Grensehandel

Handlebeløp: norske kroner brukt på varer og tjenester på dagsreiser til utlandet. Forbruket er inkludert eventuell merverdiavgift og andre avgifter.

Alle lovlige varer og tjenester, dekkes. Med tjenester menes ulike servicetilbud som for eksempel en frisørtime, en tannlegetime, reparasjon eller service på bil.

Varer, som for eksempel mat og drikke som er innkjøpt i utlandet for å nytes på turen, skal regnes med. Det samme gjelder bensin og drivstoff som er innkjøpt i utlandet, og som forbrukes på turen, både den delen av turen som foregår i utlandet og den delen som foregår i Norge. Innkjøp av for eksempel drivstoff til bil, mat og drikke som kjøpes i Norge, men som forbrukes i utlandet, skal derimot ikke regnes med.

Innsmuglede ulovlige varer regnes ikke med. Eventuelle bøter som ilegges av tollmyndighetene er ikke med i grensehandelsstatistikken.

Dagstur: turer til utlandet, både turer tatt på fritiden og i forbindelse med jobb, uten overnatting.

Destinasjon: Grensehandelsstatistikken blir publisert med fem kategorier som destinasjon for grensehandel. Det er de tre største handledestinasjonene for grensehandel i Sverige: Töcksfors, Charlottenberg og Strømstad som inkluderer Nordby og Svinesund. I tillegg er det to andre samle-destinasjoner: Sverige ellers og Andre land.

Bostedsregion: Det er regionale forskjeller når det kommer til hvem som grensehandelet og derfor blir grensehandelsstatistikken publisert med hvilken landsdel de som grensehandelet bor i. Det er seks ulike landsdeler og landsdelsinndelingen er et regionalt nivå mellom fylke og hele landet. En landsdel består av flere fylker.

Standard for landsdelsinndeling https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/106

Navn: Grensehandel
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Nasjonalt og regionalt

Kvartalsvis, og publiseres omtrent åtte uker etter utgangen av referansekvartalet

Det rapporteres årlige tall Eurostat

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

For å kunne kartlegge omfanget av norske husholdningers utenlandstransaksjoner, gjør Statistisk sentralbyrå (SSB) en todelt datainnsamling: I statikk for grensehandel kartlegger forbruket på grensekryssende reiser uten overnatting. I reiseundersøkelsen kartlegger SSB norske husholdningers forbruk på turer med overnatting.

Utviklingen blir målt på variablene; antall dagsturer og handlebeløp per kvartal.

Årlig publiseres det i tillegg tall for handledestinasjoner i Sverige og bostedsregion for personer som har vært på grensehandel.

I tillegg er det publisert to pilotundersøkelser for grensehandel; en for 2008 og en for september 2019. Målet med pilotundersøkelsene var å beskrive hvilke typer varer nordmenn handler på dagsturer i utlandet. Undersøkelsen fra 2008 inneholdt 6 varekategorier, men den fra 2019 inneholdt 14.

Statistikken for grensehandel ble etablert i 2004 til erstatning for Norges Banks valutastatistikk som falt bort fra og med 2005.

Offentlige myndigheter, handelsorganisasjoner og internasjonale organisasjoner som Eurostat og OECD. I tillegg er media en betydelig bruker av statistikken. Internt i SSB er Nasjonalregnskapet en viktig bruker.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammen med informasjon om utenlandsreiser fra reiseundersøkelsen, inngår grensehandelstallene i Statistisk sentralbyrås utenriksregnskap. Tallene for antall dagsturer benyttes i rapportering av tall til Eurostat og OECD.

Statistikkloven § 2-1 (frivillig)

Direktiv. "REGULATION (EU) No 692/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 concerning European statistics on tourism and repealing Council Directive 95/57/EC."

Statistikken bygger på et utvalg av den norske befolkning i alderen 16 - 79 år og deres reisevirksomhet på dagsturer til utlandet og handel på disse turene.

Dette er uavhengig av reisens formål og reisen skal ikke inneholde noen overnatting.

Uttrykk som nordmenn, vi, våre og liknende som blir brukt i publiseringer og i andre analyser av reisevaner, har ingen ting med personenes statsborgerskap å gjøre. Det henviser til personer som er bosatt i Norge og som er trukket fra SSB Befolkningsregister (BeReg).

For hvert kvartal ble det trukket et landsrepresentativt utvalg bestående av 2 000 personer i alderen 16-79 år fra SSBs sentrale befolkningsdatabase (BeReg). For første og andre kvartal beregnes alderen per 31.12.17, mens i tredje og fjerde kvartal beregnes alderen per 31.12.18. Utvalgene er trukket slik at den prosentvise fordelingen etter kjønn og ti års aldersgrupper er lik den prosentvise fordelingen etter tilsvarende grupper i populasjonen.

Det trekkes nytt utvalg for hvert kvartal. De som er trukket ut i utvalget blir kontaktet og intervjuet på telefon/CATI.

Datainnsamling til grensehandelsstatistikken gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal.

Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, men ser man alle kvartaler under ett, ligger vanligvis svarprosenten på omkring 55 prosent.

Dataene er samlet inn gjennom telefonadministrert intervju (CATI). Like før datainnsamlingen starter blir det sendt ut invitasjonsepost til utvalget med informasjon om undersøkelsen. Intervjueren leser spørsmålene fra en skjerm og registrerer svarene direkte under intervjuet. Slik reduseres blant annet mulighetene for å stille feil spørsmål til intervjuobjektet. Svarene lar seg dessuten lettere kontrollere i form av ferdig programmerte grenser for gyldige svar.

