Styre og leiing i aksjeselskap

Namn: Styre og ledelse i aksjeselskap
Emne: Bedrifter, foretak og regnskap

Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt nivå og fylkesvis

Statistikken publiseres årlig med data per 1. januar for inneværende år.

Internasjonal rapportering er ikke aktuelt for denne statistikken.

Grunnlagsmaterialet for statistikken lagres i Google Cloud Storage (GCS) i et strukturert Parquet format for å sikre effektiv tilgang og integritet. For å dokumentere prosessene rundt datarensing, transformasjon og beregning benyttes Python-kode, som lagres i GitHub for versjonskontroll. Rammeverket for populasjonen, som definerer hvilke registre og dataenheter som inngår, er også tydelig definert. Denne strukturen sikrer at statistikken kan oppdateres, evalueres og brukes på en transparent og systematisk måte, med et klart regelverk for hvordan dataene blir håndtert og anvendt.

Kvalitetssikring av statistikken om styre og ledelse involverer grundige kontrollprosesser for duplikater, manglende verdier og logiske inkonsistenser i dataene. Dataene koples mellom ulike registre ved hjelp av organisasjonsnummer og fødselsnummer for å sammenstille informasjon om foretak og personer. For å sikre datakvaliteten sammenlignes de nåværende dataene med tidligere perioder for å identifisere eventuelle endringer eller avvik i trender, noe som gir ytterligere validering og innsikt i datakvaliteten.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over hvem som er styrerepresentanter og daglige ledere i eksisterende aksjeselskaper. Statistikken blir delt etter kjønn, alder, utdanningsnivå, samt størrelsen på virksomheten og næringssektoren. Det blir også undersøkt hvor mange styre- og lederverv de ulike personene innehar.

Historie

Formålet var å etablere et statistikkgrunnlag basert på ulike datakilder i SSB, som kunne belyse nye perspektiver på næringslivet, med virksomhet/foretak som utgangspunkt og enhet i statistikkene, men med et særlig fokus på rolleinnehaverne.

Den første publiseringen for aksjeselskaper per 1. januar gjelder for året 2004, mens den første publiseringen for nye aksjeselskaper omfatter året 2003. Den siste publiseringen for nye aksjeselskaper gjelder for året 2013.

Den første publiseringen hadde et særlig fokus på kvinner og innvandrere i personlig eide foretak, samt styreverv i allmennaksjeselskaper (ASA). Grunnlaget for å inkludere kun ASA var at lovforslaget om minimum 40 prosent kjønnsrepresentasjon kun gjelder for denne organisasjonsformen. Den siste publiseringen om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrene var per 1. juli 2008, et halvt år etter at loven trådte i kraft. Den siste publiseringen om kjønnsrepresentasjonen i ASA-styrer var per 1. juli 2008, et halvt år etter at lova tok til å gjelde.

Statistikken brukes av forskere, offentlige myndigheter, næringslivsaktører og media for å analysere kjønns- og aldersfordeling, utdanningsnivå og konsentrasjonen av styre- og lederverv i aksjeselskaper.

• Offentlige myndigheter benytter statistikken som grunnlag for politikkutvikling, særlig innenfor næringslivsregulering og likestillingstiltak.
• Forskningsmiljøer bruker dataene til å studere kjønnsbalanse, ledelsesstrukturer og økonomiske effekter av ulike styringssammensetninger.
• Næringslivet kan anvende statistikken for å følge med på trender i leder- og styreverv, samt for å utvikle rekrutteringsstrategier.
• Media og offentligheten bruker statistikken til å sette søkelys på utviklingen i næringslivet og likestillingsspørsmål.

Statistikken gir også innsikt i hvor mange styre- og lederverv enkeltpersoner innehar, noe som kan være relevant for analyser av maktkonsentrasjon og nettverk i næringslivet.

Prinsipper for likebehandling

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen.

Tallene om styre- og lederroller som presenteres i statistikken, vil avvike fra de som finnes i Enhetsregisteret (ER) fordi ER inkluderer alle juridiske enheter, også de som ikke driver næringsvirksomhet. VoF gjennomfører kontroller for å sikre at foretakene er aktive, noe som kan føre til avvik.

Man vil også se at tallene kan avvike fra den andre foretaksstatistikken til SSB. Årsaken til dette er at statistikken om eierskap og roller kun inkluderer foretak der det er registrert fysiske personer med roller. Foretak som kun har juridiske personer som eiere, eller som mangler opplysninger om roller, blir derfor utelatt.

