Nye tall fra varehandelsindeksen viser en betydelig nedgang i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i august, og er den største nedgangen i indeksen siden desember 2020.

Pandemien og tilhørende restriksjoner har bidratt til at nordmenn har brukt mindre penger på kjøp av tjenester, og mer på varekonsum. I tillegg har vi handlet mer i Norge grunnet begrensningene på grensehandel og reising.

– Endringene i nordmenns handlemønster har ført til store utslag i de sesongjusterte tallene, og omsetningsvolumet i detaljhandelen ligger fortsatt langt over nivåene som var før pandemien. I takt med at samfunnet nå åpnes helt opp forventer vi at deler av disse endringene reverseres, sier førstekonsulent Marie Skjeldås i SSB.

¹ Mars 2020 og påfølgende måneder er behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for de seneste månedene.

Kraftig nedgang for dagligvarebransjen

Det desidert største bidraget til nedgangen i omsetningsvolumet i detaljhandelen i august kom fra dagligvarebutikkene. Dagligvarebransjen hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum på 5,8 prosent fra juli til august. Næringen står for rundt 39 prosent av omsetningen i detaljhandelen.

Etter at koronapandemien traff Norge i mars 2020 har dagligvarebransjen omsatt på et mye høyere nivå enn før pandemien, med en topp i juli 2020.

– Nedgangen for dagligvareforretningene nå har antagelig sammenheng med gjenåpningen av samfunnet, som gjør at flere spiser ute på restauranter og i kantiner. I tillegg er det blitt lettere å dra over grensa til Sverige for å handle, sier Marie Skjeldås.

Mindre drivstoff og mer klær

Nedgang i salget av drivstoff var også med på å trekke totalindeksen ned i august, med en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum på 4,7 prosent fra juli til august. Relativt høye drivstoffpriser sammen med stadig større andel nullutslippsbiler bidrar til dette, jfr. tall fra SSB og Opplysningskontoret for veitrafikk (OFV). Det var også nedgang for butikker med salg av sportsutstyr denne måneden.

På den andre siden var det en økning i salget av klær i august, som lenge var en bransje preget av pandemien og stengte butikker.

– Gjenåpningen av samfunnet kan tyde på at mange har begynt å handle pene klær igjen etter lang tid på hjemmekontor og lite sosiale sammenkomster, sier Marie Skjeldås.

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.

Kalenderjustert omsetningsvolum for detaljhandelen totalt er ned 2,9 prosent i august 2021 sammenlignet med tilsvarende måned året før. Samtidig ligger omsetningsvolumet stadig godt over nivåene vi hadde i forkant av pandemien.

Nedgang både for eurosonen og Norge i juli

Tall fra Eurostat, statistikkontoret i EU, viste at landene i samlet sett hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra juni til juli 2021 på 2,3 prosent. Tall for Norge viste i samme periode en nedgang på 3,1 prosent. I våre naboland Sverige og Danmark var det også nedgang i denne perioden. I Sverige var nedgangen på 1,3 prosent, mens den i Danmark var på 1,0 prosent.

Detaljomsetningsindeksen har skiftet navn til Varehandelsindeksen. Statistikken er utvidet fra kun å dekke næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner til også å dekke næring 45 Handel med og reparasjon av motorvogner og næring 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner. Statistikken vil dermed dekke hele næringshovedområdet G Varehandel, reparasjon av motorvogner i Standard for næringsgruppering 2007. I første omgang publiseres verdiindekser for 45 og 46 i Statistikkbanken, men i de kommende månedene vil volumindekser og sesongjusterte tall for nye næringer også bli publisert. Les mer om endringene her. Kortnavnet «doi» er beholdt slik at lenker til www.ssb.no/doi er uendret.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Dette har ført til at handlemønsteret siden mars har vært annerledes fra hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med krisen (mars) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med mars 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.

Ujustert verdiindeks for juni og juli 2021 er revidert grunnet en korreksjon i tilretteleggingen av data for en butikkjede. Dette medfører en justering av verdiindeksen for næringene 46.3 (Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler) og 46.4 (Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig forbruk).