Nasjonale prøver

Oppdatert: 17. november 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Elever på 5. trinn som skårer på laveste mestringsnivå i engelsk
Elever på 5. trinn som skårer på laveste mestringsnivå i engelsk
2021
25,0
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer25,045,329,722,855,921,323,351,425,3
Grunnskole eller ingen fullført utdanning29,248,222,742,850,96,345,445,78,9
Videregåendeskole-nivå29,945,724,431,157,011,931,352,915,9
Universitets- og høgskoleutdanning22,444,832,816,556,227,216,851,631,5
Uoppgitt28,341,430,344,148,07,939,845,314,9
Gutter
Alle utdanningsnivåer22,146,131,825,655,319,118,249,931,8
Grunnskole eller ingen fullført utdanning26,750,422,945,748,65,835,751,113,2
Videregåendeskole-nivå26,946,926,234,954,610,525,453,321,4
Universitets- og høgskoleutdanning19,445,335,319,156,624,312,948,538,6
Uoppgitt29,643,626,848,144,67,333,246,520,3
Jenter
Alle utdanningsnivåer27,944,427,620,056,523,528,552,918,6
Grunnskole eller ingen fullført utdanning31,546,122,440,253,06,754,640,54,9
Videregåendeskole-nivå32,844,622,627,459,213,437,252,510,3
Universitets- og høgskoleutdanning25,444,330,313,955,830,321,054,924,2
Uoppgitt27,139,533,440,551,28,446,444,19,5
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer8,017,742,621,010,79,717,241,321,89,98,322,238,421,110,0
Grunnskole eller ingen fullført utdanning18,025,640,312,33,824,130,435,18,22,122,136,031,08,72,1
Videregåendeskole-nivå11,022,644,316,25,913,122,544,715,64,211,229,539,815,04,5
Universitets- og høgskoleutdanning4,914,242,424,513,95,812,740,926,813,74,816,938,925,813,7
Uoppgitt21,426,031,313,28,234,929,426,56,92,423,633,628,210,83,8
Gutter
Alle utdanningsnivåer8,216,941,821,711,411,819,042,319,77,37,018,836,924,213,1
Grunnskole eller ingen fullført utdanning19,524,740,411,83,727,831,333,66,21,119,034,133,111,12,7
Videregåendeskole-nivå11,321,644,116,66,415,724,744,112,52,99,625,440,618,06,4
Universitets- og høgskoleutdanning5,113,641,225,514,77,514,642,924,810,24,113,535,828,917,7
Uoppgitt22,725,330,713,77,538,827,625,46,61,719,731,430,513,94,4
Jenter
Alle utdanningsnivåer7,718,543,520,310,17,615,340,324,112,79,625,939,917,96,7
Grunnskole eller ingen fullført utdanning16,526,540,212,93,920,529,536,610,23,125,438,028,96,21,5
Videregåendeskole-nivå10,723,744,615,75,310,420,345,218,65,412,933,839,011,82,6
Universitets- og høgskoleutdanning4,814,843,723,613,14,110,738,828,917,55,620,442,122,59,4
Uoppgitt20,126,631,812,78,831,431,027,57,13,027,235,726,07,93,2
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Innvandrere25,843,231,041,548,410,236,547,516,0
Norskfødte med innvandrerforeldre17,247,635,233,854,112,133,449,217,4
Den øvrige befolkningen26,045,128,920,056,723,320,952,027,1
Gutter
Innvandrere26,245,428,444,845,89,429,248,122,7
Norskfødte med innvandrerforeldre17,149,733,236,952,410,725,251,623,3
Den øvrige befolkningen22,545,731,822,856,320,816,549,933,6
Jenter
Innvandrere25,441,233,438,350,710,943,747,09,3
Norskfødte med innvandrerforeldre17,445,637,030,855,713,541,446,911,7
Den øvrige befolkningen29,744,525,917,157,025,925,554,220,3
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Innvandrere15,021,138,316,49,123,528,432,711,24,118,030,032,314,05,6
Norskfødte med innvandrerforeldre7,518,443,220,710,215,524,539,115,45,512,826,735,916,77,8
Den øvrige befolkningen7,317,243,021,511,07,815,342,423,510,96,921,039,222,310,6
Gutter
Innvandrere16,421,338,115,78,526,928,832,59,12,715,328,132,716,77,3
Norskfødte med innvandrerforeldre8,518,842,720,19,917,926,738,013,63,810,823,336,319,610,0
Den øvrige befolkningen7,416,342,022,511,89,817,243,721,38,15,817,437,425,414,0
Jenter
Innvandrere13,621,038,617,19,720,228,033,013,25,620,832,032,011,24,0
Norskfødte med innvandrerforeldre6,518,043,721,310,512,922,240,317,27,414,930,335,513,85,5
Den øvrige befolkningen7,218,344,020,510,15,913,341,025,913,98,024,841,119,07,1
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå og elevenes mestringsnivå ved tilsvarende prøve på 5.trinn. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå og elevenes mestringsnivå ved tilsvarende prøve på 5.trinn. Prosent1
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Elevenes mestringsnivå på 5.trinn
Alle elever
119,540,836,53,00,222,037,937,42,50,121,351,426,11,20,1
22,513,258,721,44,13,612,354,624,64,92,717,355,621,52,9
30,20,921,441,835,70,71,518,742,436,70,41,818,243,236,4
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn32,426,726,08,26,741,630,020,05,82,634,431,122,48,23,9
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning
124,343,430,61,60,125,739,333,31,70,124,452,821,80,90,0