Statistikken om styre- og lederroller er innhentet og produsert i henhold til gjeldende forskrifter og rettslige rammer for offentlig statistikk, uten en spesifikk lovhjemmel knyttet til denne delen av statistikken.

Statistikken er utviklet og utarbeidet i tråd med retningslinjene for europeisk statistikk, som er fastsatt av Eurostat og i samsvar med EØS-avtalens krav om statistikkproduksjon. Dette sikrer at statistikken er i overensstemmelse med europeiske standarder og krav.

Tallene om styre- og lederroller er laget fra og med 2009 og er tilgjengelige i Statistikkbanken.

Aksjeselskap (AS og ASA) per 1. januar

Populasjonen i denne statistikken skiller seg fra populasjonen i foretaksdemografien. Denne statistikken tar utgangspunkt i alle aksjeselskap som er registrert i Foretaksregisteret (FR) og som er aktive (dvs. ikke slettet) på en bestemt dato

Foretaksdemografien omfatter alle næringer etter Standard for næringsgruppering (SN2007), med unntak av primærnæringene (næringene 01 jordbruk, 02 skogbruk og 03 fiske, fangst og fiskeoppdrett) samt offentlig administrasjon og forsvar (næring 84). Fra og med statistikkåret 2009 er statistikken avgrenset etter næringene i SN2007, mens statistikken for 2000 til 2008 var avgrenset etter SN2002.

Statistikken er basert på data fra virksomhet- og Foretaksregisteret (VoF), rolleopplysningene i Enhetsregisteret (ER), befolkningsstatistikksystemet (BeReg) og den nasjonale utdanningsdatabasen (NUDB). Tallene for ansatte er hentet fra Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk og er basert på informasjon fra a-ordningen.

Rolleopplysningene i Enhetsregisteret (ER) gir en oversikt over både fysiske og juridiske personer som har roller i norsk næringsliv. Fysiske personer er registrert med fødselsnummer eller D-nummer, mens juridiske personer er foretak registrert med organisasjonsnummer. Det er ikke mulig å registrere et foretak i ER uten samtidig å registrere rolleinnehavere. Kravene til rolleinnehaverne varierer avhengig av organisasjonsformen.

Informasjonen om de fysiske rolleinnehaverne i ER oppdateres kontinuerlig og valideres mot data fra Det sentrale folkeregisteret hver natt.

BeReg er basert på folkeregisterdata. Siden 1946 har det vært et lokalt folkeregister i hver kommune, som har ansvar for å registrere alle bosatte i kommunen i henhold til lov om folkeregistrering og tilhørende forskrifter. Folkeregisteret mottar meldinger om fødsler, dødsfall, ekteskap, skilsmisser, flyttinger og andre relevante hendelser fra ulike kilder.

Befolkningens høyeste utdanning (BHU) hentes nå direkte fra den nasjonale utdanningsdatabasen (NUDB). NUDB samler all utdanningsstatistikk for både fullførte og påbegynte utdanninger fra skoleåret 1974/75 og BHU-opplysninger fra 1970. Dataene gjelder personer som er bosatt i Norge og som er 16 år eller eldre per 1. oktober det aktuelle året. Det høyeste utdanningsnivået, klassifisert etter Standard for utdanningsgruppering (NUS2000), bestemmer BHU for den enkelte person. Ved flere utdanningsaktiviteter velges den med høyest nivå i NUS2000. Hvis nivåene er like, velges den aktiviteten med høyeste klassetrinn. Dersom klassetrinnene er like, velges utdanningen som ikke har kode for allmenn fagfelt i NUS2000. Hvis det fortsatt er likhet, velges den utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdatoene er like, velges utdanningen tilfeldig (se også "Om statistikken").

Antall ansatte er hentet fra a-ordningen, som gir informasjon om antallet ansatte per virksomhet for midtuka i hver måned. Tidligere ble tallene hentet fra Aa-registeret, men fra 1. januar 2015 ble Aa-registeret og flere andre arbeidsgiverrelaterte rapporteringer fra Skatteetaten og SSB samlet i a-ordningen for å forenkle og forbedre datainnsamlingen.

Datainnsamling:

Datainnsamlingen for Styre og Ledelse-statistikken er basert på registerdata og innebærer etablering av en tydelig populasjonsramme samt valg av relevante datakilder. Denne prosessen er nøye utformet for å sikre at statistikken representerer den aktuelle populasjonen på en korrekt måte.

