I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i september var uendret sammenlignet med måneden før. Ledighetsprosenten for august er justert opp med 0,1 prosentpoeng siden forrige publisering, fra 4,5 til 4,6 prosent. Tidligere publiserte tall kan bli endret når det kommer inn informasjon om en ny måned og trendtallene beregnes på nytt.
– Hovedbildet er at arbeidsmarkedet har vært stabilt gjennom det siste året. Vi ser at sysselsettingen har økt i litt sterkere takt enn befolkningsveksten, samtidig som arbeidsledigheten har holdt seg relativt uendret, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
I løpet av første halvår 2025 økte ledigheten fra rundt 4,1 til 4,6 prosent, hovedsakelig som følge av at flere personer under 25 år begynte å søke jobber og dermed gikk fra å være utenfor Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. til arbeidsledighet. I perioden etter det har ledigheten holdt seg på omtrent samme nivå, også blant de yngste.
Sysselsettingsvekst siste år
I september utgjorde de Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. i alderen 15–74 år 69,8 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe. Dette var uendret fra måneden før, men opp 0,3 prosentpoeng fra september 2025.
– Selv om vi har hatt sysselsettingsvekst det siste året er det likevel ikke blitt færre arbeidsledige. Gruppen som er blitt færre er personer som verken er arbeidsledige eller sysselsatte, altså personer utenfor arbeidsstyrken, sier Tonje Køber.
Liten jobbvekst i august
Fra juli til august ble det 3 500 flere Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., viser sesongjusterte endelige tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Dette tilsvarer en økning på 0,1 prosent.
Jobbveksten i august var i stor grad drevet av undervisning samt helse- og sosialtjenester, med henholdsvis 2 865 og 2 130 flere jobber. Helse- og sosialtjenester hadde omtrent samme vekst i jobber også måneden før, og er næringen som har bidratt mest til jobbveksten fra januar til august.
Selv om antall jobber totalt økte, var utviklingen på tvers av næringene sammensatt. Mens undervisning og helse- og sosialtjenester trakk opp, hadde andre næringer nedgang. Nedgangen var størst i forretningsmessig tjenesteyting, med 2 050 færre jobber.
Usikkerhet i foreløpige tall
Det ble i underkant av 24 800 flere jobber i september, som tilsvarer en økning på 0,8 prosent, viser sesongjusterte foreløpige tall. Jobbveksten er den største siden august 2022, og bør ses i sammenheng med at de foreløpige tallene for juli og august viste henholdsvis en stor nedgang og liten vekst i antall jobber.
Det finnes både foreløpige og endelige månedstall i denne statistikken. De foreløpige tallene publiseres én måned før de endelige tallene, men de inneholder mer usikkerhet, da de er basert på siste tilgjengelige data. I sommermånedene er det ekstra usikkerhet i de foreløpige tallene, se faktaboks.
Ferieavvikling, kortvarige sommerjobber og flere jobbavslutninger gjør det mer utfordrende å bestemme hvilke jobber som er aktive fordi vi i de foreløpige tallene ikke har informasjon om etterfølgende måned. I tillegg ga altså overgangen til Altinn 3 og fravær av tvangsmulkt ved manglende a-melding (skatteetaten.no) ekstra usikkerhet i de foreløpige tallene. Se også faktaboks om usikkerhet i månedlig registerbasert statistikk nederst i artikkelen.
Differansen mellom foreløpige og endelige tall var større enn vanlig i juli og august, og det ser ut som det er flere jobber enn vanlig som ikke ble fanget opp i de foreløpige tallene. De endelige tallene for disse månedene viste svak vekst i begge måneder, i motsetning til de foreløpige tallene. Økningen i foreløpige tall for september kan heller være en normalisering av jobbtallene etter et par måneder med færre jobber, og jobbveksten mellom august og september bør tolkes varsomt. Vi vet mer om den faktiske endringen fra august til september når de endelige tallene for september foreligger neste måned.
Endringene i de foreløpige jobbtallene de siste månedene viser at det kan være mer hensiktsmessig å se på endringer over flere måneder, og ikke legge for mye vekt på hver enkelt måned. Fra januar til september har antall jobber økt med 0,5 prosent, tilsvarende om lag 15 400 jobber.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-12 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to.
I september og oktober ble intervjusystemet Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter for gjennomføring av telefonintervju rammet av hengproblematikk, altså at det tok svært lang tid å bla seg gjennom spørreskjemaet. Problemene var så store at intervjuvirksomheten ved flere tilfeller måtte avsluttes tidligere enn normalt. Webskjemaene fungerte imidlertid som normalt. For AKU sin del har dette ført til lavere svarprosent for referanseukene i september, og særlig for de to siste ukene. For de to siste ukene i september endte svarprosenten på henholdsvis 61 og 60 prosent, sammenlignet med normalt rundt 70 prosent. Redusert svarprosent kan medføre økt skjevhet i utvalget, men dette er forhold som justeres for i estimeringsprosessen.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.).
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
