk utvikler seg. I forbindelse med pensjonsreformen var det mye oppmerksomhet rundt økt yrkesaktiviteten blant eldre, og i nyere tid har det også vært noe økning i sysselsettingen blant seniorer. Allikevel har sysselsettingen vært relativt stabil innenfor de fleste aldersgrupper sammenlignet med andre endringer på arbeidsmarkedet de siste 20 årene. Samtidig har endringene gått i litt ulike retninger snarere enn en jevn oppgang eller nedgang. Derfor bruker vi konstante andeler framfor å anslå framtidige endringer i de ulike aldersgruppenes sysselsettingsandeler når vi lager framskrivningene. Men det er godt mulig at sysselsettingen blant eldre kan øke, for eksempel på grunn av bedre helse eller økonomiske vurderinger. I så fall kan den totale sysselsettingen bli noe høyere selv om antallet eldre øker som beregnet.
I denne artikkelen ser vi på virkningen av aldringen i befolkningen på lang sikt og uavhengig av andre ting som påvirker sysselsettingen. For å ta hensyn til flere faktorer samtidig brukes mer avanserte beregninger. Konjunkturtendensene gir mer nøyaktige anslag for arbeidsmarkedet og økonomien de kommende tre årene. Rapporten om tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft forteller om antall sysselsatte med forskjellige typer utdanning fram mot 2050.
Hvordan går det med sysselsettingen i distrikts-Norge?
Mange små kommuner i Norge er preget av høy alder og lav sysselsetting. Lokal sysselsettingsandel er beregnet av de som bor i kommunen og er mellom 15 og 74 år. Utflytting og økende levealder kan forsterke nedgangen i mange regioner, men kommunene med lavest sysselsetting vil ikke nødvendigvis få en ytterligere nedgang. For eksempel, i Lødingen og Grue kommune var sysselsettingen noe over 58 prosent i 2024, altså mer enn ti prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Allikevel ser det ikke ut til å bli noen særlig nedgang i de nærmeste årene og framskrivningen for 2050 ligger faktisk høyere enn 2024-tallet. Som nevnt kan også andre forhold enn aldring spille en større rolle. Mange av de kommunene som har den aller laveste sysselsettingen er ganske små, og det betyr at anslag på framtidens befolkningssammensetning og arbeidsmarked kan være ganske usikre.
I kommuner som har relativt høy sysselsetting kan det bli nedgang fram mot 2050, særlig der hvor det i 2024 var betydelig sammenheng mellom aldersfordelingen og sysselsettingen. I Hægebostad ligger sysselsettingen på over 74 prosent og kan også få en bratt nedgang og havne under 72 prosent i 2050. Sysselsettingen i Åseral er omtrent 77 prosent og kan stå foran en nedgang fram til 2040, men litt opp igjen i 2050. Også i Gol viser framskrivningen økning fra 2040 til 2050. Generelt ser det ut til at kommunene med høyeste sysselsetting i 2024 kan stå foran en langsiktig nedgang.
Også større kommuner med relativ høy sysselsetting kan stå ovenfor en nedgang. I Oslo viser framskrivningene en nedgang i hele perioden fra 2025 til 2050, mens sysselsettingen fra 2005 til 2024 var relativt høy på grunn av den unge befolkningen. I Bergen var den faktiske utviklingen mye av den samme fram til 2024 mens nedgangen fram til 2050 kan bli mindre bratt enn i Oslo. En viktig faktor som skiller flere storbyer fra mindre kommuner er den høye andelen studenter og relativt unge arbeidsinnvandrere, som i praksis gir yngre befolkning og høyere sysselsetting. Dermed vil forskjeller i den framtidige aldersutviklingen spille en stor rolle i disse byene. Både Stavanger og Trondheim hadde en sysselsetting på nærmere 70 prosent i 2024, men nedgangen fram mot 2050 ser ut til å bli atskillig brattere i Stavanger enn Trondheim. Grunnen er at Trondheim relativt sett kan få en noe yngre befolkning enn Stavanger. Framskrivningene for Stavanger tyder på flere bosatte over 60 år uten noen tilsvarende økning av befolkningen under 60 år.