Etablering av Ramme for Populasjonen:

• Populasjonen omfatter alle aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) registrert i Norge. Dette inkluderer både aktive selskaper som er registrert i Enhetsregisteret og som har tilknyttede styremedlemmer eller daglig leder.
• Utvalg av enheter: Kun enheter med registrerte styremedlemmer eller daglig leder er med i statistikken, slik at det sikres at dataene reflekterer styre- og lederrollen i virksomhetene.
• Rolleopplysninger: Statistikken inneholder opplysninger om styremedlemmer og daglig ledere i AS og ASA, inkludert informasjon om deres alder, kjønn og utdanning.
• VoF (Virksomhets- og Foretaksregisteret): VoF benyttes for å hente ytterligere strukturell informasjon om selskaper, inkludert organisasjonsnummer og selskapsform.
• Befolkningsregisteret: Informasjon om alder, kjønn og bosted for styremedlemmer og ledere hentes fra Befolkningsregisteret, og gir detaljert bakgrunnsinformasjon som er viktig for analysen.
• Utdanningsregistre: Data fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) benyttes for å innhente informasjon om utdanningsbakgrunnen til personer i styre- og lederroller. Dette gir innsikt i utdanningsnivået til lederne, samt hvilken faglig bakgrunn de har.

Bearbeiding og Editering:

Etter innsamlingen av dataene, gjennomgår de flere trinn for bearbeiding og kvalitetssikring:

• Datainnsamling og kontroll: Data fra de ulike kildene lastes inn og gjennomgår grundig kontroll for å identifisere eventuelle duplikater, manglende verdier og logiske inkonsistenser. Dette sikrer at kun pålitelige data benyttes videre i analysene.
• Kopling av data: Data fra ulike registre kobles sammen basert på organisasjonsnummer og fødselsnummer for å sammenstille informasjon om foretak og personer. Denne koplingen gjør det mulig å knytte individuelle styremedlemmer og daglige ledere til deres respektive selskaper
• Lagring av editerte data: Når dataene er editerte og validerte, lagres de i Google Cloud Storage (GCS) i inndata mappe, strukturert etter kilde og versjon. Dette gjør det enklere å spore endringer og sikre at de editerte dataene er tilgjengelige for videre prosessering.

Beregninger:

Etter at dataene er kvalitetssikret, gjennomføres flere beregninger for å analysere styre- og lederdataene:

• Alders- og kjønnsfordeling: Alders- og kjønnsfordelingen blant styremedlemmer og ledere beregnes basert på fødselsdata. Dette gir innsikt i demografiske trender i ledelsen av norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
• Utdanningsnivå: Utdanningsnivået kobles til persondata for å analysere kompetansen i styrer og ledelse. Dette kan gi verdifull informasjon om sammenhengen mellom utdanning og lederroller.
• Sentralberegning av styredata: Beregninger som antall styremedlemmer per selskap, andel kvinner/menn i styret og gjennomsnittsalder blir gjennomført som sentrale indikatorer for statistikken. Dette gir et klart bilde av mangfoldet og den demografiske sammensetningen i ledelsen.
• Sammenligninger over tid: For sammenligningsformål beregnes også næringsfordelte statistikker og utvikling over tid. Dette muliggjør analyser av endringer i sammensetningen av styremedlemmer og ledere i ulike næringer.
• Lagring for videre analyse: Bearbeidede data lagres som Parquet-filer i GCS, klare for videre analyser og publisering. Parquet-formatet gir en effektiv og strukturert lagring som er optimal for videre databehandling og analyse.

Det er ingen sesongjustering anvendt i Styre og Ledelse-statistikken.

For å ivareta personvern og konfidensialitet benyttes følgende tiltak:

• Fjerning av identifiserbare opplysninger: Direkte identifiserbare opplysninger, som for eksempel navn og fødselsnummer, fjernes fra publiserte statistikker for å beskytte personvernet til de registrerte individene.

• Publisering av aggregert statistikk: Aggregert statistikk publiseres kun dersom det er et tilstrekkelig antall observasjoner. Dette forhindrer indirekte identifisering av enkeltpersoner, slik at personvernet opprettholdes.

For å sikre sammenlignbarhet i statistikken både over tid og på tvers av ulike geografiske områder, tas følgende hensyn:

• Sammenlignbarhet over tid:

  • Statistikkene er tilgjengelige fra og med 2009, og for disse årene benyttes samme definisjoner og metodikk. Endringer i tallene reflekterer primært reelle endringer i næringslivet og styringsstrukturer, snarere enn metodiske endringer

• Sammenlignbarhet på tvers av sted (geografi):

  • Statistikkene dekker hele Norge og er derfor sammenlignbare på tvers av ulike geografiske områder, fra fylker og kommuner til bransjenivå

• Sammenlignbarhet på tvers av ulike typer selskaper:

  • Statistikken omfatter aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA), og det er en bevisst standardisering av definisjoner av roller, som styremedlemmer og daglig leder, for å sikre konsistens i hvordan dataene samles inn og presenteres.

