Driftsundersøkelse for sjøfart

Navn: Driftsundersøkelse for sjøfart
Emne: Transport og reiseliv

Seksjon for næringslivets strukturer

Nasjonalt nivå

Årlig frigivning, 17 måneder etter referanseperiode

Ingen

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å belyse utvikling og ytterligere detaljer for viktige tjenesteytende næringer i Norge.

Til og med 2000 het statistikken Bruttofrakter og driftsutgifter for skip i norsk utenriksfart . Observasjonsenhet var da skip. Skipsbestand var basert på Skipsregistrene NIS/NOR og skip i medlemslister fra Norges Rederiforbund.

Statistikken ble lagt om i 2001 med foretak som observasjonsenhet. Populasjonen ble definert etter næringskode gitt i standard for næringsgruppering SN-2002. Foretak i populasjonen tilhørte næringene utenriks sjøfart, slep- og forsyningsskip kysten, skipsmegling, og utleie av sjøtransportmateriell.

Fra og med 2005 er foretak innen skipsmekling ikke lenger dekket av undersøkelsen.

Fra og med 2008 er foretak innen utleie av sjøtransportmateriell ikke lenger dekket av undersøkelsen. Samme år er næringsgruppering SN-2007 tatt i bruk uten konsekvens for populasjonsramme. Statistikken ble gitt det nye navnet Driftsundersøkelse for sjøfart der innenriks sjøfart er innlemmet.

Statistikken benyttes i beregning av utenriksregnskap og nasjonalregnskap hos SSB. Andre brukere er departementer og andre offentlige etater, næringsorganisasjoner og rederier.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken baserer seg på samme populasjon og utvalg som i Næringenes økonomisk utvikling .

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021 - 2023, hovedområde Transport og reiseliv, delområde Sjøtransport.

Ingen

Målpopulasjonen i driftsundersøkelsen er aktive foretak innen næringsundergruppene tilhørende utenriks og innenriks sjøfart.

Næringsundergruppe er definert i Standard for næringsgruppering - SN2007 .

Vi betrakter utenriks sjøfart som:

• 50.101 - Utenriks sjøfart med passasjerer
• 50.201 - Utenriks sjøfart med gods
• 50.204 - Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore
• 50.203 - Slepebåter *

Vi betrakter innenriks sjøfart som:

• 50.102 - Innenlandske kystruter med passasjerer
• 50.109 - Kysttrafikk ellers med passasjerer
• 50.202 - Innenriks sjøfart med gods
• 50.300 - Passasjertransport på elver og innsjøer

* Nasjonalregnskapet betrakter ikke denne næringen som utenriks sjøfart.

Populasjonen er identisk med populasjonen i Næringenes økonomiske utvikling og er avgrenset til foretak med registrert omsetning og sysselsetting i referanseperioden. Observasjonsenhet er juridisk enhet, eller foretak, og enhetene i utvalget gjør rede for all drift av skip fra Norge, uavhengig av flagg eller eierskap. Dette inkluderer alle skip på innleie og utleie, samt drift av pool fra Norge.

Undersøkelsene baserer seg på samme kilder som Næringenes økonomiske utvikling, der de viktigste er:

• Register - Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB
• Register - Næringsoppgaver fra skatteetaten
• A-ordning f.o.m. 2015 (tidligere Arbeidsgiver- og Arbeidstagerregisteret, AA-reg)
• Skjema - Diverse næringsspesifikke spørreskjema

Virksomhets- og foretaksregistret i SSB er brukt for å avgrense populasjonen. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Omsetning, sysselsetting og noe kostnadsinformasjon er hentet fra skattemyndigheter og A-ordning og er tilgjengelig for hele populasjonen.

Spørreskjemaet brukt i utvalgsundersøkelsen er påkrevd for å innhente øvrige informasjon. Strukturstatistikken har mange skjemaer som er vist på en egen innrapporteringside . Aktuelle skjemaer for sjøfart er RA-0481 og RA-0351-5 for henholdsvis utenriks og innenriks.

