253251
253251
Færre forbrytelsessaker avgjort av domstolene
statistikk
2016-02-17T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
straff, Straffereaksjoner, kriminalitet, straffesaker, type reaksjon (for eksempel fengselsdom, samfunnsstraff, forelegg), straffeutmåling (for eksempel botens størrelse, fengselsdager), straffede, rettsinstans, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt)Sosiale forhold og kriminalitet, Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard
true

Straffereaksjoner2014

Innhold

Publisert:

Færre forbrytelsessaker avgjort av domstolene

302 600 straffereaksjoner ble registrert i 2014. Av disse ble 32 600 gitt i forbrytelsessaker. 19 650 reaksjoner ble gitt av domstolene, som er 10 prosent færre enn i 2013. I alt 269 600 personer ble i 2014 registrert som straffet. Av disse ble 27 900 straffet for én eller flere forbrytelser.

Straffereaksjoner, i alt og unntatt forenklede forelegg, og straffede personer. Absolutte tall
2014
Straffereaksjoner i alt302 646
Straffereaksjoner i alt, unntatt forenklede forelegg77 762
Straffede personer i alt269 588

Av de i alt 302 600 straffereaksjonene som ble registrert i 2014, var 270 000 gitt i saker med kun forseelser, og 32 600 ble gitt i forbrytelsessaker. Samlet sett var det 6 700 færre straffereaksjoner i 2014 enn i 2013, som innebærer en nedgang på 2,2 prosent.

Sammenliknet med året før var det en generell nedgang i de fleste kategoriene i statistikken – enten vi ser på de ulike typene av rettsinstanser, reaksjoner, lovbrudd eller alder til de straffede. Nedgangen er imidlertid tydeligst for forbrytelsessaker og reaksjoner idømt av domstolene.

Tre av fire straffereaksjoner er forenklede forelegg

Det totale omfanget av straffereaksjoner i 2014 er som tidligere år dominert av de mange forenklede forelegg, som det fremgår av figur 1. De 224 900 forenklede foreleggene utgjør 74 prosent av alle straffereaksjonene i 2014. Av alle forenklede forelegg i 2014 ble 92 prosent gitt for veitrafikkforseelser, i hovedsak på grunn av ulovlig hastighet, mens de resterende 8 prosent ble gitt for mindre alvorlige forseelser mot tolloven.

Økt bruk av betinget påtaleunnlatelse i forseelsessaker

Til tross for den generelle nedgangen i bruken av de fleste andre typene straffereaksjoner er bruken av betinget påtaleunnlatelse stadig økende. De i alt 5 250 betingete påtaleunnlatelsene i 2014 er hele 61 prosent flere enn i 2013. Denne økningen har først og fremst sammenheng med at påtalemyndigheten brukte denne typen straffereaksjon i mer enn dobbelt så mange forseelsessaker i 2014 som året før.

Færre forbrytelsessaker

Samlet sett gikk antallet straffereaksjoner for forbrytelser ned fra 34 800 i 2013 til 32 600 året etter, det vil si en reduksjon på mer enn 6 prosent. Ser vi på hovedlovbruddene, var det en nedgang i antall reaksjoner for alle forbrytelsesgrupper, men i antall var reduksjonen størst for vinningsforbrytelser og narkotikaforbrytelser.

Påtalemyndigheten avgjør også flest forbrytelsessaker

Påtalemyndigheten ilegger langt flere straffereaksjoner enn domstolene, som illustrert i figur 2. Dette gjelder også for forbrytelsessaker, hvor 59 prosent av alle reaksjonene i 2014 var ilagt av påtalemyndigheten – og ni av ti av disse igjen avgjøres med forelegg. 13 450 forbrytelsessaker ble avgjort i domstolene. I mer enn ni av ti tilfeller ble forbrytelsessakene i domstolene endelig avgjort allerede i tingretten.

Flest reaksjoner i saker med narkotika som hovedlovbrudd

Det var 16 500 straffereaksjoner med narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd i 2014. Dette er 4,5 prosent færre enn i 2013, men høyere antall enn i alle tidligere år. Straffereaksjonene med narkotikaforbrytelser utgjør også for første gang mer enn halvparten av alle forbrytelsessakene.

Påtalemyndigheten avgjør de aller fleste narkotikasakene

Av alle straffereaksjonene med narkotikakriminalitet som hovedlovbruddsgruppe hadde om lag halvparten et brudd på legemiddelloven som hovedlovbrudd. Påtalemyndigheten avgjorde 91 prosent av disse mer brukerrelaterte narkotikasakene, og av alle saker i 2014 med brudd på legemiddelloven som hovedlovbrudd endte åtte av ti med forelegg. Påtalemyndigheten avgjør også straffen i flertallet av sakene med de noe mer alvorlige narkotikaforbrytelser mot straffeloven som hovedlovbrudd. Samlet sett endte nesten seks av ti slike saker med et forelegg i 2014. 