Sysselsettingen de siste 50 årene
Framskrivningene mot 2050 er laget fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken hvor det er tall tilgjengelig for hver kommune de siste 20 årene. For å se den framtidige trenden i en lengre historisk sammenheng kan vi også sammenligne med tall for hele landet fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Ifølge tall fra AKU økte sysselsettingen gjennom 1970-, 80- og 90-tallet og dette var mye på grunn av økt arbeidsdeltakelse blant kvinner. I nyere tid er arbeidsinnvandringen fra nye EU-land vært viktig for norsk arbeidsliv og veksten i økonomien, men virkningen er ikke like tydelig på den langsiktige trenden i andelen sysselsatte. En grunn er at i samme periode har den norske befolkningen blitt stadig eldre. Økende antall pensjonister og større behov for ulike tjenester vil ha stor betydning for både tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. En annen viktig tendens er at flere tar høyere utdanning, noe som påvirker både når unge begynner å jobbe for fullt og hvor lenge eldre blir værende sysselsatt. Generelt går høyere utdanningsnivå gjerne parallelt med teknologisk utvikling og produktivitet som igjen påvirker hvilke jobber som blir borte og hvilke nye jobber som oppstår. På den ene siden kan mange arbeidsoppgaver bli automatisert, mens på den andre siden kan bedre arbeidshverdag øke mulighetene for at flere forblir yrkesaktive lengre.
På kort sikt viser AKU og registerbaserte tall litt forskjellig utvikling i visse perioder, noe som ofte er tilfelle med statistikker basert på ulike datakilder. En egen artikkel forklarer mer om forskjellene mellom de to statistikkene. Det gir mye større utslag med en snevrere aldersavgrensning for eksempel 20-64 år, noe som forekommer i flere sammenhenger. Her derimot ønsket vi spesielt å belyse virkningen av alder på den totale sysselsettingen og valgte aldersavgrensningen fra og med 15 år til og med 74 år. Denne aldersgruppen omfatter de aller fleste som jobber og gir dermed et helhetlig bilde av sysselsettingen. Aldersgruppen 20-64 år brukes mer for å analysere kortsiktige endringer på arbeidsmarkedet og virkningen av ulike politiske reformer og tiltak. Sysselsettingen i aldersgruppen 20-64 år ligger betydelig høyere og varierer mindre enn i aldersgruppen 15-74 år. De siste 20 årene har sysselsettingen i aldersgruppen 20-64 år ligget temmelig nær 80 prosent i hele perioden. I 2024 satte Regjeringen som mål å øke sysselsettingen i denne aldersgruppen til 83 prosent innen 2035 (Perspektivmeldingen på regjeringen.no).
Den framtidige sysselsettingsandelen i denne artikkelen ble regnet ut på en enkel måte og ved hjelp av publiserte tall. Hensikten med denne metoden var å belyse virkningen av en eneste faktor nemlig den lokale aldersfordelingen. Oppskrift. Finn 1) og 2) i hver kommune: Tallgrunnlaget finner du i Statistikkbanken: Tabell 07459: folketall etter bosted og alder Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Lønnstakere utgjør størsteparten av de sysselsatte og data til statistikken kommer fra A-meldingen, der arbeidsgivere rapporterer til Skatteetaten, Nav og SSB. I tillegg brukes data fra skattemeldinger om næringsinntekt for selvstendig næringsdrivende. Data om innbyggertall og aldersfordeling i kommunene kommer fra folkeregisteret og brukes til statistikk og framskrivninger. Både folketall og sysselsettingstall gjelder de som bor i Norge og er mellom 15 og 74 år.
1) sysselsettingandelen innen hver aldersgruppe i start-året (2024).
2) befolkningsandelen av hver aldersgruppe for hvert år (2025-2050).
3) andelene 1) og 2) ganges med hverandre innen hver aldersgruppe, kommune og år.
4) svarene fra trinn 3) legges sammen innen hver kommune og år, og resultatet kan tolkes som en sysselsettingsandel.
Tabell 14288: befolkningsframskrivninger etter bosted og alder
Tabell 06445: sysselsetting etter bosted og alder
¹ Tallet ble endret fra 66 til 67 prosent 6. august 2025 kl. 09.35.
