I 3. kvartal 2023 var det om lag 48 600 Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben). i næringen utleie av arbeidskraft. I perioden 1. kvartal 2016 til 1. kvartal 2020 var det en økende trend i antall lønnstakere som jobbet innen utleie av arbeidskraft. Deretter falt antallet under pandemien. I 1. kvartal 2022 var antallet lønnstakere tilbake på samme nivå som før pandemien, mens det i 2. og 3. kvartal 2023 var en nedgang på henholdsvis 5 800 og 9 400 lønnstakere sammenlignet med samme periode året før.

– Etter en betydelig nedgang i antall lønnstakere i næringen utleie av arbeidskraft i 2. kvartal 2023, ser vi en enda større nedgang i 3. kvartal 2023. Dette henger trolig sammen med at overgangsperioden for de nye innleiereglene var over, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

Innstramningene i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft ble vedtatt i desember 2022 med iverksettelse fra og med 1. april 2023 (regjeringen.no). Overgangsperioden for de nye reglene varte til 1. juli.

Figur 1. Antall lønnstakere i utleie av arbeidskraft. 1. kvartal 2016 - 3. kvartal 2023

Næringen utleie av arbeidskraft (nace-kode 78.2), her også omtalt som utleienæringen, omfatter virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft. Næringen omfatter formidling av arbeidstakere til kunders virksomheter i en begrenset tid med henblikk på å supplere kundens arbeidsstyrke og hvor arbeidstakerne er vikarbyråets ansatte. Byråer som grupperes her, fører imidlertid ikke direkte tilsyn med sine ansatte på kundens arbeidsplass.

Det betyr at blant annet konsulentvirksomhet og innleie mellom virksomheter (som har en annen næringskode enn 78.2) ikke inngår i tallene om utleienæringen.  

I denne artikkelen ser vi på de som har sin hovedjobb i næringen utleie av arbeidskraft. Personer som har flere jobber og der bijobben er i utleienæringen, mens hovedjobben er i en annen næring, vil dermed ikke inngå i utleienæringen. Det omfatter relativt få personer og har liten betydning for tolkningen av tallene.

I denne artikkelen skal vi videre se nærmere på de som jobbet i næringen utleie av arbeidskraft i 1. kvartal 2023. Vi undersøker om de fortsatt jobber i utleienæringen i 3. kvartal 2023, eller har skiftet til en annen næring eller ikke er i jobb. De som vi ikke finner igjen i utleienæringen vil vi fordele på ulike kjennetegn som næring, yrke og fylke.

Det er vanlig med ganske store strømmer inn og ut av utleienæringen. Nye kommer til i næringen, mens andre slutter. Vi vil derfor også undersøke om endringene fra 1. kvartal til 3. kvartal 2023 er større eller mindre enn i samme periode året før.

Næringen utleie av arbeidskraft omtaler vi også som utleienæringen.

Flere går ut av utleie av arbeidskraft og færre nye kommer inn

Av de 53 000 lønnstakerne som jobbet i utleienæringen i 1. kvartal 2023, er i overkant av 29 000, eller 55 prosent, igjen i samme næring i 3. kvartal 2023, altså etter at regelverksendringen trådte i kraft og overgangsperioden var ferdig. 

Vel 27 prosent (14 240 lønnstakere) har skiftet til en annen næring i 3. kvartal 2023, mens i underkant av 19 prosent (9 800 personer) ikke lenger er lønnstakere. Blant sistnevnte gruppe er over 40 prosent Utenlandske pendlere (ikke-bosatte) er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Utenlandske pendlere omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.. Dette er personer som trolig har forlatt landet. 15 prosent er registrert som helt arbeidsledige. I tillegg består denne gruppen også av personer som mottar ulike typer trygdeytelser uten å jobbe eller er selvstendig næringsdrivende.

Figur 2. Lønnstakere i næringen utleie av arbeidskraft i 1. kvartal 2022 og 2023, etter status i 3. kvartal 2022 og 2023

Utleienæringen var omtrent like stor i 1. kvartal 2022 som 1. kvartal i 2023. Av de vel 53 000 lønnstakerne i utleienæringen i 1. kvartal 2022 var 32 000 (61 prosent) i samme næring i 3. kvartal 2022, mens 23 prosent hadde skiftet næring og 17 prosent ikke lenger var lønnstakere. Det betyr at det var en mindre andel som var i samme næring fra 1. til 3. kvartal 2023, flere hadde skiftet næring og flere var ikke lenger lønnstakere når vi sammenligner med samme kvartal året før. Vi kan ikke med sikkerhet fastslå at dette skyldes regelverksendringene. Også konjunktursituasjonen påvirker bevegelsene inn og ut av utleienæringen.

