340575
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/iktbruks/aar
340575
statistikk
2018-05-29T08:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon;Offentlig sektor
no
iktbruks, Bruk av IKT i offentlig sektor, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, elektronisk kommunikasjon, elektronisk saksbehandling, elektroniske tjenester, elektroniske skjemaer, internettbruk, IT-systemer, IT-strategi, sikkerhetsløsningerOffentlig forvaltning , Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Offentlig sektor, Teknologi og innovasjon
true

Bruk av IKT i offentlig sektor

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

10,6 %

av statlige virksomheter har vært utsatt for alvorlige virusangrep

Andel som har opplevd IKT-sikkerhetsproblemer
201620172018
Prosent av statlige virksomheterProsent av statlige virksomheterProsent av statlige virksomheter
1Sammenbruddet ga merkbare virkninger i utførelsen av arbeidet
2Handlinger som forhindrer deler av at system eller nettverk i å fungere ordentlig
Virusangrep, ormer eller lignende som resulterte i tap av data eller arbeidstid23,021,310,6
Sammenbrudd i forbindelsen til internett eller andre eksterne nettverk110,811,411,1
Angrep av typen 'denial of service'216,718,811,5
Uautorisert tilgang til systemer eller data9,015,315,4
Datatap pga manglende backup5,910,45,3
IT-misbruk av økonomisk karakter5,47,98,2
Forsøk på identitetstyveri (phishing)42,856,454,8
Virksomhetens IKT-utstyr har kommet på avveie37,852,038,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Tiltak/rutiner ved administrasjon av IKT-sikkerheten. Prosent.

Tiltak/rutiner ved administrasjon av IKT-sikkerheten. Prosent.
2018
Har en skriftlig informasjonssikkerhetspolicy som er forankret i ledelsenEn formelt utnevnt person er fagansvarlig for informasjonssikkerhetenBeredskapsøvelse gjennomføres minst en gang per årRisikovurderinger gjennomføres systematisk og periodiskVed nye risikovurderinger iverksettes nødvendig risikohåndteringAktiviteter for opplæring og bevisstgjøring av ansatte og ledere gjennomføres minst én gang per år
Statlige virksomheter82,790,941,376,489,467,8
Kommuner63,963,412,741,967,643,0
Fylkeskommuner87,587,525,068,887,568,8

Om statistikken

Statistikken viser offentlig sektors bruk av IKT, som IKT-strategi, gevinstrealisering
fra IKT-investeringer, digitale tjenester, skytjenester, sosiale medier, IKT-rekruttering og IKT-sikkerhet. Offentlig sektor inkluderer statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statlig virksomhet: Noen oppgavegivere i undersøkelsen rapporterer på vegne av et helt direktorat, inkludert underenheter. Det skyldes at beslutningsmyndighet ligger på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Hele direktoratet anses som én statlig virksomhet i undersøkelsen.

Sysselsettingsgrupper: Antall ansatte i statlige virksomheter som besvarer på vegne av hele direktorat, er inkludert ansatte fra underenhetene. Det innebærer at virksomheten er plassert i sysselsettingsgruppe tilsvarende det totale antallet i direktoratet.

IKT-strategi: en offisiell, skriftlig plan som inneholder målsetninger og retningslinjer for virksomhetens anskaffelse eller bruk av IKT

Outsourcing: IKT-funksjoner som ivaretas helt eller delvis av eksterne leverandører

Skyen: alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett

Sosiale medier: medier som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker

Digitale tjenester: tjenester som er integrert med virksomhetens/kommunens/fylkeskommunens systemer, og som enten henter informasjon fra disse systemene og viser det til eksterne brukere, eller at eksterne brukere kan sende inn data som automatisk går inn i virksomhetens/kommunens/fylkeskommunens systemer.

IKT-utgifter (til og med år 2012): Omfatter kjøp av IKT-utstyr, leie av datamaskiner med tilhørende utstyr, kjøp og leie av programvare og kjøp av eksterne tjenester. Lønnskostnader til virksomhetenes egne IKT-ansatte er ikke inkludert i undersøkelsen.