Statistikken om styre- og lederroller dekker hele næringslivet i Norge, basert på NACE-kodene for næringsgruppering SN2007. Alle aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) som er registrert i Norge, og som har registrerte styremedlemmer eller daglig leder, er inkludert i statistikken.

• Omfattede sektorer:
  Statistikken omfatter alle næringskoder fra NACE SN2007, som inkluderer et bredt spekter av sektorer fra primærnæringer (jordbruk, skogbruk, fiske) til de mer spesialiserte sektorene som industri, handel, transport, finans, helse, utdanning, informasjonsteknologi og offentlig administrasjon.

• Transformasjon av NACE-koder:
  NACE-kodene transformeres til sektorkategorier for statistiske formål. Dette innebærer at hvert næringsområde blir gruppert etter en bokstavkode som representerer den relevante sektoren. Eksempler på denne transformasjonen er:

  • A: Primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske)
  • B: Bergverksdrift og utvinning
  • C: Industri
  • D: Elektrisitets-, gass- og dampforsyning
  • E: Vannforsyning, avløps- og renovasjonstjenester
  • F: Bygg og anlegg
  • G: Handel
  • H: Transport og lagring
  • I: Overnattings- og serveringsvirksomhet
  • J: Informasjon og kommunikasjon
  • K: Finans og forsikring
  • M: Profesjonelle, vitenskapelige og tekniske tjenester
  • N: Administrative og støttetjenester
  • Q: Helse og sosialtjenester
  • R: Kultur, underholdning og fritid
  • S: Andre tjenester
  • T: Husholdninger som arbeidsgivere
  • U: Organisasjoner og andre

Basisperioden for Styre og Ledelse-statistikken er fra og med statistikkåret 2009. Dette betyr at dataene som benyttes for analysen og publiseringen, er hentet fra og med dette året. Data fra tidligere år er ikke inkludert i statistikkbanken.

Styre og Ledelse-statistikken er bygget på solid registerbasert datainnsamling, som benytter oppdaterte og pålitelige kilder som Verksemd- og føretaksregisteret (VoF), Einingsregisteret (ER), Befolkningsregisteret (BeReg) og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Ved å bruke disse kildene, sikres det høy kvalitet på dataene som inngår i statistikken.

Kontroller og kvalitetssikring:

• Dataene blir kontinuerlig kontrollert for duplikater, manglende verdier og logiske inkonsistenser.
• Oppdateringene fra folkeregisteret og andre datakilder gjør at dataene er nøyaktige og reflekterer endringer i befolkning og næringsliv på en pålitelig måte.

Usikkerheter og feilmarginer:

• Selv om kvalitetssikringen er omfattende, kan det forekomme små feilmarginer knyttet til oppdateringsfrekvensen eller datatilgjengeligheten fra kildene.
• Det er også en risiko for feil som kan oppstå ved sammenstilling av data fra ulike kilder, for eksempel hvis det er uoverensstemmelser i person- eller organisasjonsnumre mellom kildene.
• Påliteligheten av utdanningsinformasjonen kan også påvirkes av mangelfull eller feilaktig rapportering i Nasjonal utdanningsdatabase.

Konklusjon: Statistikken er svært pålitelig og gir et nøyaktig bilde av styre- og lederstrukturen i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Feilmarginene er minimale, og kontrollrutiner bidrar til å opprettholde høy kvalitet og nøyaktighet på tvers av datakildene.

Revisjonen av Styre og Ledelse-statistikken er en viktig prosess for å sikre at dataene som brukes er nøyaktige, pålitelige og konsistente over tid. Revisjonen omfatter både interne kontroller og eksterne gjennomganger for å sikre at statistikken møter de nødvendige kravene til kvalitet og transparens. Følgende elementer inngår i revisjonsprosessen for statistikken:

1. kvalitetskontroller:

   • Det gjennomføres jevnlige kontroller av dataene for å identifisere og rette eventuelle feil eller avvik. Dette inkluderer duplikatkontroller, validering av manglende verdier og logiske inkonsistenser.
   • Det gjøres også periodiske gjennomganger av datakildene og metodene som benyttes for å sikre at de er oppdaterte og relevante for produksjonen av statistikken.

