Av de 2 745 000 ansatte i Norge hadde 431 000 (16 prosent) Merarbeid er arbeid utført i løpet av en uke utover det som er avtalt i arbeidskontrakten. Det består av overtid (betalt, ubetalt, til avspasering), fleksitid og annet merarbeid. i en gitt uke i 2024, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Betalt overtid utgjør mesteparten av det utførte merarbeidet, både målt i antall personer og i antall timer, og det er denne formen for merarbeid der det er klart størst forskjell mellom menn og kvinner.
Menn jobber mer enn dobbelt så mange betalte overtidstimer som kvinner
Målt som Rådataene i AKU er samlet inn som antall utførte arbeidstimer i en gitt uke, men de er her regnet om til antall utførte ukeverk (37,5 timer per uke) per uke, noe som betyr at de kan leses som tilsvarende antall heltidsjobber., altså som tid og ikke som antall personer, ser vi at den klart største gruppen av merarbeid er betalt overtid blant menn. Her finner vi 22 000 av de totalt 76 000 ukeverkene av merarbeid (29 prosent). Det minst brukte blant begge kjønn er overtid uten kompensasjon eller til avspasering. Bruken av fleksitid er helt likt blant menn og kvinner.
– At betalt overtid er mer utbredt blant menn enn blant kvinner henger blant annet sammen med det nokså kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har i Norge, sier Erik Horgen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå. For eksempel ser vi at i industri er det relativt mye bruk av betalt overtid og nesten 3 av 4 ansatte er menn, mens det i undervisning er stikk motsatt, med lite bruk av betalt overtid og nesten 2 av 3 ansatte er kvinner.
Tall for merarbeid vises i to nye tabeller i SSBs statistikkbank, fordelt etter næring og etter yrke.
Mest bruk av merarbeid i finans og forsikring
Fordelt etter type næringsaktivitet og sett i forhold til den totale utførte arbeidstiden i den aktuelle næringen ser vi at det er mest vanlig å jobbe merarbeid i finansierings- og forsikringsvirksomhet. Her er 5,2 prosent av den totale utførte arbeidstiden gjort som merarbeid, mens gjennomsnittet for landet under ett er 3,8 prosent. Vi finner høye nivåer også i offentlig administrasjon og i industri, mens merarbeid er under landsgjennomsnittet i blant annet bygg- og anleggsvirksomhet og varehandel. Dette kan komme av at ulike næringsaktiviteter kan ha ulike kontraktstyper med ulike timeantall for avtalte timer, slik at selv om man jobber mye så er det ikke nødvendigvis definert som merarbeid.
I Arbeidskraftundersøkelsen, og derfor også i denne artikkelen, er "merarbeid" definert som "utført arbeid i referanseuka ut over hva ens arbeidskontrakt sier man skal jobbe eller ut over hva ens normale arbeidstid er." Normal arbeidstid er definert som typetallet (snl.no) for ens faktisk arbeidede timer per uke de siste tre månedene, unntatt perioder med fravær (ferie, permisjon, osv.) og brukes for de respondentene som ikke har en definert kontraktsarbeidstid. Merarbeid måles bare for ens hovedjobb hvis man har mer enn én jobb. Merarbeid i AKU er med andre ord summen av alle typer arbeidstimer i hovedjobben utover vanlig eller kontraktsfestet arbeidstid (overtid + fleksitid + annen type merarbeid). EU-forordningen for AKU (ec.europa.eu) krever bare at vi samler inn sum for merarbeid, men SSB samler i tillegg inn delsummer for overtid, fleksitid og annet merarbeid. Helt konkret blir respondentene spurt "Hadde du noe overtid eller annet ekstraarbeid noen av dagene i uka [dato] – [dato]? Regn også med det som skal avspaseres." Hvis man svarer ja blir man videre spurt om hva slags type (overtid, fleksitid, annen) og så om antall timer av de typene man har sagt at man hadde. Personer som sier at de hadde merarbeid, men som oppgir null utførte merarbeidstimer i det etterfølgende spørsmålet blir ikke tatt med. Det følger av definisjonen av merarbeid at fravær av merarbeid likevel kan bety at man jobber lange arbeidsuker, siden det er mulig å ha kontraktsarbeidstid som er høyere enn normalen. En person med arbeidskontrakt på 50 timer per uke og som jobber 50 timer per uke vil altså ikke bli klassifisert som en som jobber merarbeid. Denne totalarbeidstiden fanges imidlertid opp av statistikken for utførte ukeverk, men da altså ikke av statistikken for utførte merarbeidsukeverk. Betalt overtid er ekstra timer inn i landets samlede arbeidsinnsats, mens positive fleksitimer er i de aller fleste tilfeller ment som til avspasering senere. Denne artikkelen viser ikke minustimene som kommer av slik avspasering, men det er rimelig å anta at fleksitimer går noenlunde i null over et år. Intervjudataene i AKU er samlet inn som antall utførte arbeidstimer per person i en gitt uke, men de er her regnet om til et årsgjennomsnitt av antall utførte 37,5-timers ukeverk per uke, noe som betyr at de kan leses som antall heltidsekvivalentjobber. Vi viser altså ikke sum merarbeid over et år, men hva en gjennomsnittlig uke har, på lik linje med resten av AKU sine tabeller over arbeidstid. AKU har et tidsseriebrudd i 2021, og man ikke kan sammenligne merarbeid på tvers av bruddet. Dette kommer blant annet av at AKU tidligere imputerte for manglende verdier for arbeidstid i stedfortrederintervju, mens nåværende AKU ikke har stedfortrederintervju. Artikkelen og de tilhørende tabellene i Statistikkbanken er begrenset til å se på ansatte, siden AKU ikke spør selvstendig næringsdrivende om de har pålagt seg selv å jobbe overtid. Merarbeid og overtid slik det er definert i AKU må ikke forveksles med merarbeid og overtid slik det er definert i Arbeidsmiljøloven.
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.