Nærmere 289 000 rettskraftige straffereaksjoner ble registrert i 2022, viser statistikken over straffereaksjoner.  Av disse var de aller fleste, nesten 231 000, forenklede forelegg ilagt av politi- eller tollpersonell. I tillegg var 42 400 forelegg, påtaleunnlatelser eller overføring til konfliktråd ilagt som straffereaksjoner av påtalemyndigheten.

Figur 1. Straffereaksjoner, utvalgte, etter ileggelsesform. 1997-2022

Kilde: Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken, tabell 10622.

Det siste tiåret har antallet forenklede forelegg holdt seg mer stabilt, mens andre reaksjoner har fulgt nedgangen i lovbrudd oppklart av politi og påtalemyndighet. Denne trenden fortsetter i 2022, med en økning på 10,5 prosent for forenklede forelegg og en reduksjon på 6,9 prosent for andre reaksjoner samlet sett, sammenlignet med året før.

I 2022 ble det registrert 1 600 dommer på samfunnsstraff, 4 300 på betinget fengsel og 7 200 på ubetinget fengsel. Dommene på samfunnsstraff og ubetinget fengsel er henholdsvis 15 og 12 prosent færre enn året før, mens betingede dommer øker med 14 prosent.

Det nye reaksjonsregisteret, med nye registreringsforskrifter og ny teknisk plattform (SSP3.0) som ble innført ved ikrafttredelse av ny straffelov i oktober 2015, har gitt et nytt og utvidet datagrunnlag for statistikken over straffereaksjoner.

For nye tabeller med 2019 som første år, er populasjonen utvidet med reaksjonstypene «Avgjort i konfliktråd», «Påtaleunnlatelse uten vilkår» og dommer på straffutmålingsutsettelse (kategorisert som «annen reaksjon»). Dette medfører visse tidsbrudd sammenlignet med gamle tabeller. For tabeller med straffereaksjoner kan tidsbruddet unngås ved å selektere på type reaksjon. For tabellene med straffede personer som hovedenhet er ikke dette mulig. Noen av de gamle tabellene oppdateres imidlertid med nye årganger for å beholde tidsserier uten brudd. I tillegg har både nye og gamle tabeller tall for 2019 og 2020.

Utover populasjonsutvidelsen inkluderer de nye tabellene mer informasjon om reaksjonene og de straffede personene, som gjennomsnittlig antall straffbare forhold per reaksjon, særvilkår og rettighetstap, timer samfunnsstraff og subsidiær fengselsstraff, samt tidligere domfellelse og bosettingsstatus.

Stadig færre fengselsdommer for tyveri

Trenden vi har sett siden 2015, med færre ubetingede fengselsdommer, er særlig påvirket av færre dommer hvor tyveri er Hovedlovbrudd: Dersom reaksjonen er gitt for flere lovbrudd samlet, angis den i statistikken med det lovbruddet som har høyest strafferamme, det såkalte hovedlovbruddet., som ble redusert med mer enn to tredeler i denne perioden. I 2022 er imidlertid nedgangen mest påvirket av ubetingede fengselsdommer med hovedlovbrudd innen:

  • Lovbruddsgruppen «Vold og mishandling» inkluderer i SSBs statistikker lovbruddstypene Voldslovbrudd, Trusler, i alt, Ran og utpressing, Tvang, Frihetsberøvelse, Omsorgs- og familieforhold, Hensynsløs atferd og personforfølgelse, Menneskehandel, Terror og terrorrelatert handling, og Annen vold og mishandling.: ned 12 prosent (252 i antall)
  • Narkotikaovertredelser, utenom grove: ned 41 prosent (311 i antall)
  • Trafikklovbrudd, utenom promillekjøring: ned 33 prosent (332 i antall)

Figur 2. Dommer på ubetinget fengsel, etter utvalgte hovedlovbrudd

Kilde: Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken, tabell 10622.

Store forskjeller i fengselsdommers lengde

Over halvparten av de ubetingede fengselsdommene i 2022 er, som tidligere år, på under 2 måneder. Den totale mengden av utmålt ubetinget fengselsstraff er i stedet sterkt påvirket av et mindre antall dommer for mer alvorlige lovbrudd. I 2022 er gjennomsnittlig ubetinget fengselsstraff 8 måneder for kroppsskade, 2,5 år for grove narkotikalovbrudd, 5 år for voldtekt og 15 år for drap som hovedlovbrudd. Samlet står dommer med disse fire hovedlovbruddstypene for over halvparten av den totale mengden ubetinget fengsel i 2022, selv om de i antall kun utgjør 14 prosent av de ubetingede fengselsdommene. Utviklingen i bruk av fengselsstraff blir derfor annerledes når vi ser på samlet utmålt fengselsstraff i stedet for antall dommer.

Mer fengsel for seksuallovbrudd enn for narkotika

Siden det også er nedgang i lange fengselsdommer i 2022, reduseres den samlede mengden utmålt ubetinget fengselsstraff til ett av de laveste nivåene de siste 20 årene. De i sum 4 200 årene med ubetinget fengsel idømt i 2022 er en reduksjon på 1 500 år ubetinget fengsel siden 2015. Det ville tilsvart 1 500 færre innsatte i norske fengsel på en gitt dag, hvis all idømt fengselsstraff skulle vært sonet i sin helhet, jamfør statistikken over fengslinger.

Figur 3. Samlet antall år ubetinget fengselsstraff, etter hovedlovbrudd. 2002-2022

Kilde: Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken, tabell 10651.

