371556
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/iktbruks/aar
371556
statistikk
2019-04-29T08:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon;Offentlig sektor
no
iktbruks, Bruk av IKT i offentlig sektor, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, elektronisk kommunikasjon, elektronisk saksbehandling, elektroniske tjenester, elektroniske skjemaer, internettbruk, IT-systemer, IT-strategi, sikkerhetsløsningerOffentlig forvaltning , Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Teknologi og innovasjon, Offentlig sektor
true

Bruk av IKT i offentlig sektor

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

10,5 %

av norske kommuner har vært utsatt for virusangrep e.l. som har ført til vesentlig tap av data eller arbeidstid

IKT-sikkerhetsproblemer i løpet av det siste året. Prosent.
Statlige virksomheterKommunerFylkeskommuner
201920192019
Sammenbrudd i forbindelsen til internett eller andre eksterne nettverk14,717,318,8
Virusangrep, ormer eller lignende som resulterte i tap av data eller arbeidstid1,910,56,3
Angrep av typen 'denial of service'14,711,362,5
Uautorisert tilgang til systemer eller data20,96,331,3
Datatap pga manglende backup2,84,5..
IT-misbruk av økonomisk karakter8,56,8..
Forsøk på identitetstyveri (phishing)63,052,168,8
Virksomhetens IKT-utstyr har kommet på avveie39,319,350,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Hindringer for utvikling av digitale tjenester. Prosent.

Hindringer for utvikling av digitale tjenester. Prosent.
Statlige virksomheterKommunerFylkeskommuner
201920192019
Er i stor eller ganske stor grad en hindringEr i stor eller ganske stor grad en hindringEr i stor eller ganske stor grad en hindring
Mangel på politiske føringer10,415,06,3
Mangel på engasjement hos ledelsen3,817,018,8
Lovgivning og regler mangler tilpasning31,318,812,5
Mangel på felles standarder for datautveksling25,145,450,0
Mangel på felles offentlige løsninger og infrastruktur28,957,137,5
Vanskelig å integrere eksisterende IT- og fagsystemer med digital forvaltning37,043,650,0
Vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling63,574,981,3
IKT-utgifter høyere enn forventet31,336,618,8
Manglende kompetanse i virksomheten35,543,112,5
Avhengig av utvikling hos andre virksomheter46,457,450,0

Tabell 2 
Rekruttering av IKT-spesialister. Prosent.

Rekruttering av IKT-spesialister. Prosent.1
Statlige virksomheterKommunerFylkeskommuner
201920192019
1Beregnet av andelen som har forsøkt å rekruttere IKT-spesialister i løpet av det siste året.
Har forsøkt å rekruttere IKT-spesialister i løpet av det siste året60,235,375,0
Hadde problemer med å rekruttere IKT-spesialister i løpet av det siste året173,235,550,0

Om statistikken

Statistikken viser offentlig sektors bruk av IKT, som IKT-strategi, gevinstrealisering fra IKT-investeringer, digitale tjenester, skytjenester, sosiale medier, IKT-rekruttering og IKT-sikkerhet. Offentlig sektor inkluderer statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statlig virksomhet: Noen oppgavegivere i undersøkelsen rapporterer på vegne av et helt direktorat, inkludert underenheter. Det skyldes at beslutningsmyndighet ligger på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Hele direktoratet anses som én statlig virksomhet i undersøkelsen.

Sysselsettingsgrupper: Antall ansatte i statlige virksomheter som besvarer på vegne av hele direktorat, er inkludert ansatte fra underenhetene. Det innebærer at virksomheten er plassert i sysselsettingsgruppe tilsvarende det totale antallet i direktoratet.

IKT-strategi: en offisiell, skriftlig plan som inneholder målsetninger og retningslinjer for virksomhetens anskaffelse eller bruk av IKT

Outsourcing: IKT-funksjoner som ivaretas helt eller delvis av eksterne leverandører

Skyen: alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett

Sosiale medier: medier som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker

Digitale tjenester: tjenester som er integrert med virksomhetens/kommunens/fylkeskommunens systemer, og som enten henter informasjon fra disse systemene og viser det til eksterne brukere, eller at eksterne brukere kan sende inn data som automatisk går inn i virksomhetens/kommunens/fylkeskommunens systemer.

IKT-utgifter (til og med år 2012): Omfatter kjøp av IKT-utstyr, leie av datamaskiner med tilhørende utstyr, kjøp og leie av programvare og kjøp av eksterne tjenester. Lønnskostnader til virksomhetenes egne IKT-ansatte er ikke inkludert i undersøkelsen.