Av de 702 straffereaksjonene i 2014 med grov narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd ble imidlertid alle avgjort i domstolene, og 86 prosent av disse resulterte i ubetinget fengsel.

Færre saker avgjort i domstolene

19 650 straffereaksjoner ble i 2014 registrert avgjort av domstolene. Dette er 10 prosent færre enn året før. Av alle straffereaksjoner gitt i domstolene inneholdt 54 prosent ubetinget fengsel. De 10 550 ubetingede fengselsstraffene i 2014 er nesten 10 prosent færre enn året før. Nedgangen for betinget fengsel og samfunnsstraff var i denne perioden tilnærmet like store, på henholdsvis 12 og 11 prosent. De ulike typene straffereaksjoner gitt av domstolene, fordeler seg nokså likt i 2014 som i 2013 etter betydelig endring i løpet av de foregående årene, slik figur 3 viser.

70 prosent av de drapsdømte fikk ubetinget fengsel

Av de 25 straffede for drap fikk 18 ubetinget fengsel, hvor den gjennomsnittlige utmålte straffen var 5 050 dager – det vil si 14 år. De syv andre drapsdømte ble idømt en særreaksjon. Denne fordelingen av straffereaksjoner i 2014 var dermed noenlunde lik som den samlet sett har vært i alle årene etter at ordningen med særreaksjoner ble innført i 2002. I perioden 2002-2014 var det i alt 327 straffereaksjoner for drap. Av disse var 238 ubetinget fengsel, 59 tvunget psykisk helsevern og 27 var forvaring.

Flere idømt tvunget psykisk helsevern

Både det totale antallet særreaksjoner og hvilke typer særreaksjoner som idømmes, varierer en del fra år til år. I 2014 ble i alt 42 særreaksjonsdommer registrert. Av disse var 14 forvaring og 27 dom på tvunget psykisk helsevern. Antallet dommer på psykisk helsevern var dermed det største som er registrert i løpet av ett år. 

I perioden 2010-2014 var det i alt 108 dommer på tvunget psykisk helsevern, som er betydelig flere enn de 62 i perioden 2002-2006. Det ser ikke ut til å være en tilsvarende økning i antallet idømte forvaringer, som utgjorde om lag halvparten av alle særreaksjonsdommer i perioden 2002-2006, men under 40 prosent i perioden 2010-2014.

Hver tiende fikk mer enn én straffereaksjon

90 prosent av de i alt 269 600 straffede personene i 2014 fikk én reaksjon i løpet av året, mens 10 prosent ble ilagt to eller flere reaksjoner. Denne andelen har vært nokså stabil de siste ti årene.

Tre av fire straffede er menn

Av alle de straffede personene i 2014 med opplysninger om kjønn var 196 100 menn og 64 100 kvinner. Andelen menn blant de straffede for forbrytelser er større, 84 prosent, enn andelen menn blant dem som er ilagt straffereaksjon for kun forseelser: 74 prosent. Kjønnsfordelingen varierer noe mellom hovedlovbruddsgruppene; Andelen kvinner var i 2014 størst blant de straffede med trafikkriminalitet og vinningskriminalitet (begge med 26 prosent) og narkotikakriminalitet (16 prosent).

Færre straffede i nesten alle aldersgrupper

Unge er klart overrepresenterte blant dem som straffes for forbrytelser. Dette gjelder for begge kjønn, slik figur 5 viser. Andelen er størst blant menn på alderstrinnene 19-21 år, hvor drøyt 3 prosent ble registrert som straffet for én eller flere forbrytelser i 2014. Sammenlignet med året før var det nedgang i antall straffede i de aller fleste aldersgrupper. Dette gjelder både for straffede med forbrytelse og straffede med forseelse som hovedlovbrudd.

Flere under 18 år straffet for forseelser

I aldersgruppen 15-17 år var det betydelig flere straffereaksjoner i 2014 enn i 2013. De straffede i denne alderen skiller seg dermed fra alle andre aldersgrupper. De i alt 4 300 straffereaksjoner gitt til de aller yngste lovbryterne er 4 prosent flere enn i 2013, og har sammenheng med at det ble gitt drøyt 16 prosent flere straffereaksjoner i forseelsessaker.

Nye straffer til de aller yngste

Som også statistikkene over de ferdig etterforskede lovbrudd viser, har de registrerte lovbryterne under 18 år en annen lovbruddsammensetting enn de siktede og straffede i de eldre aldersgruppene. Antallet straffede i aldersgruppen 15-17 år er også langt mindre enn i de eldre aldersgruppene. At det fra 2013 til 2014 er en noe annerledes utvikling for aldersgruppen 15-17 år, må også ses i lys av ny lovgivning i 2014 om nye typer straff for de yngste og de endringene som skjedde i de foregående ti årene.

