SSB analyse 2018/01: Oljenæringen fra 2015 til 2016

Endring i arbeidsstokken ga utslag på lønnsveksten

Publisert:

Lønnsveksten i oljenæringen fra september 2015 til september 2016 var på 1,6 prosent, men skyldes utskifting av ansatte i næringen. De som var i næringen begge år hadde i gjennomsnitt ingen lønnsvekst i denne perioden. De som gikk over til andre næringer, gikk ned i lønn.

Det var stor utskifting av medarbeidere i oljenæringen fra 2015 til 2016. Om lag 10 000 gikk ut og om lag 2 000 nye kom inn. Hvilken innvirkning hadde det på målingen av den gjennomsnittlige lønnen i oljenæringen at så mange sluttet eller mistet jobben? Og hvordan ble lønnen endret for de med ny jobb utenfor oljenæringen?

Vedvarende prisnedgang på olje og naturgass både i 2015 og 2016 førte til fall i produksjonsverdien og nedbemanning i oljenæringen (SSB 2016 og SSB 2017 a). Av de 60 000 som var med i lønnsstatistikken for oljenæringen i september 2015, var det 10 000 som ikke var ansatte i denne næringen ett år senere. Motsatt var det kommet til 2 000 nye ansatte i september 2016. Så store endringer i sammensetningen av arbeidstokken hadde stor påvirkning på den samlede veksten i gjennomsnittlig månedslønn for næringen.

Blant de ulike delnæringene i oljenæringen var det utvinning av råolje som hadde flest ansatte som mottok lønn både i september 2015 og september 2016. Samtidig var det flest som sluttet eller mistet jobben innenfor tjenester tilknyttet bergverksdrift. Det samme gjelder også for de som kom til oljenæringen i 2016. Om lag 80 prosent av de som sluttet eller mistet jobben og vel 70 prosent av de nyansatte i oljenæringen i 2016, var ansatt innenfor tjenester tilknyttet bergverksdrift.

Hva regnes som oljenæringen?

Oljenæringen omfatter i denne sammenheng ifølge norsk standard for næringsgruppering (SN2007):

  • NACE 06.100 Utvinning av råolje
  • NACE 06.200 Utvinning av naturgass
  • NACE 09.101 Boretjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass
  • NACE 09.109 Andre tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass

Nyttig å vite om lønn

Lønn er gjennom hele artikkelen oppgitt per heltidsekvivalent. Det vil si at lønnen til de deltidsansatte er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid.

Lønnsstatistikken har september som tellemåned hvert år uavhengig av tidspunkt for når resultater fra lønnsoppgjørene gjelder. Dette kan påvirke lønnsendringene i lønnsstatistikken.

Valg av tidsperiode

Ved innføringen av a-ordningen i 2015 gikk lønnsstatistikken over fra hovedsakelig å være utvalgsbasert, til å basere seg på et datagrunnlag som omfatter alle ansatte lønnstakere. En analyse der man følger ansatte i lønnsstatistikken over tid, vil derfor være best egnet fra og med 2015. Av den grunn, og ikke minst på grunn av den store nedgangen i antall lønnstakere i oljenæringen fra 2015 til 2016, har vi valgt denne perioden.

Lønnsvekst på 1,6 prosent

For å se nærmere på lønnsveksten kan vi dekomponere den i en del som ser på effekten av endring i lønn for de som var ansatt både i 2015 og i 2016 (lønnseffekt) og en annen del som ser på effekten av endring i sammensetningen (sammensetningseffekt) av de ansatte.

For personer som var ansatte på begge tidspunkt, var det i gjennomsnitt ingen lønnsendring (lønnseffekt) i perioden.

I tabell 1 er sammensettingseffekten dekomponert i to deler. Den første delen viser effekten de som sluttet eller mistet jobben, hadde på lønnsveksten, mens den andre delen viser hvordan de nyansatte påvirket lønnen. Om lag 10 000 ansatte sluttet eller mistet jobben i oljenæringen, og de hadde i snitt ett lavere lønnsnivå enn de som fortsatt hadde sin jobb innenfor næringen. Det at ansatte med lavere lønnsnivå sluttet eller mistet jobben i oljenæringen, førte isolert til at den gjennomsnittlige månedslønnen gikk opp med 2,4 prosent i denne næringen. Eller sagt på en annen måte: Hvis det ikke hadde blitt ansatt personer i perioden vi ser på, hadde lønnsveksten i oljenæringen vært på 2,4 prosent fra september 2015 til september 2016. 

De om lag 2 000 personene som bare var ansatt i oljenæringen på det siste av de to tidspunktene som blir sammenlignet, hadde lavere lønn enn gjennomsnittet i næringen og bidro dermed til til at lønnsveksten i næringen samlet ble lavere. Den isolerte effekten de nyansatte hadde på månedslønnen, var å dra den ned med 0,8 prosent.   

Det samlede bidraget av lønnseffekten og sammensettingseffektene ble dermed en lønnsvekst på 1,6 prosent i oljenæringen. Hele den gjennomsnittlige lønnsveksten skyldes altså endret sammensetning av dem som arbeidet i næringen i perioden.

