I november 2025 var det i overkant av 309 000 Heltidsjobber er jobber med en stillingsprosent på 100. Jobber og arbeidsforhold brukes synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb.med en beregnet Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.på minst 84 000 kr, som ville gitt en Millionlønn i løpet av et kalenderår tilsvarer i denne artikkelen en månedslønn i november på 84 000 kr eller mer, som ganges med 12. Dette er en forenkling, fordi lønnsnivået vanligvis er høyere på slutten enn på starten av året. for året samlet sett. Det tilsvarer 15,3 prosent av heltidsjobbene. I tillegg var det nesten 39 000 deltidsjobber som ville hatt millionlønn i en heltidsstilling. Det viser tallene i to nye statistikkbanktabeller fra statistikken om lønn.
– Mer enn hver tiende heltidsjobb hadde millionlønn i november 2025. I oljenæringen tjener over halvparten over en million i året, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
De siste ti årene har det blitt vanligere med millionlønn. I 2016 hadde 4,4 prosent av heltidsjobbene en månedslønn på 84 000 kr eller mer. I 2020 hadde andelen økt noe til 6,4 prosent. Etter 2020 har høyere lønnsvekst ført til at det er blitt langt vanligere med millionlønn. Justert for lønnsveksten har derimot andelen bare beveget seg mellom 4,2 og 4,4 prosent (se faktaboks nedenfor om nye tabeller).
– Etter pandemien har det blitt vanligere med millionlønninger fordi lønnsveksten har vært høyere enn årene før. Andelen med millionlønn har derimot vært stabil i overkant av 4 prosent de siste ti årene når vi justerer for lønnsveksten, sier Tonje Køber.
Tallene er hentet fra to nye tabeller i statistikkbanken som viser fordeling på intervaller av månedslønn:
Det er laget to nye statistikkbanktabeller som viser fordelingen av jobber og heltidsekvivalenter (månedsverk) i lønnsstatistikken på intervaller av månedslønn og avtalt månedslønn. Kjønn, yrke, hel- og deltidsarbeid er felles kjennetegn i tabellene. I tillegg inngår næring og sektor i hver sin tabell. De nye tabellene supplerer eksisterende tabeller som viser lønnsfordelingen med desil- og persentilfordelinger. Over tid stiger lønningene. For å gjøre det lettere å sammenligne lønnsfordelingene for ulike år, er det laget serier der lønningene regnes tilbake til 2016, som er startåret i tabellene. Lønningene regnes tilbake med utviklingen i lønnsvariabelen, målt som endringen i gjennomsnittslønnen mellom 2016 og det aktuelle året for alle jobber i lønnsstatistikken. Som eksempel kan vi tenke at gjennomsnittlig månedslønn steg med rundt 12 prosent mellom 2016 og 2020. En månedslønn på 70 000 kr i 2020 tilsvarer da en månedslønn justert tilbake til 2016-nivå på rundt 62 500 kr. De nye tabellene kan blant annet brukes til å forklare lønnsforskjeller mellom grupper, og hvordan endringer på arbeidsmarkedet over tid påvirker lønnsnivået.
Mange oljejobber med millionlønn
Det er mest vanlig med millionlønn innenfor I artikkelen tilsvarer oljenæringen hovednæringsområdet «Bergverksdrift og utvinning» i standard for næringsgruppering (SN2007) . Litt over halvparten, eller i overkant av 35 000 heltidsjobber innenfor oljenæringen hadde i 2025 en månedslønn over 84 000 kr, som ville gitt en million eller mer i løpet av hele året. Næringen består hovedsakelig av olje- og gassprodusenter, og tilbydere av tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning.
Etter oljenæringen er det som forventet også vanlig med millionlønn i næringene med høyt lønnsnivå. Mer enn 35 prosent av heltidsjobbene i finans og forsikring, og informasjon og kommunikasjon hadde millionlønn. De nevnte næringene har også høy gjennomsnittslønn i lønnsstatistikken.
Det er flest med millionlønn i faglig og vitenskapelig tjenesteyting, og informasjon og kommunikasjon med 47 000 og 37 000 heltidsjobber. Deretter følger bergverksdrift og utvinning som er en mindre næring målt i antall jobber.
Det er minst vanlig med millionlønn innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet, og undervisning med kun 2,8 og 4,3 prosent av fulltidsjobbene.
Det er blitt vanligere med lønn på en million eller mer i alle næringer mellom 2016 og 2025. Det er også de samme næringene som har flest eller færrest jobber med høye lønninger både på starten og slutten av tiårsperioden.