23,917,961,015,31,95,516,856,818,22,74,022,356,016,11,6
30,41,730,443,024,51,93,227,143,624,21,03,624,844,625,9
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn41,828,823,44,21,748,033,415,42,70,544,534,017,13,50,9
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning
115,438,641,64,10,317,936,442,13,40,217,449,831,11,50,1
21,810,857,524,75,22,69,853,528,16,12,014,455,424,53,6
30,10,617,841,340,10,51,116,942,139,40,31,316,642,939,0
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn21,822,930,012,912,431,325,426,510,86,022,826,228,614,38,1
Foreldres utdanning er ukjent
121,646,828,81,80,924,240,033,31,21,227,150,620,61,80,0
20,612,962,020,93,79,420,148,317,44,73,121,452,820,12,5
30,00,027,243,229,60,00,016,052,032,00,011,919,038,131,0
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn29,529,324,09,37,946,930,018,83,60,830,133,624,28,83,3
1Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat dette året.
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn og 9.trinn. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn og 9.trinn. Prosent
2017
Mestringsnivå lesingMestringsnivå regning
1234512345
Trinn
8.trinn8,817,842,020,211,27,722,237,621,610,8
9.trinn5,111,636,325,621,54,315,233,626,320,6
Standardtegn i tabeller
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2021
SkalapoengAntall elever
EngelskLesingRegningEngelskLesingRegning
Begge kjønn51505058 26258 00358 580
Gutter51495229 37229 15829 708
Jenter50514828 89028 84528 872
Fylke
Viken51505014 39914 39214 463
Oslo5352516 4556 4066 399
Innlandet5050493 4973 5023 526
Vestfold og Telemark5050504 4844 4834 543
Agder4949503 6213 6183 650
Rogaland5150506 0385 9726 048
Vestland5050507 1287 1147 212
Møre og Romsdal5049502 9082 8652 934
Trøndelag - Trööndelage5049495 0005 0045 030
Nordland - Nordlánnda4949492 3942 3752 421
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku5049492 3382 2722 354
Uoppgitt fylke000000
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå49474720 19320 08720 339
Universitets- og høgskoleutdanning51525237 20137 16637 374
Uoppgitt504546868750867
Innvandringskategori
Innvandrere5145463 4013 2513 462
Norskfødte med innvandrerforeldre5247476 7616 6996 751
Den øvrige befolkning50515048 01747 98948 295
Standardtegn i tabeller
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2021
SkalapoengAntall elever
EngelskLesingRegningEngelskLesingRegning
Begge kjønn50505061 54161 51861 669
Gutter51495131 38631 28131 438
Jenter50514830 15530 23730 231
Fylke
Viken51505015 42215 43515 459
Oslo5352526 4176 4246 452
Innlandet4950493 9133 9273 910
Vestfold og Telemark5049494 7754 7774 766
Agder4949493 8293 8543 853
Rogaland5150506 2016 1896 198
Vestland5050507 4937 4947 507
Møre og Romsdal4949493 0923 0833 089
Trøndelag - Trööndelage4949495 3045 3095 302
Nordland - Nordlánnda4948482 5272 5082 560
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku5049492 5682 5182 573
Uoppgitt fylke000000
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå47464622 39722 44322 456
Universitets- og høgskoleutdanning52525238 08638 14538 194
Uoppgitt4642441 0589301 019
Innvandringskategori
Innvandrere4844464 9174 8344 959
Norskfødte med innvandrerforeldre5047485 3565 3445 356
Den øvrige befolkning51515051 19651 29151 293
Standardtegn i tabeller
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 9. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 9. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2021
SkalapoengAntall elever
LesingRegningLesingRegning
Begge kjønn535359 27059 242
Gutter525430 08630 164
Jenter555229 18429 078
Fylke
Viken545314 80514 803
Oslo56556 2716 272
Innlandet53533 7723 751
Vestfold og Telemark53524 6314 605
Agder52533 6363 612
Rogaland53545 8835 878
Vestland53537 2157 203
Møre og Romsdal53533 0543 068
Trøndelag - Trööndelage52525 0295 029
Nordland - Nordlánnda52522 5122 510
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku52522 4622 511
Uoppgitt fylke0000
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå504921 88921 829
Universitets- og høgskoleutdanning565636 52336 449
Uoppgitt4447858964
Innvandringsbakgrunn
Innvandrere48495 0375 185
Norskfødte med innvandrerforeldre50514 7854 746
Den øvrige befolkning545449 42349 274
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Formålet med nasjonale prøver er å kartlegge elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene er en del av underveisvurderingen og danner grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Prøvene gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9. trinn har bare prøver i lesing og regning).

