Kva er krone- og valutakurs? Vi repeterer litt frå del 1: Ifølgje Noregs Bank kan vi definere ein valutakurs som prisen på eit lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutakursen blir bestemt i den internasjonale valutamarknaden ved at valutakursen skaper likskap mellom tilbod og etterspørsel etter valutaen.
Sjølv om det er vanskeleg å seie kvifor kronekursen er akkurat der han er i dag og å spå utviklinga i kronekursen framover, er det nokre faktorar som økonomane meiner påverkar kronekursen på kort og lang sikt.
Kort sikt
- global uro
- rentedifferansen mot utlandet (forskjellar mellom renter i Noreg og utlandet)
Lang sikt
- oljeprisane
- prisnivået i forhold til utlandet
- utanlandske direkteinvesteringar
Global uro
Investorar ønsker å gjere avkastninga på kapital så høg som mogleg, samtidig som dei prøver å gjere risikoen lågast mogleg.
I periodar med internasjonal uro er det ein tendens til at internasjonale investorar ønsker å investere pengane i valutaer som blir opplevd som stabile og sikre, som amerikanske dollar eller euro.
Norske kroner er ein liten valuta samanlikna med store valutaer som amerikanske dollar, britiske pund og euro. I nokre situasjonar vil dermed investorar oppleve krona som ein meir usikker plassering. Det vil gjere at den norske krona blir opplevd som meir risikabel å investere i. Figuren viser at den norske krona har svekt seg mot store valutaer som amerikanske dollar, britiske pund og euroen dei seinare åra:
Dei siste åra har vore prega av internasjonal uro og frykt i dei globale finansmarknadene (valutamarknaden, aksjemarknaden, marknaden for andre verdipapir enn aksjar og lånemarknaden). Isolert sett vil auka internasjonal uro kunne auke frykta for å investere i små valutaer. Den svenske krona, som også er ein relativt liten valuta, har svekt seg nesten like mykje som den norske krona. Det er ikkje tilfellet for den danske krona, fordi danskane held kursen på danske kroner tett til euro, som er ein stor valuta.
Rentedifferanse mot utlandet
Ein annan faktor som ifølgje økonomisk teori påverkar kronekursen, er rentedifferansen mot utlandet. Vi har ein rentedifferanse mot utlandet når det er forskjell mellom renta i Noreg og renta i eit anna land.
Rente er avkastning på kapital. Rentedifferansen er dermed ein viktig faktor for investorar som søker høgast mogleg avkastning. Noreg har over mange år hatt høgare renter enn mange av våre handelspartnarar, altså ein positiv rentedifferanse.
I løpet av dei siste åra har likevel fleire lands sentralbankar, blant anna den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og den europeiske sentralbanken (ECB), sett opp renta meir enn det Noregs Bank har gjort. Vi har derfor fått lågare rentedifferanse i Noreg.
Ein mindre positiv rentedifferanse kan føre til at investorar vil flytte kapital ut av Noreg fordi dei kan få meir avkastning på kapitalen sin i andre land med høgare renter. Dette kan dermed gje mindre etterspørsel etter den norske krona og forklare ein svakare kronekurs ikkje berre på kort, men også på lang sikt.
Oljeprisane
Noregs største eksportvarer er olje og gass. I 2024 så oversikten over Noregs viktigaste eksportvarer slik ut:
Sidan olje og gass er ein så stor del av norsk eksport, er oljeprisen viktig for kronekursen. Gassprisane følger ofte oljeprisar. Ifølgje økonomisk teori vil ein varig auke i olje- og gassprisane kunne bidra til ei styrking av kronekursen via eit meir fordelaktig Byteforholdet overfor utlandet er forholdet mellom eksport- og importprisar på varer og tenester. Tilsvarande vil ein reduksjon av olje- og gassprisane gje svakare kronekurs.
Samtidig vil samanhengen mellom oljeprisen og kronekursen vere påverka av kor avhengig økonomien innanlands i Noreg er av olje- og gassektoren. I Noreg har vi oljefondet, som bidrar til å gjere kronekursen mindre avhengig av oljeprisen, fordi oljefondet investerer i utlandet og ikkje i Noreg og dermed ikkje isolert sett aukar etterspurnaden etter varer og tenester innanlands i Noreg (Bernhardsen, T. med fleire, 2000).