– Selv om flere går ut av utleienæringen mellom 1. og 3. kvartal 2023, har nedgangen i antall lønnstakere som kommer inn i næringen enda mer å si for nedgangen i utleienæringen, sier Tonje Køber.

Over 24 000 lønnstakere har altså gått ut av næringen utleie av arbeidskraft mellom 1. og 3. kvartal 2023. Men samtidig har det kommet i underkant av 20 000 nye lønnstakere til i denne næringen og dermed samlet sett en nedgang på over 8 prosent. Endringen må imidlertid tolkes med forsiktighet siden tallene ikke er sesongjustert.

Normalt vil det være en økning fra 1. kvartal sett opp mot årets øvrige kvartaler, mens det i 2023 er en kraftig nedgang. Ser vi på 1. til 3. kvartal i 2022 finner vi at det kom nesten 26 000 nye lønnstakere. Det betyr at det kom flere nye lønnstakere til samtidig som færre gikk ut av næringen. Det ga en vekst på nesten 9 prosent fra 1. til 3. kvartal 2022. 

Flest går til bygg og anlegg

Av de som har skiftet næring fra 1. til 3. kvartal 2023 er i underkant av 23 prosent (3 300 lønnstakere) i bygg og anlegg. Deretter kommer industri og helse- og sosialtjenester med 13 prosent og varehandel med 12 prosent. Det er betydelig flere som har gått til bygg og anlegg fra 1. til 3. kvartal 2023 enn i samme kvartaler i 2022, da andelen lå på 14 prosent. For industri, helse- og sosialtjenester og varehandel er andelen omtrent lik.

Blant de som gikk ut av utleienæringen mellom 1. og 3. kvartal 2023, var det det mange som i 1. kvartal hadde yrker man typisk finner i bygge- og anleggsvirksomhet. Totalt hadde 27 prosent av de som ikke lenger jobbet i utleie av arbeidskraft et bygg- og anleggsyrke. Med andre ord er det mange som antagelig har vært utleid til bygg og anlegg som ikke lenger jobber i denne næringen.

Tabell 1. Yrke i 1. kvartal 2023 blant lønnstakere som ikke jobber i utleie av arbeidskraft i 3. kvartal 2023. Antall og prosent

Yrke AntallProsent
I alt  24 070100,0
71 Byggearbeidere  4 22017,5
53 Pleie- og omsorgsarbeidere  3 24013,5
43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere  2 1308,8
93 Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport  1 7007,1
41 Kontormedarbeidere  1 6606,9
81 Prosess- og maskinoperatører  1 4105,9
72 Metall- og maskinarbeidere  1 2005
00 Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres  1 0604,4
74 Elektrikere, elektronikere mv.  1 0004,2
33 Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg  9704
22 Medisinske yrker  6502,7
31 Ingeniører mv.  5802,4
83 Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv.  5202,2
91 Renholdere mv.  3801,6
23 Undervisningsyrker  3301,4
42 Kundeserviceyrker  3201,3
24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg  3201,3
94 Kjøkkenassistenter  3101,3
52 Salgsyrker  2901,2
51 Yrker innen personlig tjenesteyting  2901,2
25 IKT-rådgivere  2601,1
Øvrige yrker  1 2305,1

Kilde: Statistisk sentralbyrå

 

I denne artikkelen regnes lønnstakere å ha et typisk bygg- og anleggsyrke hvis de har yrke som hører til yrkesfeltet 71 Byggearbeidere. Dette er blant annet murere, tømrere og snekkere, rørleggere, malere og byggtappesere. I tillegg inkluderer vi følgende yrker på 4-siffer nivå:

  • 1323 Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet
  • 3123 Arbeidsleder, bygg og anlegg
  • 7411 Elektrikere 
  • 7542 Skytebaser og sprengningsarbeidere
  • 8342 Anleggsmaskinførere
  • 9313 Hjelpearbeidere i bygg
  • 9312 Hjelpearbeidere i anlegg

Vi ser at en stor andel av lønnstakerne som totalt sett, og ikke bare i utleienæringen, har disse yrkene jobber i bygg og anlegg. Imidlertid kan også noen av de med disse yrkene jobbe andre steder enn i bygg og anlegg og det kan derfor være vi overvurderer antallet med et typisk bygg- og anleggsyrke noe.