I 2014 ble det gitt 1 650 betingede påtaleunnlatelser til lovbrytere i aldersgruppen 15-17 år – som er hele 30 prosent flere enn året før. Dermed utgjør denne typen straff hele 38 prosent av alle straffereaksjoner gitt til straffede under 18 år. At omfanget av betinget påtaleunnlatelse overfor de yngste øker ytterligere i 2014, er en videreføring av en lengre trend med relativt store endringer i bruken av straff overfor 15-17 åringer.

Mindre andel av hovedstadsbefolkningen straffet

Etter en betydelig økning det foregående året, ble det i 2014 igjen færre straffede for forbrytelser blant de bosatte i Oslo. Oslo er det fylket med størst nedgang i antall straffede for forbrytelser. Men sett i forhold til nivået i 2013 og befolkningsutviklingen var det i 2014 en større nedgang for dem som er bosatt i Akershus (14 prosent) enn for de bosatte i Oslo (12 prosent). I Finnmark var det imidlertid noe flere straffede for forbrytelser i 2014 enn året før. Dermed ble Finnmark det fylket som hadde den største andelen straffede for forbrytelser: 8,9 per 1 000 innbyggere.

De aller fleste straffede bor i Norge

252 500 personer, det vil si 95 prosent, av alle straffede med oppgitt bosted, var registrert med bosted i Norge. Samlet sett tilsier dette at om lag 6 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15 år og eldre ble registrert som straffet for ett eller flere lovbrudd i 2014. Den tilsvarende andelen av befolkningen som ble straffet for forbrytelser var om lag 0,6 prosent.

Færre utenlandske statsborgere straffet for forbrytelser

I 2014 hadde nesten 82 prosent av alle straffede norsk statsborgerskap. Andelen straffede med norsk statsborgerskap blant dem som var straffet for kun forseelser, var drøyt 82 prosent, mens den var noe mindre for dem som var straffet for forbrytelser: 76,5 prosent. 

Sammenliknet med året før ble nesten 6 prosent færre utenlandske statsborgere straffet for forbrytelser i 2014. Det var imidlertid 3,5 prosent flere utenlandske statsborgere som ble straffet for trafikklovbrudd i 2014 enn året før. Dette medførte at det samlet sett ble en økning i antallet straffede utenlandske statsborgere både for forseelser og for antallet straffede i alt.

Av de 6 580 utenlandske statsborgerne som ble straffet for forbrytelser, hadde 4 300 et statsborgerskap fra et annet land i Europa, 1 200 fra et land i Afrika og 860 fra et land i Asia. Sammenliknet med nedgangen i antallet straffede norske statsborgere (5,5 prosent) var nedgangen siste år noe mindre for statsborgere fra andre land i Europa (2 prosent), men betydelig større for statsborgere fra Afrika (12 prosent) og Asia (9 prosent). 

Ungdomsoppfølging: nytt vilkår i betinget påtaleunnlatelse og i dom med betinget fengselÅpne og lesLukk

Etter en prøveordning for deler av landet, ble ungdomsoppfølging innført som en strafferettslig reaksjon fra 1. juli 2014.

Ungdomsoppfølging kan gis av påtalemyndigheten som vilkår ved betinget påtaleunnlatelse. Ved domstolsbehandling av en straffesak kan gjennomføring av ungdomsoppfølging også gis som vilkår til betinget fengselsstraff. Som for ungdomsstraff (se neste tekstboks), administreres ungdomsoppfølging av Konfliktrådet.

Vilkårene som er gitt for betinget påtaleunnlatelse og betinget fengsel inngår ikke i SSBs straffereaksjonsstatistikk. Man kan derfor ikke se omfanget av ungdomsoppfølging i denne statistikken.

 

Ungdomsstraff - ny straffereaksjon i 2014Åpne og lesLukk

Fra 1. juli 2014 ble ungdomsstraff innført som en ny type straffereaksjon for lovbrytere under 18 år. Ungdomsstraff kan gis av domstol som alternativ til fengsel når en ungdom har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Retten fastsetter gjennomføringstid, mens straffens innhold, som tiltak og vilkår, bestemmes på et møte i regi av Konfliktrådet.

Innen utgangen av 2014 er det kun registrert 5 tilfeller av ungdomsstraff. Disse er plassert i statistikken under «Særreaksjon eller annen type reaksjon» og deretter fordelt på «Annen type reaksjon». I tabeller med straffeutmåling fordeles ungdomsstraff på verdier for antall dager betinget fengsel.