Mens ubetingede fengselsdommer for grove narkotikalovbrudd dominerte bildet på starten av 2000-tallet, har den samlede mengden fengselsstraff for narkotika, i likhet med tyveri, som hovedlovbrudd blitt redusert betydelig siden 2015. Samtidig har antallet fengselsdommer for seksuallovbrudd økt, og den gjennomsnittlige utmålte fengselsstraffen for det som i dag betegnes som voldtekt er omtrent doblet siden starten av 2000-tallet. Summen av ubetinget fengselsstraff for dommer med seksuallovbrudd som hovedlovbrudd er dermed i 2022 for første gang større enn for narkotika som hovedlovbrudd, siden disse straffebelagte rusmidlene gjorde sitt inntog i kriminalstatistikkene på 1960- og -70-tallet.

Pandemisymptomer som henger igjen

Nedgangen i fengselsdommer i 2022 må delvis ses i sammenheng med endringer i lovbruddsbildet under pandemien. Færre anmeldte voldslovbrudd under 2021 vil for eksempel gi større utslag i rettskraftige dommer året etter, slik det framgår av statistikk over rettstid i straffesakskjeden (Vedleggstabell A30).

For lovbrudd avgjort «på stedet», vil avgjørelsen i stedet følge tett på gjerningstidspunkt og anmeldelse. Under pandemiårene 2020 og 2021 var det en halvering i forelegg og betingede påtaleunnlatelser for ordensforstyrrelser, særlig de rusrelaterte. Disse øker samlet sett med 46 prosent i 2022, men likevel ikke helt tilbake til nivået før pandemien. Økningen i forenklede forelegg for smugling i 2022, rundt 2 400 flere i antall, er langt mindre enn den halveringen, fra 20 000 til 9 800, som kom i 2020. Økningen i rundt 1 000 nye bøter for smittevernslovbrudd i 2021 er derimot nesten helt reversert i 2022.

Den spesielle økningen i betingede påtaleunnlatelser i 2020, som etterfulgte Riksadvokatens pandemidirektiv, har snudd til et fall på 40 prosent i 2022, tilbake til 3 700 reaksjoner. Det er 11 prosent færre enn i 2019. Økningen i påtaleunnlatelser uten vilkår fortsetter imidlertid videre opp i 2022, til 4 600 reaksjoner, nesten det dobbelte av antallet i 2019.

Fall i narkotikabøter tredje vår(!) på rad

Den lengre trenden siden 2013 med færre reaksjoner for narkotikalovbrudd fortsetter i 2022. I likhet med de to foregående årene er det også i 2022 et fall i forelegg for slike lovbrudd på vårparten, etter nok et skriv fra Riksadvokaten.

Figur 4. Måned for registrering av forelegg og påtaleunnlatelser med ikke-grove narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd.

Merk: Måned for registrering i reaksjonsregisteret er ikke alltid lik måned for ileggelse av reaksjon. Særlig desember og januar er påvirket av registreringsetterslep, slik at desember viser lavere tall, og januar høyere, enn reell utvikling.
Kilde: Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå. Spesialkjøring.

Reaksjonene for narkotikalovbrudd ilagt av påtalemyndigheten holdt seg samlet sett på det lave nivået fra slutten av 2021 over i starten av 2022. Med utløpet av Riksadvokatens midlertidige pandemidirektivet (Riksadvokaten.no) fra desember 2021 synker andelen betingede påtaleunnlatelser. Fra mai 2022 øker imidlertid bruken av påtaleunnlatelser uten vilkår kraftig, på bekostning av forelegg, som en følge av nye retningslinjer fra Riksadvokaten etter en rettsavklarende dom i Høyesterett (Riksadvokaten.no). Månedlig antall registrerte narkotikaforelegg har dermed sunket fra over 500 i starten av 2020 til under 100 to og et halvt år senere.

Endringer i straffeprosessloven (LOV-2021-06-18-122 Lovdata.no) som trådte i kraft 1. juli 2022, medfører blant annet at ungdomsoppfølging ikke lenger kan gis som særvilkår ved betinget påtaleunnlatelse (stprl. § 69). I statistikken for 2022 merkes endringen i at antallet med «Ungdomsoppfølging» som undertype reaksjon reduseres for reaksjonstypen betinget påtaleunnlatelse, mens de øker noe for reaksjonstypen avgjort i konfliktråd, sammenlignet med tidligere år. 

Den samlede nedgangen i ungdomsoppføling i statistikken, fra 463 i 2021 til 349 i 2022, har imidlertid sannsynlig mest å gjøre med praksis for registrering: Påtaleunnlatelser (stprl. § 69) registreres ved rettskraft, kort tid etter ileggelse, mens overføring til konfliktråd (stprl. § 71 a) registreres etter gjennomført konfliktrådsbehandling. Det medfører et økt registreringsetterslep når sistnevnte hjemmel overtar. Konfliktrådets egen saksstatistikk (Årsrapport 2022, s. 31, Konfliktraadet.no), som ikke er avhengig av påtalemyndighetens registreringspraksis, viser at antallet ungdomsoppfølginger holdt seg relativt likt, fra 439 i 2021, til 444 i 2022.

Samtidig med endringene i straffeprosessloven trådte det også i kraft endringer i straffeloven (LOV-2021-06-18-117 Lovdata.no) som åpnet for bruk av møte hos rådgivende enhet for russaker som særvilkår (strl. §37, 1. ledd bokstav k), samt bruk av betinget bot for voksne tatt for bruksrelaterte narkotikalovbrudd. Disse er inkludert i statistikken ved variabelen undertype reaksjon, som henholdsvis «Andre særvilkår» og «Betinget bot (uten særvilkår)».