Nasjonale prøver

Oppdatert: 17. november 2020

Neste oppdatering: 17. november 2021

Elever på 5. trinn som skårer på laveste mestringsnivå i engelsk
Elever på 5. trinn som skårer på laveste mestringsnivå i engelsk
2020
24,6
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken


Om statistikken

Formålet med nasjonale prøver er å kartlegge elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene er en del av underveisvurderingen og danner grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Prøvene gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9. trinn har bare prøver i lesing og regning).

Mestringsnivå -- Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5.trinn og fem nivåer for 8.trinn og 9. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter beregnet poengsum (skalapoeng) på prøvene.

Skalapoeng -- I tillegg til mestringsnivåene, vil elevenes resultater fra og med 2014 publiseres på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Elevenes poengsum er aldri like fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50.

For utdypende informasjon om skalapoeng og hva som er nytt med gjennomføring av nasjonale prøver f.o.m. 2014, se Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Tabellen under viser skalapoenggrensene for hvert mestringsnivå i engelsk, lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn (NB: poenggrensene for prøvene i lesing er ikke endelig fastsatt):

Engelsk 5. trinn

Mestringsnivå

Skalapoeng (min-max)

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Lesing 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-74

Regning 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Engelsk 8. trinn

1

19-36

2

37-44

3

45-56

4

57-62

5

63-78

Lesing 8. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 8. trinn

1

20-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-80

Lesing 9. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 9. trinn

1

10-37

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-90

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase NUDB. Det er de nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som benyttes.

Sosial bakgrunn henviser til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn/foreldrenes høyeste fullførte utdanning.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008 . Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen .

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2008 .

Nasjonale prøver

17. november 2021

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Tall for fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Årlig.

Ikke relevant

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen og skal gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9.trinn har bare prøver i lesing og regning).

Nasjonale prøver på 5. og 8. årstrinn har blitt gjennomført årlig siden 2007. Høsten 2010 ble det også gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. årstrinn.

Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Elevene på 9. årstrinn gjennomfører de samme prøvene som elevene på 8. trinn.

Det gjennomføres tre prøver på 5. og 8. trinn, i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk. Som nevnt avholdes det kun prøver i lesing og regning på 9. årstrinn. Fra og med høsten 2010 er prøvene i regning og lesing på engelsk blitt avholdt elektronisk.

Prøvene i lesing og regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementer og direktorater er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskole.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Ikke relevant.

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og fra 2010 9. trinn i grunnskolen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på disse trinnene, jf. forskriften til opplæringsloven av 23. juni 2006, § 2-4, og forskriften til privatskoleloven av 14. juli 2006, § 2-4. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver.

Statistikken omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert.

Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver på deres nettsider Skoleporten.

I statistikken for Nasjonale prøver 2011 er det publisert tall for prøvedeltagelse på regning 5. trinn som viser andelen elever som har tatt prøven i forhold til det tilsvarende elevtallet i GSI per 1. oktober.

I statistikken for Nasjonale prøver 2013 er det publisert tall for andel elever med fritak etter prøve.

I statistikken for Nasjonale prøver 2014 er det publisert andel deltatt, fritatt og ikke deltatt på 5. trinn, etter innvandringskategori.

Resultatene fra nasjonale prøver rapporteres inn gjennom prøveadministrasjonssystemet PAS som er eid av Utdanningsdirektoratet.

SSB mottar årlig et spesifisert uttrekk av data for de nasjonale prøvene fra Utdanningsdirektoratet, med hjemmel i statistikkloven.

Statistikken for nasjonale prøver er ikke basert på utvalgstrekking.

Den enkelte skole er ansvarlig for at resultatene for nasjonale prøver registreres i prøveadministrasjonssystemet PAS. Data for nasjonale prøver oppbevares i PAS i en tidsbegrenset periode. Før data for nasjonale prøver pseudonymiseres mottar SSB årlig et spesifisert uttrekk av dataene, med hjemmel i statistikkloven. Disse dataene gjennomgår deretter kontroll og editering, før de langtidslagres hos SSB til bruk i offisiell statistikk.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av data etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEREG (befolkningsregisteret) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Det gjennomføres også kontroller under og etter editering og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hvert mestringsnivå for hver av de nasjonale prøvene) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Andeler på de ulike mestringsnivåene beregnes ved å dividere antall elever på mestringsnivået med antallet elever på alle mestringsnivåer.

Ikke relevant.

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person. Dette følger lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 7.

Fram til 2013 har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene satt fast for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. Dette gjør det meningsfullt å se endringer i prosentandelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet.

Fra og med 2014 blir i tillegg ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som avlegges ett år blir deretter lenket sammen med prøvene året etter ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning over tid fra og med 2015. For lesing ble dette mulig fra 2017, fordi denne prøven ble elektronisk først i 2016.

I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år, til og med 2013, ble poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skulle gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette var å gi best mulig sammenligningsgrunnlag for lokalt nivå.

Når det gjelder nasjonale prøver fra 2007-2013 er det viktig å understreke at endringer over tid for en gruppe elever ikke bør sees på som en absolutt endring. Mindre andel elever på nivå 1 og flere på nivå 3 i et gitt fylke er ikke nødvendigvis et uttrykk for at elevenes ferdigheter har bedret seg i absolutt forstand. Det kan antas at det underliggende ferdighetsnivået på landsplan endrer seg lite på ett år, men særlig hvis man gjør sammenligninger over flere år er det viktig å ha i tankene at forbedring relativt til det nasjonale nivået også kan skyldes at det underliggende ferdighetsnivået i landet som helhet har gått ned. Man bør med andre ord være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang i forhold til andre grupper eller i forhold til den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå.

Fra og med de nasjonale prøvene høsten 2010 er det mulig å sammenligne resultatene til elevene på 8.trinn med de samme elevenes resultater på 5.trinn tre år tidligere. For en del elever har vi ikke resultater fra 5.trinn tre år tidligere. Dette kan skyldes at det hadde fritak/ikke møtte til prøvene på 5.trinn, har kommet til landet etter 5.trinn eller har feil i fødselsnummer som gjør at vi ikke får koblet de to årgangene. Ved sammenligninger mellom 5. og 8.trinn er det også viktig å huske at mestringsnivåskalaen har tre nivåer på 5.trinn og fem nivåer på åttende trinn.

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat fra denne prøven dette året.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data er korrekt registrert inn eller om registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta lite problemer med utilstrekkelig registrering, og en god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene.

Selv om statistikken for nasjonale prøver ikke er basert på utvalgstrekking, må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Resultater for grupper med få elever i vil være sårbare for enkeltprestasjoner, der én elevs svært gode eller dårlige resultat vil kunne påvirke gjennomsnittet i stor grad.

Ikke relevant.





Kontakt