I 2022 var 7 av 10 personer i Norge Personer som har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uka vi samler inn informasjon om. I tillegg er personer som har slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende også definert som sysselsatte. Definisjonen av sysselsatte er internasjonalt bestemt gjennom FN-organisasjonen ILO., og vi var med det et av landene med høyest sysselsettingsgrad i Europa. Dette viser tall fra EU sitt statistikkbyrå, Eurostat. Også målt opp mot andre OECD-land kommer Norge høyt opp når det gjelder andelen sysselsatte i arbeidsfør alder.

– Det er særlig tre forhold som gjør at Norge har høy sysselsettingsgrad sammenlignet med mange andre land. Vi har både mange eldre og mange unge som jobber – og i tillegg er sysselsettingen blant kvinner høyere i Norge enn i en del andre land, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk sentralbyrå.

Hva som er «arbeidsfør alder» kan diskuteres, men i internasjonal sammenheng er det aldersgruppene 15-74 år, 15-64 år og 20-64 år de fleste bruker. Resultatene ovenfor gjelder personer i alderen 15-74 år.

Siden Norge særlig utmerker seg med å ha mange unge og mange eldre i jobb, kommer vi noe dårligere ut dersom man ser på gruppen 20-64 år. I denne gruppen har Sverige, i tillegg til Nederland og Island, høyere sysselsettingsnivå enn Norge. Tyskland ligger på omtrent samme nivå som Norge.

Flere av de andre europeiske landene med høy sysselsettingsgrad kjennetegnes av at de har mange unge, mange eldre og mange kvinner i arbeid. Dette gjelder spesielt de nordiske landene, sammen med blant andre Nederland, Tyskland og Sveits. Det samme gjelder også enkelte land utenfor Europa, som Japan og New Zealand.

Figur 1. Sysselsettingsandel for befolkningen 20-64 år i utvalgte land i EU/EØS-området. Sesongjusterte tall, 2011-2022. Prosent

Tallene som ligger til grunn for disse internasjonale sammenligningene er fra Arbeidskraftundersøkelsen, som er en intervjuundersøkelse som blir gjennomført etter samme prinsipper i hele EU/EØS-området. Dette er blant annet for å gjøre tallene derfra best mulig egnet for internasjonale sammenligninger.

Mange i jobb, men også mange på deltid

Bildet av at Norge har en høy andel av befolkningen i jobb bør suppleres med at vi har mange som jobber deltid. I 2022 hadde 26 prosent av de sysselsatte en deltidsstilling, som er høyere enn i de aller fleste andre landene i EU/EØS-området. Deltidssysselsetting er mye mer utbredt blant kvinner enn blant menn; i 2022 jobbet 35 prosent av de sysselsatte kvinnene deltid sammenlignet med 17 prosent blant menn.

Mange av de andre landene med høy andel sysselsatte har også høye andeler med deltidssysselsatte. Noen kombinerer deltidsarbeid med omsorgsoppgaver, for eksempel barneoppfølging. Dette er særlig utbredt i Nederland, som har en svært høy deltidsandel.

– Den gode tilgangen på deltidsjobber er en av flere faktorer som er med på å forklare det relativt høye sysselsettingsnivået vi har i Norge. Med en deltidsjobb er det mulig for unge å jobbe ved siden av skolen eller studier. Å jobbe deltid kan også være en grei måte for enkelte å stå lengre i jobb på, sier Tonje Køber.

At vi har mange deltidssysselsatte sammenlignet med en del andre land fører til at Norge havner langt ned på rangeringer over hvor mange timer man jobber i uka. I EU/EØS-området er det kun Nederland, med sin svært høye deltidsandel, der de sysselsatte i gjennomsnitt jobber mindre enn i Norge – målt i gjennomsnittlig utført arbeidstid per uke. Dette bør sees i sammenheng med sysselsettingsnivået, som nevnt ovenfor. I land som Hellas, Bulgaria og Polen jobber de sysselsatte i gjennomsnitt over 40 timer i uka, men disse landene er også kjennetegnet av å ha lavere sysselsettingsnivå enn det Norge og flere av de andre landene med mange deltidssysselsatte har.

Hva med dem som ikke jobber?

I 2022 var 3 av 10 i alderen 15-74 år ikke i jobb, noe som utgjorde litt flere enn 1,2 millioner mennesker. Knappe 100 000 av dem var arbeidsledige, som betyr at de i tillegg til ikke å ha en jobb prøvde å få seg en jobb, og var tilgjengelig for å begynne å jobbe. Siden de arbeidsledige aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet anses de å være i arbeidsstyrken sammen med de sysselsatte. Resten regnes som utenfor arbeidsstyrken. Siden vi i Arbeidskraftundersøkelsen samler inn informasjon om alle i arbeidsfør alder, uavhengig av om de jobber eller ikke, kan tallene fra undersøkelsen si noe om hele befolkningens tilknytning til arbeidslivet.

De om lag 1,1 millionene uten arbeid som i tillegg er utenfor arbeidsstyrken, er en sammensatt gruppe. Hele 90 prosent av de under 25 år oppgir som sin hovedsakelige virksomhet at de studerer eller går på skole. Blant personene 55 år og eldre er nesten alle enten uføre eller pensjonister. Når vi ser på aldersgruppen 25-54 år er en god del av de yngste studenter, men ellers er de fleste uføre. I tillegg er det en gruppe som anser seg å være arbeidsledige, og blant kvinner i denne aldersgruppen er det en del som oppgir å være hjemmearbeidende. Det er viktig å minne om at vi her kun har sett på dem som ikke jobber. Flertallet i alle de tre ovennevnte aldersgruppene jobber, og i aldersgruppen 25-54 var nesten 85 prosent sysselsatte i 2022.

Figur 2. Hovedsakelig virksomhet blant dem utenfor arbeidsstyrken i alderen 15-74 år. 2022

I AKU må du tilfredsstille et sett med kriterier for å bli klassifisert som for eksempel sysselsatt eller arbeidsledig. For å bli klassifisert som sysselsatt må en person enten være i jobb eller være midlertidig borte fra en jobb. For å bli klassifisert som arbeidsledig må en person – i tillegg til å være uten jobb – både søke og være tilgjengelig for arbeid. For å fange opp sysselsatte og arbeidsledige i AKU stiller vi derfor en rekke spørsmål der svarene man gir avgjør hvilken kategori man havner i, basert på et sett med objektive kriterier. Variabelen «hovedsakelig virksomhet» består derimot av et spørsmål som ikke inneholder noen slike kriterier og der det er helt opp til den som intervjues å oppgi hva hun eller han betrakter som sin hovedsakelige virksomhet. Variabelen er altså ment å fange opp personens subjektive vurdering av hva ens hovedsakelige virksomhet er.