Det resultatene fra de innsamlede intervjuene blåses opp for å representere hele den norske befolkningen i aldersgruppen 16-79 år, ikke bare nivået for utvalget. Datamaterialet etter- stratifiseres etter kjønn i fire aldersgrupper (16-24 år, 25-44 år, 45-66 år og 67-79 år).

Alle sumbare variabler som handlebeløp og antall dagsturer, multipliseres med en faktor som er lik befolkningen i den aktuelle strata dividert på antall respondenter i samme strata.

Ikke relevant

Ikke relevant.

Statistikken ble etablert i 2004 er gjennomført som kvartalsvise undersøkelser. Under avsluttede tidsserier på nettsidene for statistikkbanken vil man ikke finne tidligere tidsserier, men tabeller med mindre detaljerte og har utdaterte variabler.
Antall dagsturer og handlebeløp, etter destinasjon ble i 2010 utvidet fra tre til sekshandledestinasjoner. Hele tidsserien tilbake til 2004 ble oppdater og man finner derfor tall på de seks handledestinasjonene tilbake til 2004.
Antall dagsturer og handlebeløp, etter bostedsregion har et brudd mellom 2019 og 2020 etter at regionsreformen ble innført i 2020. Under avslutta tidsserier finner man inndeling på regionene som var gyldige frem til og med 2019.

Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å kun måle forekomsten i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Dette gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. I en utvalgsundersøkelse bestemmes kvaliteten på dataene av en rekke forhold, og vi kan ikke garantere at alle feil oppdages. Feilkildene kan grovt sett deles i to grupper: a) Feil som skyldes hvem vi intervjuer – her inngår utvalgsfeil, dekningsfeil og frafallsfeil; og b) feil som skyldes hva vi spør om og hvilke svar vi får – her inngår målefeil og bearbeidingsfeil. Usikkerheten som skyldes feil av type a) kan vi i noen grad beregne, og i Reiseundersøkelsen blir denne usikkerheten beregnet og publisert hvert kvartal.

Utvalgsfeil innebærer at fordelingen etter bestemte kjennemerker er annerledes blant dem som er trukket til undersøkelsen enn i befolkningen som helhet. Denne feilen oppstår på grunn av tilfeldigheter i utvalgstrekkingen, og medfører at utvalget ikke representerer et perfekt tverrsnitt av populasjonen. Trekkingen av utvalget i Reiseundersøkelsen blir gjort slik at det ikke inneholder utvalgsfeil når det gjelder fordeling etter alder, kjønn og fylke. Etter hver kvartalsvise utvalgstrekking lages det tabeller som gjør det mulig å sammenlikne utvalget med populasjonen for visse kjennetegn. Ved hjelp av disse kan man forsikre seg om at det ikke har oppstått betydelige utvalgsfeil.

Dekningsfeil betyr at målgruppen for undersøkelsen ikke stemmer helt overens med den gruppen vi trekker utvalget fra. I undersøkelsen vil dette vise seg ved såkalte avganger. Dette kan bl.a. dreie seg om personer som er døde eller personer som har vært bosatt i utlandet i minst seks måneder (utvandret). De fleste avgangene tilhører den siste gruppen. Personene som er igjen i utvalget etter at avgangene er fjernet kalles bruttoutvalget.

Frafallsfeil. Det vil alltid være personer som av ulike årsaker ikke deltar i intervjuundersøkelser. Det kan være personer som ikke ønsker å delta, personer som er forhindret på grunn av språk, sykdom eller reiser, og personer vi ikke kommer i kontakt med. Dette fører til bruttoutvalget ikke er det samme som de personene vi faktisk får intervju med (nettoutvalget). Når kjennemerker ikke har samme fordeling i brutto- og nettoutvalg, vil nettoutvalget ikke være statistisk representativt for målgruppen. Vi finner de største avvikene mellom brutto- og nettoutvalget for kjennemerkene alder og utdanning. Når det gjelder alder, er gruppen 25-44 år underrepresentert i nettoutvalget. For utdanning er de med universitets- eller høyskoleutdanning overrepresentert, mens de med grunnskole, lavere eller ingen utdanning er tilsvarende underrepresentert.

Målefeil kan skyldes spørreskjemaets utforming eller at spørsmål i undersøkelsen blir misoppfattet av de som blir intervjuet. Det er også en viss risiko for at intervjuobjektene oppgir mangelfull eller feil informasjon eller opplysninger under et intervju. Et typisk eksempel på målefeil er når en person som har vært ute og reist oppgir forbruksutgifter for en hel familie når det egentlig bare skal oppgis egne utgifter. Reiser som har blitt registrert med ekstremt høye eller lave verdier blir vurdert enkeltvis. Om mulig korrigeres verdiene, alternativt blir de slettet.

Bearbeidingsfeil. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen blir gjort på telefon. Intervjueren følger skjemaet på et dataprogram og får opp et spørsmål av gangen. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle filtre i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer. Samtidig ligger det farer i det at filtrene programmeres på forhånd. Eventuelle feil i programmeringen blir gjennomgående, og kan føre til at spørsmål blir verdiløse. Vi har ingen indikasjon på når slike feil har oppstått.

Ikke relevant