IKT-utgifter (fra og med år 2018): Omfatter kjøp og leie av IT- og kommunikasjonsutstyr og -maskiner, kjøp og leie av programvare (inkludert fagsystemer), IKT-relaterte utgifter til digitalisering, kjøp av IKT-tjenester fra andre offentlige eller private virksomheter, kommunens/fylkeskommunens IKT-utgifter til interkommunale samarbeidstiltak og kommunens/fylkeskommunens IKT-utgifter til AS-er som kommunen er eier/deleier i. Merverdiavgift, leie av bredbånd, bruk av telefon og lønnskostnader til egne ansatte er ekskludert.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen gjennomføres årlig fra og med 2012.

Referansetidspunkt: 2. kvartal til og med 2014, 1. kvartal fra og med 2015.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata og informasjon om utvalg og populasjon blir langtidslagret som tekstfiler. I 2012 ble mikrodata om IKT-utgifter og IKT-kompetanse levert til Direktoratet for forvaltning og IKT. Oppgavegiverne ble informert om det før innrapportering.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge offentlig sektors bruk av IKT. IKT-bruk effektiviserer arbeidsprosesser, og er med på å forbedre tilbudet til brukerne av statlige tjenester.

Undersøkelsen ble startet opp i 2004 som Bruk av IKT i staten, og var en årlig undersøkelse til og med 2008. Neste publisering var for statistikkåret 2012. Fra 2012 ble undersøkelsen gjennomført årlig igjen. 

Statistisk sentralbyrå publiserte tall i KOSTRA om bruk av IKT i kommuner og fylkeskommuner til og med årgangen 2013, og fra 2018 er kommuner og fylkeskommuner inkludert, slik at det fra 2018 blir publisert som Bruk av IKT i offentlig sektor.

Brukere og bruksområder

Myndighetene, statlige virksomheter, bransjeorganisasjoner og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

I undersøkelsene Bruk av IKT i husholdningene og Bruk av IKT i næringslivet  finnes blant annet statistikk om privatpersoners og næringslivets bruk av offentlige myndigheters nettsider og digitale tjenester.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

For statistikkårene 2004-2008 var populasjonen alle statlige enheter registrert i VoF som staten (STAT), organisasjonsledd (ORGL), foretak iflg særskilt lov (SÆR) og statsforetak (SF). De statlige enhetene er organisert i ulike i nivåer organisasjonsstruktur, og alle nivåer var med i populasjonen. I 2008 var populasjonen ca 600 enheter.

Fra og med 2012 er populasjonen endret til å kun å gjelde statlige virksomheter på høyere nivå i organisasjonsstrukturen. Noen rapporteringsenheter på høyere nivå i et direktorat rapporterer på vegne av alle underenheter direktoratet. Det skyldes manglende beslutningsmyndighet på lavere nivå i organisasjonsstrukturen.

Statsforetak (SF) er ikke inkludert i populasjonen. Fra og med 2013 er heller ikke andre foretak i følge særskilt lov inkludert, med unntak av helseforetakene (HF). Virksomheter med færre enn 10 ansatte er ikke inkludert fra og med 2013. Fra og med 2017 er kirke adskilt fra staten, og dermed ikke med i undersøkelsen.

 

Datakilder og utvalg

Datakilden er elektronisk spørreskjema som rapporteres via Altinn for statlige virksomheter til undersøkelsen "Bruk av IKT i offentlig sektor". For kommuner og fylkeskommuner inngår datainnsamlingen som en del av KOSTRA og data fra kommunene og fylkeskommunene rapporteres elektronisk til SSB.

Utvalget er fulltellig for statlige virksomheter i populasjonen med minst 10 ansatte. I 2018 besto utvalget av omtrent 220 rapporteringsenheter, som rapporterer på vegne av seg selv og eventuelle underenheter.

Utvalget omfatter alle kommuner og fylkeskommuner.

Datainnsamling, editering og beregninger

De statlige virksomhetene rapporterer på elektronisk spørreskjema via Altinn. Brev med informasjon om undersøkelsen sendes digitalt via Altinn i februar med svarfrist omtrent tre uker etter. Hvis ikke opplysninger om kontaktperson er tilgjengelig i Altinn, sendes papirbrev til virksomhetens postmottak.

For statlige virksomheter rapporterte 208 av 216 enhetene i utvalget, mens 377 av 424 kommuner og 16 av 17 fylkeskommuner gjorde det samme.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Data kontrolleres manuelt og maskinelt, og editering utføres manuelt. Ved behov kontaktes oppgavegiver.

Det beregnes prosentandeler av statlige virksomheter som har rapportert til undersøkelsen, på de ulike IKT-områdene definert i spørreskjemaet.

Til og med år 2012: Oppgavegivernes IKT-utgifter summeres og publiseres som totale IKT-utgifter. I tillegg lages det estimat på IKT-utgifter for enhetene i utvalget som ikke har rapportert. Estimatene er basert på informasjon om rapporterte IKT-utgifter, enten for hele utvalget, eller for tilhørende enheter i grupper (næringer).