Størst nedgang i Oslo og Viken

Blant de som skiftet næring eller ikke lenger var lønnstaker i utleienæringen, var det vanligst å ha hatt Arbeidssted for ansatte i utleienæringen angir hvor utleievirksomheten har sin adresse, og ikke nødvendigvis der de utleide faktisk jobber. Det er imidlertid rimelig å anta at mange av de som er utleid fra en utleievirksomhet i Oslo og Viken også jobbet i disse fylkene. i Oslo eller Viken. I denne gruppen var det 45 prosent som hadde jobbet i disse fylkene i 1. kvartal 2023, som tilsvarer et antall på 10 900. I 2022 var tilsvarende antall 9 200. Det gjør at disse fylkene står for over halvparten av økningen i de som går ut av utleienæringen.

I tillegg var det færre nye som kom inn i næringen fra disse fylkene enn tidligere. Mellom 1. kvartal 2022 og 3. kvartal 2022 kom det inn 10 700 i utleienæringen som hadde arbeidssted i disse fylkene. For samme periode i 2023 kom det inn 8 100, altså en reduksjon på rundt 2 600.  

Til sammen gjør dette at antallet i utleienæringen som har arbeidssted i disse fylkene faller med 2 700 mellom 1. og 3. kvartal 2023. Det tilsvarer en nedgang på 13 prosent for disse to fylkene samlet sett. Totalt står nedgangen i Oslo og Viken for 63 prosent av nedgangen i utleienæringen mellom disse kvartalene. Utviklingen i de andre fylkene varierer mer. Blant annet var nedgangen i Vestland på 14 prosent, mens Rogaland hadde en økning 5 prosent.

Nedgangen i Oslo og Viken var særlig stor i de typiske bygg- og anleggsyrkene. Nedgangen for disse yrkene var på 2 200 og stod da for 82 prosent av nedgangen i fylkene totalt sett.

En av regelendringene er et forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Det var derfor forventet at antallet med yrker knyttet til bygge- anleggsvirksomhet i utleienæringen skulle reduseres i Oslo-området. Disse yrkene er også blant de største yrkene i utleienæringen, og nedgangen vi nå ser her bidrar altså til å redusere antallet lønnstakere totalt i utleienæringen.

Mange som byttet næring bort fra utleie fortsatte å ha fast jobb

I utleienæringen har andelen lønnstakere som har fast jobb ligget relativt stabilt på rundt 75 prosent i alle kvartalene fra og med 2021, som var første år SSB hadde data om ansettelsesform. I 3. kvartal 2023 var andelen med fast jobb 73 prosent.

– Ser vi på de som skiftet næring bort fra utleie av arbeidskraft var det flest som gikk fra å ha en fast jobb i utleie av arbeidskraft til fortsatt å ha en fast jobb i næringen de byttet til. Dette gjaldt for 55 prosent av lønnstakerne som skiftet næring bort fra utleie, sier Tonje Køber.

Å gå fra å ha midlertid jobb i utleie av arbeidskraft til å ha fast jobb i den nye næringen de byttet til gjaldt for 15 prosent av de som skiftet næring mellom 1. og 3. kvartal 2023. Motsatt var det 18 prosent som gikk fra å ha fast jobb i utleie av arbeidskraft til å være midlertidig ansatt i den nye næringen de byttet til.

Disse endringstallene er ikke helt ulike når vi ser på de samme endringene mellom 1. kvartal 2022 og 3. kvartal 2022. Også da var det rundt 55 prosent av de som byttet næring bort fra utleie som fortsatte å ha fast jobb i næringen de byttet til. Det var da 18 prosent som både gikk fra å ha en midlertid jobb til å få en fast jobb og motsatt.  

Ser vi spesifikt på de med yrker knyttet til bygg og anlegg og som skiftet næring, var det igjen vanligst å gå fra å ha en fast jobb i utleienæringen til å fortsatt ha en fast jobb i den nye næringen. Mellom 1. og 3. kvartal 2023 var det 74 prosent av disse som hadde hatt fast jobb i utleienæringen og fortsatte å ha det i næringen de skiftet til, som altså var en høyere andel enn for utleienæringen totalt sett. Samtidig var det også en betydelig større andel blant de med typiske bygg- og anleggsyrker som hadde hatt fast jobb i utleienæringen enn andelen som hadde det totalt i utleienæringen.  

 

Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.