Mestringsnivå -- Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5.trinn og fem nivåer for 8.trinn og 9. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter beregnet poengsum (skalapoeng) på prøvene.

Skalapoeng -- I tillegg til mestringsnivåene, vil elevenes resultater fra og med 2014 publiseres på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Elevenes poengsum er aldri like fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50.

For utdypende informasjon om skalapoeng og hva som er nytt med gjennomføring av nasjonale prøver f.o.m. 2014, se Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Tabellen under viser skalapoenggrensene for hvert mestringsnivå i engelsk, lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn (NB: poenggrensene for prøvene i lesing er ikke endelig fastsatt):

Engelsk 5. trinn

Mestringsnivå

Skalapoeng (min-max)

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Lesing 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-74

Regning 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Engelsk 8. trinn

1

19-36

2

37-44

3

45-56

4

57-62

5

63-78

Lesing 8. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 8. trinn

1

20-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-80

Lesing 9. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 9. trinn

1

10-37

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-90

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase NUDB. Det er de nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som benyttes.

Sosial bakgrunn henviser til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn/foreldrenes høyeste fullførte utdanning.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008 . Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen .

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2008 .

Nasjonale prøver

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Tall for fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Årlig.

Ikke relevant

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen og skal gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9.trinn har bare prøver i lesing og regning).

Nasjonale prøver på 5. og 8. årstrinn har blitt gjennomført årlig siden 2007. Høsten 2010 ble det også gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. årstrinn.

Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Elevene på 9. årstrinn gjennomfører de samme prøvene som elevene på 8. trinn.

Det gjennomføres tre prøver på 5. og 8. trinn, i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk. Som nevnt avholdes det kun prøver i lesing og regning på 9. årstrinn. Fra og med høsten 2010 er prøvene i regning og lesing på engelsk blitt avholdt elektronisk.

Prøvene i lesing og regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementer og direktorater er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskole.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Ikke relevant.

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og fra 2010 9. trinn i grunnskolen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på disse trinnene, jf. forskriften til opplæringsloven av 23. juni 2006, § 2-4, og forskriften til privatskoleloven av 14. juli 2006, § 2-4. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver.

Statistikken omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert.

Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver på deres nettsider Skoleporten.

I statistikken for Nasjonale prøver 2011 er det publisert tall for prøvedeltagelse på regning 5. trinn som viser andelen elever som har tatt prøven i forhold til det tilsvarende elevtallet i GSI per 1. oktober.

I statistikken for Nasjonale prøver 2013 er det publisert tall for andel elever med fritak etter prøve.

I statistikken for Nasjonale prøver 2014 er det publisert andel deltatt, fritatt og ikke deltatt på 5. trinn, etter innvandringskategori.

Resultatene fra nasjonale prøver rapporteres inn gjennom prøveadministrasjonssystemet PAS som er eid av Utdanningsdirektoratet.

SSB mottar årlig et spesifisert uttrekk av data for de nasjonale prøvene fra Utdanningsdirektoratet, med hjemmel i statistikkloven.

Statistikken for nasjonale prøver er ikke basert på utvalgstrekking.

Den enkelte skole er ansvarlig for at resultatene for nasjonale prøver registreres i prøveadministrasjonssystemet PAS. Data for nasjonale prøver oppbevares i PAS i en tidsbegrenset periode. Før data for nasjonale prøver pseudonymiseres mottar SSB årlig et spesifisert uttrekk av dataene, med hjemmel i statistikkloven. Disse dataene gjennomgår deretter kontroll og editering, før de langtidslagres hos SSB til bruk i offisiell statistikk.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av data etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEREG (befolkningsregisteret) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Det gjennomføres også kontroller under og etter editering og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hvert mestringsnivå for hver av de nasjonale prøvene) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Andeler på de ulike mestringsnivåene beregnes ved å dividere antall elever på mestringsnivået med antallet elever på alle mestringsnivåer.

Ikke relevant.

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person. Dette følger lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 7.

Fram til 2013 har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene satt fast for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. Dette gjør det meningsfullt å se endringer i prosentandelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet.

Fra og med 2014 blir i tillegg ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som avlegges ett år blir deretter lenket sammen med prøvene året etter ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning over tid fra og med 2015. For lesing ble dette mulig fra 2017, fordi denne prøven ble elektronisk først i 2016.

I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år, til og med 2013, ble poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skulle gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette var å gi best mulig sammenligningsgrunnlag for lokalt nivå.

Når det gjelder nasjonale prøver fra 2007-2013 er det viktig å understreke at endringer over tid for en gruppe elever ikke bør sees på som en absolutt endring. Mindre andel elever på nivå 1 og flere på nivå 3 i et gitt fylke er ikke nødvendigvis et uttrykk for at elevenes ferdigheter har bedret seg i absolutt forstand. Det kan antas at det underliggende ferdighetsnivået på landsplan endrer seg lite på ett år, men særlig hvis man gjør sammenligninger over flere år er det viktig å ha i tankene at forbedring relativt til det nasjonale nivået også kan skyldes at det underliggende ferdighetsnivået i landet som helhet har gått ned. Man bør med andre ord være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang i forhold til andre grupper eller i forhold til den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå.

Fra og med de nasjonale prøvene høsten 2010 er det mulig å sammenligne resultatene til elevene på 8.trinn med de samme elevenes resultater på 5.trinn tre år tidligere. For en del elever har vi ikke resultater fra 5.trinn tre år tidligere. Dette kan skyldes at det hadde fritak/ikke møtte til prøvene på 5.trinn, har kommet til landet etter 5.trinn eller har feil i fødselsnummer som gjør at vi ikke får koblet de to årgangene. Ved sammenligninger mellom 5. og 8.trinn er det også viktig å huske at mestringsnivåskalaen har tre nivåer på 5.trinn og fem nivåer på åttende trinn.

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat fra denne prøven dette året.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data er korrekt registrert inn eller om registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta lite problemer med utilstrekkelig registrering, og en god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene.

Selv om statistikken for nasjonale prøver ikke er basert på utvalgstrekking, må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Resultater for grupper med få elever i vil være sårbare for enkeltprestasjoner, der én elevs svært gode eller dårlige resultat vil kunne påvirke gjennomsnittet i stor grad.

Ikke relevant.





Kontakt