2. Dokumentasjon av endringer:

   • Alle endringer som påvirker metodikk, datakilder eller prosessene for datainnsamling og bearbeiding, blir dokumentert nøye. Dette gir en sporbar oversikt over hvordan statistikken har utviklet seg over tid.
   • Endringer blir kommunisert til brukere av statistikken for å sikre at de har tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

3. Korrigering av feil:

   • Dersom feil oppdages i statistikken, enten gjennom interne kontroller eller ekstern revisjon, blir disse rettet. Korrigeringene dokumenteres og de reviderte tallene blir publisert i de neste versjonene av statistikken.
   • Hvis korrigeringen påvirker publiserte data, gis det informasjon til brukerne om de spesifikke endringene og hvilke konsekvenser de har for tidligere analyser.

Kvalitetsvurderingen av Styre og Ledelse-statistikken er en essensiell prosess for å sikre at statistikken oppfyller høye krav til nøyaktighet, pålitelighet, og relevans. Denne vurderingen dekker flere aspekter av datainnsamlingen, bearbeidingen, og presentasjonen av resultatene, og er viktig for å opprettholde tilliten til statistikken både internt og eksternt. Kvalitetsvurderingen inkluderer følgende områder:

1. Nøyaktighet:

   • Nøyaktigheten av dataene vurderes ved å bruke statistiske metoder for å identifisere og rette feil og avvik. Dette inkluderer kontroll av duplikater, manglende verdier og logiske inkonsistenser i dataene.

2. Pålitelige kilder:

   • Statistikkens pålitelighet er i stor grad basert på kvaliteten av de kildene som benyttes. Styre og Ledelse-statistikken benytter administrative registre som er kjent for å ha høy kvalitet, som blant annet ER, Momsregisteret og a-ordningen.
   • For å minimere feil på grunn av utdaterte eller mangelfulle data, gjennomføres regelmessige oppdateringer og vedlikehold av datakildene.

3. Relevans:

   • Relevansen av statistikken vurderes primært i forhold til brukerbehov. Dette innebærer at de dataene som samles inn og bearbeides, skal være tilpasset de kravene og formålene som brukerne har. Brukerne kan inkludere forskere, myndigheter, næringslivet og andre interessenter som trenger innsikt i sammensetningen av styremedlemmer og ledere i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
   • For å sikre relevans, er det avgjørende at populasjonen som dekkes av statistikken, er godt definert, og at de relevante rollene (styremedlemmer og daglig leder) er korrekt inkludert. Det er også viktig at statistikken dekker de nødvendige demografiske variablene som kjønn, alder og utdanning, som er sentrale for å analysere sammensetningen av ledelse og styre.

4. Sammenheng og sammenlignbarhet:

   Styre og Ledelse-statistikken er utformet for å sikre at dataene kan sammenlignes over tid og mellom ulike enheter. Dette oppnås ved å bruke faste og standardiserte metoder for innsamling, behandling og sammenstilling av data.

5. Aktualitet og punktlighet:

   Styre og Ledelse-statistikken publiseres hvert år og gjøres tilgjengelig for brukerne innen fastsatte tidsrammer. Oppdateringer skjer årlig, og dataene reflekterer den nyeste tilgjengelige informasjonen. statistikken publiseres til rett tid for å møte brukerens behov.

6. Konfidensialitet og personvern:

   • Kvaliteten på statistikken vurderes også med hensyn til ivaretakelse av personvern og konfidensialitet. Det gjøres strenge kontroller for å fjerne direkte identifiserbare opplysninger fra publiserte data.
   • Aggregert statistikk publiseres kun dersom det er tilstrekkelig antall observasjoner for å unngå indirekte identifisering av enkeltpersoner.

7. Tilgjengelighet og klarhet:

   Spesialtilpassede oppdrag, analyser gjennomføres ved behov, og informasjonen gjøres allment tilgjengelig. Metadata dokumenteres i henhold til standardiserte metadatasystemer for å sikre at brukerne har tilgang til grundig informasjon om datakildene, metodene og behandlingen av dataene. Dette gjør det lettere for brukerne å forstå og bruke statistikken på en korrekt måte. Publisering av analyser, artikler og annen statistikk skjer via SSBs nettsider, der alle relevante dokumenter og metadata er tilgjengelige for offentligheten. Dette gir både eksperter og allmennheten mulighet til å få innsikt i statistikkens innhold, kvalitet og formål.