Trendtall er glattede sesongjusterte tall, og representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Siden beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, er det ekstra stor usikkerhet mot slutten av tidsserien. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser en I AKU blir man regnet som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. på 3,9 prosent i januar. Dette tilsvarer 117 000 arbeidsledige personer, noe som er 2 000 flere enn i desember. Sist gang ledigheten var høyere enn dette var i august 2021.
– Arbeidsledigheten har ligget på rundt 3,5 prosent gjennom store deler av 2023, men etter en økning i løpet av de siste månedene var den i januar på 3,9 prosent. Om lag to tredeler av siste års økning i arbeidsledigheten har vært blant menn, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.
Ledighetsprosenten for desember 2023 er Ved sesongjustering og beregning av trend blir hele tidsserien rutinemessig beregnet på nytt. Revisjoner av tidligere publiserte tall kan derfor forekomme. opp 0,1 prosentpoeng siden forrige publisering, til 3,8.
Det er størst usikkerhet knyttet til de aller ferskeste trendtallene i AKU.
Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring. I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Økning både i ledighet og sysselsetting
De siste månedene har Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende.holdt seg stabil, men ledigheten har gått noe opp. Hvis vi ser hele 2023 under ett finner vi at det var en større økning i antallet sysselsatte enn i antall ledige. Det betyr at økningen i ledighet i stor grad kom av at det var flere som tidligere var Personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige, altså personer som verken har en jobb eller ser aktivt etter en jobb. Dette kan for eksempel være skoleelever og pensjonister. som leter etter jobb, og ikke at det var flere som har mistet jobben de hadde. Dette mønsteret kan se ut til å ha snudd, siden de siste tallene viser tilnærmet uendret antall sysselsatte.
Usikkerhet i jobbveksten i januar
Det ble i overkant av 37 900 flere Jobber og arbeidsforhold brukes synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. mellom desember og januar, viser sesongjusterte foreløpige tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Det tilsvarer en økning på 1,2 prosent.
Det er alltid mer usikkerhet i jobbtallene for januar, på grunn av flere jobber man ikke får med i de foreløpige tallene sammenlignet med andre måneder. Jobbveksten kan derfor skyldes at det er fanget opp flere jobber enn vanlig i de foreløpige tallene for januar 2024. De foreløpige tallene bør derfor tolkes med forsiktighet. Les mer i boks nedenfor.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
Færre jobber blant de som pendler til Norge for å jobbe i løpet av 2023
Antall jobber blant Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber av typen ordinære og maritime samt jobber som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er en av jobbene fastsatt som det viktigste (hovedjobben). som pendler til Norge for å jobbe, også kalt Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. har gått ned gjennom store deler av 2023. I de sesongjusterte endelige tallene var det 96 600 jobber i denne gruppen i januar 2023. Det var nesten en tangering av det høyeste nivået som er målt for denne gruppen i statistikken. Mellom januar og desember ble det 7 900 færre jobber for pendlerne. Det tilsvarer en nedgang på mer enn 8 prosent.
Nedgangen blant de som pendler til Norge for å jobbe var størst innenfor forretningsmessig tjenesteyting som omfatter utleie av arbeidskraft, med 4 800 færre jobber mellom januar og desember. Dette er en nedgang på mer enn 20 prosent. I bygge- og anleggsbransjen som er den største næringen for pendlerne ble det i løpet av året 2 000 færre jobber i denne gruppen.
Forretningsmessig tjenesteyting omfatter utleie av arbeidskraft, og mange pendlere har tidligere blitt leid ut til bygge- og anleggsnæringen. De nye reglene for innleie av arbeidskraft som trådde i kraft i april 2023 (regjeringen.no) kan derfor forklare noe av nedgangen i jobber.
Det virker som bruken av arbeidskraft har gått mer ned blant de som pendler til Norge (ikke-bosatte) enn for bosatte personer i de to næringene i løpet av året. De sesongjusterte tallene viser at antall jobber i næringene også har gått ned for alle lønnstakere samlet sett, men nedgangen er klart mindre enn når vi kun ser på pendlerne.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