IKT-utgifter (fra og med år 2018): Omfatter kjøp og leie av IT- og kommunikasjonsutstyr og -maskiner, kjøp og leie av programvare (inkludert fagsystemer), IKT-relaterte utgifter til digitalisering, kjøp av IKT-tjenester fra andre offentlige eller private virksomheter, kommunens/fylkeskommunens IKT-utgifter til interkommunale samarbeidstiltak og kommunens/fylkeskommunens IKT-utgifter til AS-er som kommunen er eier/deleier i. Merverdiavgift, leie av bredbånd, bruk av telefon og lønnskostnader til egne ansatte er ekskludert.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen gjennomføres årlig fra og med 2012.

Referansetidspunkt: 2. kvartal til og med 2014, 1. kvartal fra og med 2015.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata og informasjon om utvalg og populasjon blir langtidslagret som tekstfiler. I 2012 ble mikrodata om IKT-utgifter og IKT-kompetanse levert til Direktoratet for forvaltning og IKT. Oppgavegiverne ble informert om det før innrapportering.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge offentlig sektors bruk av IKT. IKT-bruk effektiviserer arbeidsprosesser, og er med på å forbedre tilbudet til brukerne av statlige tjenester.

Undersøkelsen ble startet opp i 2004 som Bruk av IKT i staten, og var en årlig undersøkelse til og med 2008. Neste publisering var for statistikkåret 2012. Fra 2012 ble undersøkelsen gjennomført årlig igjen. 

Statistisk sentralbyrå publiserte tall i KOSTRA om bruk av IKT i kommuner og fylkeskommuner til og med årgangen 2013, og fra 2018 er kommuner og fylkeskommuner inkludert, slik at det fra 2018 blir publisert som Bruk av IKT i offentlig sektor.

Brukere og bruksområder

Myndighetene, statlige virksomheter, bransjeorganisasjoner og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

I undersøkelsene Bruk av IKT i husholdningene og Bruk av IKT i næringslivet  finnes blant annet statistikk om privatpersoners og næringslivets bruk av offentlige myndigheters nettsider og digitale tjenester.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

For statistikkårene 2004-2008 var populasjonen alle statlige enheter registrert i VoF som staten (STAT), organisasjonsledd (ORGL), foretak iflg særskilt lov (SÆR) og statsforetak (SF). De statlige enhetene er organisert i ulike i nivåer organisasjonsstruktur, og alle nivåer var med i populasjonen. I 2008 var populasjonen ca 600 enheter.

Fra og med 2012 er populasjonen endret til å kun å gjelde statlige virksomheter på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Noen rapporteringsenheter på høyere nivå i et direktorat rapporterer på vegne av alle underenheter direktoratet. Det skyldes manglende beslutningsmyndighet på lavere nivå i organisasjonsstrukturen.

Statsforetak (SF) er ikke inkludert i populasjonen. Fra og med 2013 er heller ikke andre foretak i følge særskilt lov inkludert, med unntak av helseforetakene (HF). Virksomheter med færre enn 10 ansatte er ikke inkludert fra og med 2013. Fra og med 2017 er kirke adskilt fra staten, og dermed ikke med i undersøkelsen.

 

Datakilder og utvalg

Datakilden er elektronisk spørreskjema som rapporteres via Altinn for statlige virksomheter til undersøkelsen "Bruk av IKT i offentlig sektor". For kommuner og fylkeskommuner inngår datainnsamlingen som en del av KOSTRA og data fra kommunene og fylkeskommunene rapporteres elektronisk til SSB.

Utvalget er fulltellig for statlige virksomheter i populasjonen med minst 10 ansatte. I 2018 besto utvalget av omtrent 220 rapporteringsenheter, som rapporterer på vegne av seg selv og eventuelle underenheter.

Utvalget omfatter alle kommuner og fylkeskommuner.