Andelen med millionlønninger har derimot endret seg lite i de fleste næringene i løpet av tiårsperioden, når vi justerer lønningene i 2025 tilbake til 2016-nivå. Den klart største endringen er at andelen med millionlønninger i oljenæringen gikk ned med 4 prosentpoeng mellom 2016 og 2025. En av forklaringene er at denne næringen i 2016 var tydelig påvirket av nedbemanninger etter oljeprisfallet som startet i 2014.
– Nedbemanning av lavere lønnede jobber under oljekrisen kan ha ført til at det i 2016 var flere jobber enn vanlig med millionlønn i oljenæringen, sier Tonje Køber.
Høyest gjennomsnittslønn i statsforvaltningen
I 2025 var gjennomsnittlig månedslønn per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenligne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte. på 62 070 kr. Statsforvaltningen var sektoren med høyest gjennomsnittslønn på 66 530 kr. Etterfulgt av privat sektor og kommuneforvaltningen med 63 310 kr og 55 080 kr.
Lønnsnivået er høyest i statsforvaltningen, selv om det er i privat sektor vi finner mange av de høyeste lønningene. De nye statistikkbanktabellene med lønnsintervaller kan brukes for å forklare lønnsforskjellene mellom sektorene. De viser forskjeller i lønnsfordelingen mellom sektorene som bidrar til at snittlønnen er høyest i statsforvaltningen:
- Rundt 3,5 prosent tjener under 40 000 kr i statsforvaltningen, mot nesten 14 prosent i privat sektor.
- Nesten halvparten i statsforvaltningen tjener mellom 60 000 og 100 000 kr, sammenlignet med litt over 30 prosent i privat sektor.
– Lønnsnivået er høyere i statsforvaltningen fordi det jobber mange høyt utdannede der, og de med lengre utdanning har vanligvis høyere lønn. I tillegg er det få jobber med lave lønninger i sektoren, sier Tonje Køber.
Statsforvaltningen har høyere lønnsnivå enn de andre sektorene fordi det er mindre spredning i lønningene, og mange av jobbene befinner seg i øvre halvdel av lønnsfordelingen. Statsforvaltningen dekker blant annet sykehus, universiteter og rettsvesen, der vi finner en del spesialiserte jobber med høyere lønn.
I privat sektor finner vi flere med veldig høye lønninger. To prosent i privat sektor har en månedslønn over 150 000 kr, mens det i statsforvaltningen er 0,9 prosent med slik høy lønn. I privat sektor finner vi også flere av jobbene med de laveste lønningene på arbeidsmarkedet, som trekker ned gjennomsnittslønnen, sammenlignet med statsforvaltningen.
I kommuneforvaltningen er lønningene mer samlet enn i de to andre sektorene, og det er få jobber med veldig høy eller lav lønn. Lønnsnivået er noe lavere i kommuneforvaltningen fordi tyngdepunktet i fordelingen er på lavere lønninger. Flertallet i sektoren tjener mellom 40 000 kr og 60 000 kr, mens det i statsforvaltningen er mer vanlig å tjene fra 60 000 kr og oppover.
De nye tabellene viser fordeling av både jobber og heltidsekvivalenter på lønnsintervaller. Vi bruker vanligvis heltidsekvivalenter fremfor jobber når vi beskriver lønnsnivået for grupper i lønnsstatistikken. Heltidsekvivalent er det samme som månedsverk, og brukes for å ta hensyn til deltidsarbeid når vi beregner måltall slik som gjennomsnitt- og medianlønn. Når vi sammenligner lønnsnivået mellom to jobber, må vi ta hensyn til arbeidstiden for å gjøre lønnen deres sammenlignbar. Dersom den ene jobber mange flere timer, vil også den samlede lønnen bli høyere. Dersom vi isteden bruker timesatsen (lønn delt på timer arbeid) får vi sammenlignbare lønnsnivåer for samme mengde arbeid. Det er samme tankegang når vi i lønnsstatistikken blant annet beregner gjennomsnittslønn per heltidsekvivalent, fremfor per jobb. Lønnsstatistikken viser månedslønn, og da er månedsverk/heltidsekvivalenter mengden arbeid. Når det bare er heltidsjobber har det lite betydning om man benytter heltidsekvivalenter eller jobber som mål på mengden arbeid. Når vi tar med deltidsjobber må vi ta hensyn til at den totale lønnen påvirkes av forskjeller i arbeidet tid mellom jobber, og derfor ser vi på heltidsekvivalentene. Om man skal velge jobber eller heltidsekvivalenter i tabellene avhenger av formålet. Jobber fungerer dersom man er opptatt av lønnsnivået til hver enkelt jobb. Heltidsekvivalenter er mer presist når man ser på lønnsnivået på tvers av grupper.