I løpet av dei siste åra kan også den gradvise reduksjonen av Noregs økonomiske binding til olje- og gassektoren ha bidratt til ein svakare samanheng mellom krona og oljeprisen. Nokre økonomar påpeikar at utfasing av olje- og gassproduksjonen kan auke opplevinga av at krona er risikabel å investere i, noko som igjen kan føre til ei svekking av verdien til den norske krona (Benedictow et al., 2023). Uvisse rundt framtidig etterspurnad etter olje og gass, og uvisse rundt korleis klimapolitikk vil påverke den norske økonomien, kan bidra til at den norske krona blir opplevd meir risikabel.
Prisnivået i forhold til utlandet
På lang sikt seier økonomisk teori at valutakursen i eit land vil utvikle seg i samsvar med utviklinga i landets pris- og kostnadsnivå samanlikna med utlandet. Dette blir blant økonomar omtalt som hypotesen om kjøpekraftsparitet mellom land (Bernhardsen, T. 2000).
Dersom prisnivået i eit land aukar raskare enn i andre land, er det ein tendens til at landets valuta på sikt svekker seg tilsvarande. Ein auke i prisnivået i Noreg fører isolert sett til ei svakare krone på lang sikt.
Utanlandske direkteinvesteringar
Utanlandske direkteinvesteringar er at selskap eller personar investerer i forretningsverksemd eller eigedommar i eit anna land. Slike investeringar har hatt ei negativ utvikling i Noreg. Norske selskap og personar investerer meir i andre land, relativt til kva utanlandske selskap og personar investerer i Noreg. Vi seier då at kapitalstraumen, altså pengane som blir investerte i forretningsverksemd eller eigedommar, er negativ for Noreg. Dette påverkar kronekursen. Ein negativ kapitalstraum indikerer at investorar kanskje ser mindre potensiale i den norske økonomien samanlikna med andre økonomiar som euroområdet
Korleis vil kronekursen utvikle seg?
Det er vanskeleg for økonomar å lage ein prognose for kronekursen framover, sjølv med økonomiske modellar. Dette kallar vi ofte for Meese og Rogoff-gåten i forskingslitteraturen. Dagens kurs er derfor ofte det beste anslaget på ein framtidig kurs (Rossi 2013, Klovland et al, 2021). SSB antar derfor at kronekursen blir uendra når vi lagar økonomiske prognosar for dei tre neste åra for norsk økonomi.
Gjer oppgåve F.
Benedictow, A. & Hammersland, R. (2023). Transition risk of a petroleum currency. Economic Modelling, 128, https://doi.org/10.1016/j.econmod.2023.106496. Bernhardsen, T. & Røisland, Ø. (2000). Hvilke faktorer påvirker kronekursen? Penger og Kreditt, Norges Bank, (3), 187–194. http://hdl.handle.net/11250/2480484 Hungnes, H. (2023). Predicting the Exchange Rate Path: The Importance of Using Up-to-Date Observations in the Forecasts. Discussion Papers 934. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/425034/predicting-the-exchange-rate-path Klovland, J.T, Myrstuen, L. & Sylte D. (2021) Den svake kronen – fakta eller fiksjon? Samfunnsøkonomen. https://samfunnsokonomene.no/app/uploads/2021/11/Samfunnsokonomen-nr-2-2021.pdf Lekve, M. & Skretting, J. (2024). Hva påvirker kronekursen? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/konjunkturer/artikler/hva-pavirker-kronekursen Norges Bank. (2025). Valutakurser. https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Valutakurser/ Norges Bank Investment Management. (2025). Hva er Oljefondet? https://www.nbim.no/no/ Norges Bank Investment Management. (2025). Dette er Oljefondet? https://www.nbim.no/no/oljefondet/om-oljefondet/ Rossi, B. (2013). Exchange rate predictability. Journal of economic literature, 51(4), 1063-1119. https://doi.org/10.1257/jel.51.4.1063