IKT-utgiftene rapportert av kommuner og fylkeskommuner er kompliserte og tidkrevende å sammenstille for oppgavegiverne. Bakgrunnen for dette er at de utgiftene som etterspørres i undersøkelsen ikke fremgår som egne poster i regnskapssystemene. Det er derfor grunn til å tro at en del av de beløpene som er rapportert er omtrentlig riktige. Noen kommuner og fylkeskommuner har også presisert dette.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere oppgavegiver gjennom publiserte tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er brudd i tidsserien for statlige virksomheter mellom 2008 og 2012.

Selv om utvalget for de statlige virksomhetene er endret etter 2008, vil nyere årganger fra og med 2012 være sammenlignbare med 2008 og årene før. Det skyldes at man før 2012 hadde filterspørsmål i skjemaet som ekskluderte enheter uten myndighet på flere områder.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Måle- og bearbeidingsfeil

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. Kvaliteten på svarene kan også avhenge av kompetansen til den/de som fyller ut skjemaet.

Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. I og med at situasjonen om bruk av IKT kan endre seg fra år til år, gjennomføres det ikke mange kontroller av enkeltbesvarelser mot tidligere år. På noen få spørsmål gjennomføres det kontroller mot besvarelsen som oppgavegivere leverte året før. I den forbindelse kan feil vurdering forekomme, for eksempel at korrekt besvarelse i år blir feilaktig rettet. Som regel editeres ikke data uten at oppgavegiver kontaktes.

Frafallsfeil

Med frafallsfeil er feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at en statlig virksomhet har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.

Det er 93-95 prosent av utvalget for statlige virksomheter og fylkeskommuner som svarer på undersøkelsen hvert år, mens for kommuner er det i underkant av 90 prosent som svarer. Frafallet er tilfeldig fordelt på næring og størrelser. Det gjennomføres ikke imputering på manglende rapporter eller enkeltspørsmål. Det forekommer få manglende svar på enkeltspørsmål, men noen enkeltspørsmål besvares med "vet ikke".

Mange statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner kjøper eksterne IKT-tjenester. I spørreskjemaet er oppgavegiverne oppfordret til å innhente nødvendig informasjon fra eksterne leverandører på disse områdene. Noen oppgavegivere velger likevel å svare "vet ikke" på noen områder. Tall for besvarelse "vet ikke"/"ikke relevant" publiseres i flere av tabellene i Statistikkbanken.

Undersøkelsene i 2011 og 2012: For å anslå totale IKT-utgifter i staten er det beregnet estimater for enheter i utvalget som ikke har rapportert utgiftene.

Utvalgsfeil

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Denne undersøkelsen har totaltelling. Enhetsfrafallet i undersøkelsen er ikke stor, men bidrar likevel til noe utvalgsfeil.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se SSBs prinsipper for revisjon. Publiserte tall i undersøkelsen er endelige, og revisjon forekommer sjeldent.

Analyser, artikler og publikasjoner

Offentlig sektor sliter med rekruttering av IKT-spesialister

Offentlig sektor sliter med rekruttering av IKT-spesialister

Publisert 29. april 2019

Tre av fire statlige virksomheter som har forsøkt å ansette IKT-spesialister det siste året opplevde problemer. Blant kommunene er det tilsvarende tallet 36 prosent.

Les artikkelen
Norge i europatoppen i bruk av offentlige nettjenester

Norge i europatoppen i bruk av offentlige nettjenester

Publisert 16. april 2019

9 av 10 nordmenn hadde i fjor hatt kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året. Få andre land i Europa har tilsvarende bruk av offentlige nettjenester.

Les artikkelen
IKT-investeringer vil redusere bemanningen i staten

IKT-investeringer vil redusere bemanningen i staten

Publisert 9. mai 2017

I 2017 svarte én av tre statlige virksomheter at de planlegger å redusere antall ansatte som følge av investeringer i IKT. Særlig innenfor sykehustjenester forventes denne effekten.

Les artikkelen
Nettreklame meir populært blant norske føretak

Nettreklame meir populært blant norske føretak

Publisert 1. oktober 2018

Nesten halvparten av norske føretak med minst ti sysselsette betalar for å vise reklame på internett. Dette er ei auke frå 36 prosent i 2016.

Les artikkelen
Fire av fem nordmenn bruker sosiale medier

Fire av fem nordmenn bruker sosiale medier

Publisert 30. august 2018

80 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år bruker sosiale medier – en økning på 9 prosentpoeng fra 2015. Og det er blant de middelaldrende bruken øker mest.

Les artikkelen
IKT-investeringer vil redusere bemanningen i staten

Færre IKT-sikkerhetsproblemer i staten

Publisert 29. mai 2018

I den siste undersøkelsen om IKT-bruk i offentlig sektor rapporterer statlige virksomheter om færre problemer knyttet til IKT-sikkerhet enn i undersøkelsen fra 2017. Særlig har andelen som har vært utsatt for virusangrep, ormer eller lignende, blitt redusert.

Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB