Elevar i grunnskolen

Oppdatert: 15. desember 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikkje fastsett

Endring i antall privatskoler
Endring i antall privatskoler
2013 - 2023
42,6
%
Grunnskolar og elevar etter eigeforhold. Absolutte tal og endring i prosent
Grunnskolar og elevar etter eigeforhold. Absolutte tal og endring i prosent
2023Endring i prosent
2013 - 20232022 - 2023
Grunnskolar i alt2 711-6,7-1,1
Private skolar27842,60,0
Offentlege skolar2 433-10,5-1,0
Elevar i alt637 0513,50,0
Elevar i private skolar30 98662,23,1
Elevar i offentlege skolar606 0651,7-0,1
Standardteikn i tabellar

Utvalde tabellar og figurar frå denne statistikken

  • Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolen
    Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolen
    SkoleårSkolar i altSkoleslagElevar
    BarneskolarKombinerte skolarUngdomsskolarElevar i altBarnestegUngdomssteg
    20132 9071 669748490615 327425 917189 410
    20142 8861 656738492618 996430 864188 132
    20152 8671 636738493623 755438 387185 368
    20162 8581 615746497629 275444 638184 637
    20172 8481 601746501633 029447 355185 674
    20182 8301 585741504636 350448 655187 695
    20192 7991 548749502636 250446 218190 032
    20202 7761 539744493635 497443 967191 530
    20212 7611 527741493634 674439 644195 030
    20222 7401 506741493636 934437 855199 079
    20232 7111 477743491637 051434 422202 629
    Standardteikn i tabellar
  • Elevar i grunnskolen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg. 1. oktober
    Elevar i grunnskolen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg. 1. oktober
    2023
    Elever i alt1.-7. årssteg8.-10. årsstegDel elevar med spesialundervisning i altDel elevar med spesialundervisning 1.-7. årsstegDel elevar med spesialundervisning 8.-10. årssteg
    I alt637 051434 422202 6298,17,010,2
    Viken158 340107 68250 6587,56,69,5
    Oslo69 61348 53221 0817,36,39,6
    Innlandet39 44826 54212 9067,86,89,7
    Vestfold og Telemark48 83333 02715 8068,06,810,7
    Agder39 49526 73512 7609,68,112,7
    Rogaland65 28744 70920 5787,36,29,7
    Vestland76 92952 67424 2557,76,99,3
    Møre og Romsdal31 58921 48010 1099,38,510,9
    Trøndelag - Trööndelage54 98637 61617 3708,67,610,9
    Nordland - Nordlánnda26 40917 9238 48610,08,812,5
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku25 90217 3438 5599,811,8
    Svalbard22015961:::
    Standardteikn i tabellar
  • Elevar med spesialundervisning, tal og del
    Elevar med spesialundervisning, tal og del
    SkoleårElevar i altElevar med spesialundervisning i altAndel elevar som får spesialundervisning
    2018636 35049 7557,8
    2019636 25048 9397,7
    2020635 49748 6847,7
    2021634 67449 2467,8
    2022636 93449 8147,8
    2023637 05151 2858,1
    Standardteikn i tabellar
  • Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarform
    Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarform
    Skolar i altPrivate grunnskolarElevar i altElevar i private grunnskolar
    20132 907195615 32719 105
    20142 886208618 99620 434
    20152 867215623 75519 399
    20162 858229629 27520 562
    20172 848244633 02923 817
    20182 830252636 35025 370
    20192 799261636 25027 027
    20202 776267635 49728 100
    20212 761270634 67429 037
    20222 740278636 93430 045
    20232 711278637 05130 986
    Standardteikn i tabellar
  • Skolar og elevar etter skolestorleik. Prosent
    Skolar og elevar etter skolestorleik. Prosent
    GrunnskolarElevar
    0-99 elevar100-299 elevar300 elevar eller meir0-99 elevar100-299 elevar300 elevar eller meir
    201629,840,030,26,635,557,9
    201729,539,830,76,634,858,6
    201828,740,131,26,234,659,2
    201928,339,732,06,133,860,2
    202028,039,932,26,133,860,1
    202127,840,132,16,134,159,9
    202227,739,532,86,133,360,6
    202326,840,332,95,833,760,5
    Standardteikn i tabellar
  • Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og særskild norskopplæring, etter fylke. 1. oktober
    Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og særskild norskopplæring, etter fylke. 1. oktober
    2023
    Elevar i altElevar med bare morsmålsopplæringElevar med både morsmåls- og tospråkleg fagopplæringElevar med bare tospråkleg opplæringTilrettelagd opplæringElevar med særskild norskopplæring
    I alt637 0512 2441 0878 3091 56048 046
    Viken158 34039571 8321568 735
    Oslo69 6139930714 304
    Innlandet39 44850635323202 692
    Vestfold og Telemark48 83312241 229452 488
    Agder39 495810449392 100
    Rogaland65 287834291 3711274 246
    Vestland76 9291 4001299861884 763
    Møre og Romsdal31 58911134371142 169
    Trøndelag - Trööndelage54 9865262347253273 476
    Nordland - Nordlánnda26 4097434861091 590
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku25 90299762321281 477
    Svalbard22000006
    Standardteikn i tabellar
  • Elevar med morsmålsopplæring og særskild norskopplæring
    Elevar med morsmålsopplæring og særskild norskopplæring
    SkoleårElevar i altElevar med morsmåls- og/eller tospråkleg fagopplæringElevar med særskild norskopplæring
    2019636 25011 61041 003
    2020635 49710 62439 808
    2021634 67410 37439 725
    2022636 93411 37243 949
    2023637 05113 20048 046
    Standardteikn i tabellar
  • Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktober
    Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktober
    2023
    ElevarBokmålNynorskSamisk
    I alt637 051556 74172 498904
    Viken158 340155 6774900
    Oslo69 61368 37420
    Innlandet39 44836 4172 8310
    Vestfold og Telemark48 83346 6241 6910
    Agder39 49537 7541 3310
    Rogaland65 28749 93414 1450
    Vestland76 92939 86836 8640
    Møre og Romsdal31 58916 33915 1340
    Trøndelag - Trööndelage54 98654 316627
    Nordland - Nordlánnda26 40926 366135
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku25 90224 8523842
    Svalbard22022000
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken skal dekkje informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.

Definisjonar av omgrep som nyttast i statistikken i tillegg til definisjonane nedanfor finst i Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Opplæringslova

Opplæringslova er ein felles lov for grunnskole og vidaregåande opplæring, og for opplæring av vaksne i grunnskolen og vidaregåande skolen. Lova omfattar opplæring på desse områda. Opplæringslova gjeld frå skoleåret 1999/00.

Grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentleg grunnskoleopplæring. Etter § 13-1 i opplæringslova er kommunen ansvarleg for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale sosiale og medisinske institusjonar er fylkeskommunen ansvarleg for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringa skal vanlegvis begynne det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttast etter at eleven har fullført det tiande skoleåret. Grunnskoleopplæring omfattar også opplæring på området for grunnskolen av personar over grunnskolealder. Kommunane har ansvar for grunnskoleopplæring for vaksne.

Skoleåret

Den årlege undervisningstida (minstetimetalet) skal fordelast på minst 38 veker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker, jf. § 2-2 i opplæringslova. Denne ramma kallast skoleåret og startar vanlegvis 1. august kvart år.

Elev i grunnskole

Barn og unge som etter § 2-1 i opplæringslova har rett og plikt til grunnskoleopplæring og som får den ved ein grunnskole. Det gjeld for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Vidare gjeld det også personar over grunnskolealder som får undervisning på området for grunnskolen.

Årstrinn

Årstrinna i grunnskolen er frå 1 til 10 (1.-10. årstrinn). Alle elevar flyttast opp eit årstrinn kvart år.

Barnesteg/ungdomssteg

Barnesteget omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.

Grunnskolar

Grunnskolar er kommunale, fylkeskommunale eller statlege skolar for grunnskoleopplæring etter § 13-1 i opplæringslova eller private grunnskolar godkjende etter § 2-12 i opplæringslova eller etter privatskolelova.

Barneskolar

Skolar som normalt har 1. til 7. årstrinn.

Ungdomsskolar

Skolar som normalt har 8. til 10. årstrinn.

Kombinerte skolar

Skolar som normalt har 1. til 10. årstrinn.

Målform

Den opplæringsmålforma (bokmål, nynorsk eller samisk) som kommunen har vedteke for skolen.

Språklege minoritetar

Personar som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. Med morsmål meiner ein her språk som nyttast i dagleg tale i heimen til personen.

Morsmålsopplæring

Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elevar frå språklege minoritetar. Opplæringslova gir i § 2-8 heimel til å gi forskrifter om plikt for kommunane til å gi særskild opplæring i morsmål for elevar frå språklege minoritetar, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringslova. Vaksne frå språklege minoritetar som tek opplæring i grunnskolen, er ikkje med i ordninga med morsmålsopplæring.

Særskild norskopplæring

Særskild norskopplæring for språklege minoritetar er anten ei tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elevar frå språklege minoritetar (norsk 2) som er eit eige fag i læreplanen, eller ein kombinasjon av desse.

Spesialundervisning

Viser til § 5-1 i opplæringslova om "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning."

Namn: Elevar i grunnskolen
Emne: Utdanning

Foreløpig ikkje fastsett

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Kommune, fylke og nasjonalt nivå.

Data om grunnskolen blir samla inn med teljingsdato 1. oktober kvart år. Endelege tal blir publisert medio desember.

SSB rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

  • OECD
  • UNESCO
  • Eurostat

SSB lagrar innsamla og reviderte data på ein sikker måte, i tråd med gjeldande lovverk for databehandling.

SSB kan gje tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken byggjer på, til forskarar og til offentlege myndigheiter som skal utarbeide statistiske resultat og analysar. Tilgang kan bli gjeven etter søknad og på vilkår. Sjå meir om dette på Tilgang til data fra SSB.

Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken dekkjer informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.
Frå og med 1992 har SSB teke i bruk data frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) som grunnlag til utarbeiding av offisiell statistikk over elevar i grunnskolen.

Før 2011 blei det offentligjort foreløpige og endelege tal. Frå og med 2011 blir det berre offentligjort endelege tal.

Tal frå grunnskolestatistikken blir brukt av utdanningsmyndigheitene, statsforvaltaren og kommunane, mellom anna til planlegging, evaluering og til søknader om statsstøtte. Også forskarar, media, studentar med fleire er blant brukarane av grunnskolestatistikken.
GSI er også kjelde til KOSTRA-indikatorar for grunnskole, vaksenopplæring på grunnskolen sitt område og kulturskolar.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Data frå GSI er også kjelde for grunnskolestatistikk i KOSTRA og statistikk frå Utdanningsdirektoratet (Udir).

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 0452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring. Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 0452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Den offisielle grunnskolestatistikken i SSB inneheld informasjon om grunnskoleopplæring som går føre seg etter opplæringslova. Den inneheld data frå alle grunnskolar. Alle eigarhøve er medrekna; kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlege skolar, private skolar som er godkjende av Utdanningsdirektoratet (Udir) etter privatskoleloven og private skolar uten tilskot. Norske skolar i utlandet og elevar ved desse er ikkje medrekna. Skolar utan elevar blir ikkje telt med.
I GSI blir det samla inn data mellom anna om elevtal, årstimar, årsverk, spesialundervisning etter einskildvedtak, opplæring av språklege minoritetar, målform, tilvalsfag, skolefritidsordninga og leksehjelp.

Den årlege innsamlinga av data skjer gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Statistikken er laga på grunnlag av summariske oppgåver om den einskilde skole. Kvar haust samlar ein inn data med teljetidspunkt 1. oktober for det skoleåret ein er inne i. Den einskilde skolen og kommunen har saman ansvaret for å samle inn data fra sitt område. Statsforvaltaren har ansvaret for dei private, fylkeskommunale og statlige einingane, og at kommunane har meldt ferdig. Det er lagt inn automatiske kontrollar i innrapporteringsløysninga i form av feil og varslar. Desse må sjekkast før ein kan gi frå seg data til eit høgare nivå.

Etter at statsforvaltaren har kontrollert og meldt sine data ferdige, overtek Udir og SSB dataene og gjennomfører eigen kontroll av data som eventuelt blir følgt opp av statsforvaltaren.

Ikkje relevant

Tilsette i SSB har teieplikt.

SSB offentleggjer ikkje tal dersom det er fare for at bidrag frå oppgåvegivar kan bli avslørte. Dette fører til at tal som hovudregel ikkje blir publiserte dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller dersom bidrag frå ein eller to oppgåvegivarar utgjer ein svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjere unntak frå hovudregelen dersom det følgjer av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgåvegivar er offentleg myndigheit, oppgåvegivar har samtykt, eller når opplysningane som blir avslørte er ope tilgjengeleg i samfunnet.

Meir informasjon finn du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metodar i offisiell statistikk.

For variablane morsmålsopplæring, særskild norskopplæring og spesialundervisning vil celler med færre enn 3 observasjoner bli prikket.

Samanlikningar med tidlegare årgangar av statistikken: Frå og med 1992 er grunnskoledata henta frå GSI. Tabellar over elevar og klasser som i 1979 og tidlegare hadde nemninga Grunnskoleutdanning kan frå 1980 samanliknast med tilsvarande tabellar under nemninga Grunnskolar. Frå og med 2003 samlast det ikkje inn opplysningar om klasser i grunnskolen. Det heng saman med endringar i opplæringsloven som blei gjorde i 2003. Frå og med skoleåret 2011/2012, er spesialskolar og ordinære skolar slått saman i GSI. For å få samanliknbare tal, har vi ved offentleggjeringa i 2012 slått saman spesialskolar og ordinære skolar bakover i tid. Av denne årsaka vil tal som er publiserte før 2012 avvike frå tala som blei publisert i 2012.

Oppgåvegivarane kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysningar. Mange av desse feila blir fanga opp av kontrollane i skjemaet eller blir oppdaga på eit nivå høgare. Feil kan også oppstå gjennom arbeidet med editering og behandling av oppgåvene.

Utvalet dekkjer heile populasjonen.

Ikkje relevant

Kontakt