Nye tall fra Varehandelsindeksen viser en oppgang på 1 prosent i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i oktober. Det skjer etter en økning på 0,4 prosent fra august til september.

De fleste næringene hadde økt omsetningsvolum i oktober. De største bidragene til den samlede veksten kom fra butikker som selger sportsutstyr og fritidsbåter, samt netthandel.

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2015=100¹

¹ Mars 2020 og påfølgende måneder er behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for de seneste månedene.

Nok en måned med nedgang for dagligvare

Dagligvarebutikkene opplevde derimot sin tredje måned på rad med nedgang i sesongjustert omsetningsvolum. Siden toppen i juli er fallet samlet på over 8 prosent.

– Nivået på omsetningen i dagligvarebutikkene ligger likevel langt over nivåene fra før pandemien, sier rådgiver Marie Skjeldås.

Under pandemien har nordmenn brukt mer penger på varer og mindre på tjenester, ettersom svært mange tjenester ikke var tilgjengelige grunnet restriksjonene. I tillegg har vi handlet mer i Norge grunnet begrensningene på grensehandel og reising. Begge deler har gitt store utslag i detaljhandelen.

– Nå som samfunnet gradvis har åpnet mer opp igjen er det ikke så overraskende at vi begynner å se tendenser til at endringene som skjedde under nedstengingen reverseres. Grensehandelen tok seg for eksempel kraftig opp allerede i 3. kvartal, sier Marie Skjeldås.

Bensinstasjoner og møbelbutikker hadde også en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum i oktober.

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks¹

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.

Nedgang for Eurosonen i september

Tall fra Eurostat, statistikkontoret i EU, viste at landene i samlet sett hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra august til september 2021 på 0,3 prosent. Tall for Norge viste i samme periode en økning på 0,4 prosent. I vårt naboland Sverige var det en nedgang på 0,2 prosent, mens det i Danmark var en nedgang på 1,9 prosent.

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2015=100), sesongjusterte tall

Detaljomsetningsindeksen har skiftet navn til Varehandelsindeksen. Statistikken er utvidet fra kun å dekke næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner til også å dekke næring 45 Handel med og reparasjon av motorvogner og næring 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner. Statistikken vil dermed dekke hele næringshovedområdet G Varehandel, reparasjon av motorvogner i Standard for næringsgruppering 2007. Vi publiserer per nå kun ujusterte verdi- og volumindekser for 45 og 46. Sesongjusterte indekser for de nye næringene vil bli publisert i 2022. Les mer om endringene her. Kortnavnet «doi» er beholdt slik at lenker til www.ssb.no/doi er uendret.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Dette har ført til at handlemønsteret siden mars har vært annerledes fra hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med krisen (mars) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med mars 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.