Datainnsamling, editering og beregninger

De statlige virksomhetene rapporterer på elektronisk spørreskjema via Altinn. Brev med informasjon om undersøkelsen sendes digitalt via Altinn i februar med svarfrist omtrent tre uker etter. Hvis ikke opplysninger om kontaktperson er tilgjengelig i Altinn, sendes papirbrev til virksomhetens postmottak.

For statlige virksomheter rapporterte 208 av 216 enhetene i utvalget, mens 377 av 424 kommuner og 16 av 17 fylkeskommuner gjorde det samme.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Data kontrolleres manuelt og maskinelt, og editering utføres manuelt. Ved behov kontaktes oppgavegiver.

Det beregnes prosentandeler av statlige virksomheter som har rapportert til undersøkelsen, på de ulike IKT-områdene definert i spørreskjemaet.

Til og med år 2012: Oppgavegivernes IKT-utgifter summeres og publiseres som totale IKT-utgifter. I tillegg lages det estimat på IKT-utgifter for enhetene i utvalget som ikke har rapportert. Estimatene er basert på informasjon om rapporterte IKT-utgifter, enten for hele utvalget, eller for tilhørende enheter i grupper (næringer).

IKT-utgiftene rapportert av kommuner og fylkeskommuner er kompliserte og tidkrevende å sammenstille for oppgavegiverne. Bakgrunnen for dette er at de utgiftene som etterspørres i undersøkelsen ikke fremgår som egne poster i regnskapssystemene. Det er derfor grunn til å tro at en del av de beløpene som er rapportert er omtrentlig riktige. Noen kommuner og fylkeskommuner har også presisert dette.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere oppgavegiver gjennom publiserte tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er brudd i tidsserien for statlige virksomheter mellom 2008 og 2012.

Selv om utvalget for de statlige virksomhetene er endret etter 2008, vil nyere årganger fra og med 2012 være sammenlignbare med 2008 og årene før. Det skyldes at man før 2012 hadde filterspørsmål i skjemaet som ekskluderte enheter uten myndighet på flere områder.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Måle- og bearbeidingsfeil

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. Kvaliteten på svarene kan også avhenge av kompetansen til den/de som fyller ut skjemaet.

Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. I og med at situasjonen om bruk av IKT kan endre seg fra år til år, gjennomføres det ikke mange kontroller av enkeltbesvarelser mot tidligere år. På noen få spørsmål gjennomføres det kontroller mot besvarelsen som oppgavegivere leverte året før. I den forbindelse kan feil vurdering forekomme, for eksempel at korrekt besvarelse i år blir feilaktig rettet. Som regel editeres ikke data uten at oppgavegiver kontaktes.

Frafallsfeil

Med frafallsfeil er feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at en statlig virksomhet har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.

Det er 93-95 prosent av utvalget for statlige virksomheter og fylkeskommuner som svarer på undersøkelsen hvert år, mens for kommuner er det i underkant av 90 prosent som svarer. Frafallet er tilfeldig fordelt på næring og størrelser. Det gjennomføres ikke imputering på manglende rapporter eller enkeltspørsmål. Det forekommer få manglende svar på enkeltspørsmål, men noen enkeltspørsmål besvares med "vet ikke".

Mange statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner kjøper eksterne IKT-tjenester. I spørreskjemaet er oppgavegiverne oppfordret til å innhente nødvendig informasjon fra eksterne leverandører på disse områdene. Noen oppgavegivere velger likevel å svare "vet ikke" på noen områder. Tall for besvarelse "vet ikke"/"ikke relevant" publiseres i flere av tabellene i Statistikkbanken.

Undersøkelsene i 2011 og 2012: For å anslå totale IKT-utgifter i staten er det beregnet estimater for enheter i utvalget som ikke har rapportert utgiftene.

Utvalgsfeil

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Denne undersøkelsen har totaltelling. Enhetsfrafallet i undersøkelsen er ikke stor, men bidrar likevel til noe utvalgsfeil.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se SSBs prinsipper for revisjon. Publiserte tall i undersøkelsen er endelige, og revisjon forekommer sjeldent.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB