I 1. kvartal 2022 var det høy aktivitet på arbeidsmarkedet. økte samtidig som fortsatte å falle, viser Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I perioden fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022 var det flere som kom inn på arbeidsmarkedet og da særlig flere unge under 25 år i form av økt sysselsetting.

Økningen i sysselsettingen blant de unge ble drevet av at det både var en nedgang i det urealiserte arbeidstilbudet og i andelen som sto utenfor den utvidede arbeidsstyrken. Førstnevnte vil si at den skjulte arbeidsledigheten for de unge gikk ned. En detaljert beskrivelse av hva urealisert arbeidskraft er finner du i artikkelen Hvilke indikatorer har vi for arbeidsmarkedet?

For en av kjernegruppene på arbeidsmarkedet, dem mellom 25-59 år, har økningen i sysselsettingen nesten utelukkende vært drevet av en nedgang i det urealiserte arbeidstilbudet. Samlet sett for hele befolkingen økte sysselsettingen mer enn nedgangen i det urealiserte arbeidstilbudet.

- Dette betyr at arbeidsstyrken har økt, og at det er svært høy aktivitet på arbeidsmarkedet, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Selv om omfanget av urealisert arbeidstilbud har gått ned er det fortsatt mest vanlig med urealisert arbeidstilbud blant de unge, og da spesielt i form av arbeidsledighet og personer som ikke har søkt jobb, men som er tilgjengelig. Derfor er det vi kan kalle skjult arbeidsledighet mest vanlig blant de yngste. Blant de over 25 år er den mest vanlige formen for urealisert arbeidstilbud ufrivillig deltid.

Figur 1. Urealisert arbeidstilbud etter alder. Prosent av hver aldersgruppe. 1. kvartal 2022

Store strømmer grunnet høy aktivitet i arbeidsmarkedet

De store endringer i sysselsettingen og arbeidsledigheten vi ser mellom 1. kvartal 2021 og 1. kvartal 2022 viser likevel bare en liten del av endringene som faktisk har skjedd på arbeidsmarkedet. Det finnes nemlig større tall som viser bevegelsene mellom de ulike typene tilknytning til arbeidsmarkedet – også kalt strømningstall.

Fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022 er det ikke bare arbeidsledige som har fått seg jobb. Flere personer som hadde status «ikke hadde søkt jobb, men var tilgjengelig» i 2021 hadde i 1. kvartal 2022 fått seg jobb. Vi ser også at det i 1.kvartal 2022 var blitt færre personer som ufrivillig jobber deltid sammenlignet med 1. kvartal 2021. Denne vridingen mot lavere andel ufrivillig deltid sammen med at sysselsettingen totalt sett har økt har gitt en økning i antall utførte ukeverk.

Figur 2. Strømmer urealisert arbeidstilbud

Diagrammet viser endringer mellom statusgrupper i tilknytningen til arbeidsmarkedet

Diagrammet viser endringer mellom statusgrupper i tilknytningen til arbeidsmarkedet fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022.

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

At det har blitt færre arbeidsledige samtidig som andelen har gått ned understreker at mobiliteten i arbeidsmarkedet har økt betraktelig fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022.

Utviklingen i arbeidsmarkedet i Norge sammenlignet med andre land i Europa

Norge har de siste årene hatt en nedgang i sysselsettingen, i motsetning til i mange andre europeiske land hvor sysselsettingen har økt. Samtidig ser vi har Norge har relativt høy andel med urealisert arbeidskraft (eurostat.eu), sammenlignet med en del andre land i Europa.

Figur 3. Sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år. 2006-2021

AKU ble fra og med 2021 lagt om. Det betyr at det er brudd i tidsseriene. Ny AKU viser 22 000 flere sysselsatte og 5 000 flere arbeidsledige enn gammel AKU. Se lenkene under denne artikkelen for teknisk dokumentasjon.

Som følge av omleggingen er enkelte tabeller avsluttet, mens andre gjenstår det foreløpig å gjenoppta publiseringen av. Tabeller vil bli oppdatert fortløpende og eventuelle oppdateringer av tabeller utenom ordinære publiseringer vil bli meldt i Statistikk-kalenderen.