Nye tall fra varehandelsindeksen viser en nedgang i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i mai.

– Med unntak av butikkhandel med sportsutsyr og fritidsbåter var det en forholdsvis bred nedgang for de ulike næringene. Omsetningsvolumet i dagligvarehandelen gikk ned 1,2 prosent, og var næringen med størst bidrag til den totale nedgangen i detaljhandelen, sier seniorrådgiver Marius Bergh i SSB.

Samtidig var matvareprisene 3,1 prosent høyere i mai enn ett år tidligere. Det viser tall fra konsumprisindeksen, som viser bred prisoppgang for en rekke varegrupper. 

Under koronapandemien var salg av dagligvarer betydelig høyere enn før pandemien. Salg av dagligvarer har sunket i takt med at pandemien har trukket seg tilbake og koronarestriksjoner har blitt fjernet.

– Nå ligger salgsvolumet av dagligvarer faktisk i underkant av der det lå før pandemien. Nedgangen må sees i sammenheng med avvikling av reiserestriksjoner og at nordmenn nå i større grad går ut og spiser på restaurant og kantiner, sier Marius Bergh. 

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2015=100¹

¹ Månedene under koronapandemien ble behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for mars 2020 og påfølgende måneder.

Nedgang også for klær 

Etter to måneder med veldig høy omsetning gikk omsetningsvolumet for butikkhandel med klær ned med 4,7 prosent fra april til mai 2022, viser sesongjusterte tall. Omsetningen i mai var likevel relativt høy for denne næringen, med en økning på 11 prosent siden mai i fjor ifølge kalenderjustert volumindeks. 

– Butikkhandel med klær er en av næringene som har svingt mye de siste to årene, sier Marius Bergh.

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks¹

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.

Nedgang for eurosonen og Norge i april 

Tall fra Eurostat, statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 19 EU-landene som har valgt euro som valuta samlet sett hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra mars til april  2022 på 1,3 prosent. Tall for Norge viste i samme periode også en nedgang på 1,3 prosent. I vårt naboland Sverige var det en oppgang på 0,6 prosent mens det i Danmark var en oppgang på 0,5 prosent.

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2015=100), sesongjusterte tall

Detaljomsetningsindeksen har skiftet navn til Varehandelsindeksen. Statistikken er utvidet fra kun å dekke næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner til også å dekke næring 45 Handel med og reparasjon av motorvogner og næring 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner. Statistikken vil dermed dekke hele næringshovedområdet G Varehandel, reparasjon av motorvogner i Standard for næringsgruppering 2007. Vi publiserer per nå kun ujusterte verdi- og volumindekser for 45 og 46. Sesongjusterte indekser for de nye næringene vil bli publisert i 2022. Les mer om endringene i artikkelen Endringer og utvidelser i SSBs konjunkturstatistikk. Kortnavnet «doi» er beholdt slik at lenker til www.ssb.no/doi er uendret.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Dette førte til at handlemønsteret fra mars til tiltakene ble opphevet i februar 2022 var annerledes fra hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisen ble gjort på en slik måte at tall fra og med krisen inntraff til tiltakene ble opphevet ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, ble dette gjort ved å spesifisere mars 2020 og alle måneder til og med mars 2022 som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet i denne perioden og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre i perioden mars 2020 til og med mars 2022. Trendtallene i denne perioden vil dermed være vanskelige å tolke.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.