Datainnsamling

Datainnsamling blir gjennomført som en del av utvalgsundersøkelsen til statistikken Næringenes økonomisk utvikling. Utvalgsundersøkelsen foregår i løpet av andre kvartal etter rapporteringsåret.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det foretas kontroller og opprettinger av opplysninger rapportert av foretakene i utvalget, og dette er integrert sammen med statistikken Næringenes økonomisk utvikling. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. Editeringen av datamaterialet foretas bl.a. etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. Innrapporterte bruttofrakter og driftskostnader blir sammenstilt og kontrollert mot foretakenes rapportering i næringsoppgaver og årsregnskaper. Dersom betydelige avvik avdekkes blir det sjekket opp mot hvert enkelt foretak.

Beregninger

Beregninger av populasjonstall baserer seg på utvalgets innrapporterte størrelser, og prediksjon av foretak som ikke er med i utvalget. Estimeringsnøkler beregnes av utvalgets totale bruttofrakter og driftskostnader i forhold til foretakenes omsetning og sum driftskostnader fra deres næringsoppgaver. Sum bruttofrakter blir blåst opp for hvert foretak, og deretter blir denne størrelse fordelt ut på de forskjellige kontraktstyper etter utvalgets relative andeler av kontraktstyper. Tilsvarende blir sum driftskostnader blåst opp for hver enkelt foretak utenfor utvalget, og deretter blir denne størrelse fordelt ut på kostnadstypene etter utvalgets kostnadsfordeling. Beregningsopplegget ble endret fra og med 2005. Endringen medfører bruk av en ratemodell ved oppblåsning, noe som gir en mer robust estimering av totaler og variasjon. Dette har ikke gitt vesentlig store forskjeller i resultatene sammenlignet med tidligere årganger.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Fram til og med 2000 het undersøkelsen Bruttofrakter og driftsutgifter for skip i norsk utenriksfart. Undersøkelsen var utelukkende basert på skjemainnhenting, og observasjonsenheten var skipet. Populasjonen utgjorde alle norskregistrerte skip samt utenlandskregistrerte skip der reder var medlem av Norges Rederiforbund. Undersøkelsen var i utgangspunktet fulltelling, men det er grunn til å tro at det var underdekning av utenlandskregistrerte skip.

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Dette fører til at ikke alle næringer kan sammenliknes bakover i tid på 4- og 5-siffernivå. Dette er markert med noter og/eller brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3-siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.

I strukturstatistikken har det vært for enkelte næringer en relativt sterk økning i antall foretak og bedrifter siste år. Det skyldes hovedsakelig bedre registerinformasjon som følge av merverdiavgiftsreformen. Dette har medført at små foretak og bedrifter med lav omsetning, som tidligere ikke har vært inkludert, er inkludert fra og med 2002. I tillegg har ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret medført endringer for enkelte av næringene som ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

Det avdekkes enkelte målefeil i innrapporterte data, som blir korrigert i editeringsprosessen. Utover dette er det ingen grunn til å tro at målefeil eller bearbeidingsfeil er utbredt, og tilfører dataene noe usikkerhet.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes en forglemmelse, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Når man baserer datagrunnlaget på et utvalg og ikke en fulltelling, kan det være et avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Denne utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget og dekningsgraden på spesielle kjennemerker øker.

Det er ingen faste normer for hva som er en akseptabel utvalgsstørrelse. Generelt kan man si at i homogene populasjoner, det vil si populasjoner med enheter som ligner hverandre, vil forholdsvis små utvalg i forhold til populasjonen kunne gi tilfredsstillende resultater. I heterogene populasjoner bør derimot utvalgsprosenten og dekningsgraden være større.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner er det utviklet programmer for å vurdere hvordan disse skal brukes videre i statistikkproduksjonen.

For næringer der statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, kan det oppstå utvalgsskjevhet. I strukturstatistikken brukes stratifisering for å redusere skjevheter i utvalget. Driftsundersøkelsen for skip i utenriksfart baserer seg på samme utvalgsplan som strukturstatistikken. Gjennom stratifisering deles populasjonen inn i flere ikke-overlappende grupper etter kriterier som skal sikre mest mulig homogene grupper. Deretter trekkes utvalget slik at det inneholder enheter fra alle disse strataene. Før materialet vektes og blåses opp, etterstratifiseres utvalget for å justere for skjevheter som kan oppstå på grunn av frafall.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, registerenhetstype og statuskode i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.