Tabell 1. Lønnsvekst for ansatte innenfor oljenæringen

Til tabellen

Nedgangen i antall ansatte i oljenæringen bidro til å dra den samlede lønnsveksten i månedslønn for alle næringer totalt ned med om lag 0,3 prosentpoeng i perioden vi her ser på (SSB 2017 b). Som vist førte derimot nedgangen i antall ansatte i oljenæringen til at veksten i månedslønnen for næringen isolert sett gikk opp i samme periode. Dette kan forklares med at de som gikk ut av oljenæringen hadde et relativt høyt lønnsnivå sammenlignet med resten av lønnstakerne i andre næringer, men et relativt lavt lønnsnivå jevnført med de som ble værende oljenæringen.

Ny jobb i annen næring ga lavere lønn

Om lag en tredel av dem som gikk ut av oljenæringen, finner vi igjen som ansatte i andre næringer i lønnsstatistikken i september 2016.

Da de arbeidet innenfor oljenæringen var de ansatt innenfor ulike yrker med ulikt lønnsnivå. Lederyrker og yrker som krever høyere utdanning var yrkene med det høyeste gjennomsnittlige lønnsnivået i oljenæringen. Flest arbeidet innenfor akademiske yrker, høyskoleyrker, som håndverkere og som operatører.

Ved å sammenligne andelen ansatte i de ulike yrkesgruppene blant de som gikk ut av oljenæringen og over i andre ansettelsesforhold, finner vi at andelen ansatte i hver av yrkesgruppene  holdt seg nokså stabil fra 2015 til 2016. Unntaket er først og fremst en nedgang på 12,4 prosentpoeng i andelen operatører og en økning på 6,3 prosentpoeng i andelen salgs-og serviceyrker.

Månedslønnen for dem vi finner igjen som ansatte i andre næringer, gikk ned fra 56 400 kroner i september 2015 til 48 300 kroner samme tidspunkt året etter. Dette tilsvarer en lønnsnedgang på 14,4 prosent. Flest skiftet næring til bygge- og anleggsnæringen, industri samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (se tabell 2).

Tabell 2. Lønn for de som var ansatt i oljenæringen september 2015, og som ble ansatt i en annen næring samme tidspunkt året etter

Til tabellen

For dem som ble ansatt i bygge- og anleggsnæringen, gikk månedslønnen ned med 11,3 prosent, til 42 600 kroner i 2016. Flest ble ansatt som håndverkere i denne næringen.

De som fikk seg ny jobb innenfor industri, opplevde at månedslønnen gikk ned fra 57 800 kroner i september 2015 til 49 700 kroner ett år etter. Dette tilsvarer en lønnsnedgang på 14 prosent. De fleste med ny jobb innenfor industri ble ansatt som håndverkere eller i høyskoleyrker.

Månedslønnen gikk ned med 9,9 prosent for dem som skiftet næring til faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Dette gir den laveste prosentvise nedgangen i månedslønn sammenlignet med andre næringer. Månedslønnen deres gikk fra 65 700 kroner i september 2015 til 59 200 kroner året etter. De som gikk over til denne næringen, har et relativt høyt lønnsnivå og er gjerne ansatt som ingeniører, sivilingeniører eller andre yrker som krever høyere utdanning.

Tilsvarende hadde de som skiftet næring til transport og lagring, størst prosentvis nedgang i månedslønn på 21,9 prosent. Deres månedslønn utgjorde 47 300 kroner i september 2016, og gikk ned fra 60 600 kroner i 2015. Flest ble ansatt innenfor høyskoleyrker eller innenfor yrkesgruppen operatører og transportarbeidere.

Mindre bonus og uregelmessige tillegg

På tvers av næringene er det gjennomgående stor forskjell i nedgangen i avtalt månedslønn sammenlignet med månedslønn. Dette skyldes stor nedgang i både uregelmessige tillegg og bonus blant mange av dem som skiftet næring i løpet av tidsrommet. En forklaring på dette er at blant annet offshoretillegg, som inngår i uregelmessige tillegg, faller bort ved arbeid utenfor oljenæringen. Et annet moment er at bonus som lønnsart er mer utbredt i oljenæringen enn i de fleste andre næringer (Lunde og Grini, 2007). I snitt gikk uregelmessige tillegg per måned ned med 3 000 kroner, mens bonus per måned gikk ned med 1 900 kroner i løpet av perioden.

Statistisk sentralbyrå (2016). Lave oljepriser førte til fall i produksjonsverdien.  Hentet fra https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/lave-oljepriser-forte-til-fall-i-produksjonsverdien

Statistisk sentralbyrå (2017 a). Et tøft år for utvinningsnæringen. Hentet fra http://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/et-toft-ar-for-utvinningsnaeringen

Statistisk sentralbyrå (2017 b). Laveste lønnsvekst på 2000-tallet. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/laveste-lonnsvekst-pa-2000-tallet

Lunde, H. & Grini, K. H. (2007). Bonus – Hvor mye og til hvem? (Rapporter 2007/18). Hentet fra: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/bonus-hvor-mye-og-til-hvem

Kontakt

Faktaside