Folkehelse og livsmestring: Unges utdanningsvalg og lønn

Det finnes også en nynorskversjon av undervisningsopplegget.

Læringsmålene

• Utforske og lære fakta om arbeidsliv, utdanningsvalg og lønn i Norge.
• Lære å bruke tallene om temaene.
• Reflektere over hva statistikkene om arbeidsliv, utdanningsvalg og lønn kan si om personlig økonomi og om hva som motiverer for utdanningsvalg.

Lærere kan få fasit til talldelen av oppgavene ved å skrive til skole@ssb.no. 

Undervisningsopplegget er produsert av SSB som et tilbud til lærere med undervisning om det tverrgående temaet folkehelse og livsmestring i læreplanene. 

Hva jobber vi med, hvor høy utdanning har vi, og hva tjener vi i Norge?

Aller først skal vi se på noen fakta om arbeid og lønn i Norge. Disse temaene har mye å si for hvor mye penger en person får å rutte med, for opptjening av pensjon og andre økonomiske rettigheter, og dermed for økonomisk selvstendighet (Gram, 2022).

Fra åker og fabrikk til butikk og kontor

Det har vært store endringer i hva slags type jobber vi har i Norge. Når vi ser på tall fra 1900 til 2020 for sysselsatte i forskjellige typer av næringer, er bildet tydelig. Tidligere jobbet folk oftere i primær- og sekundærnæringer, altså jordbruk, industri og lignende, mens det nå er vanlig å jobbe med å produsere tjenester i tertiærnæringer. Vi kan si at stadig flere av oss arbeider i butikker, på kontor eller i institusjoner enn i åkeren eller fabrikkhallen (Statistisk sentralbyrå, 2022a).

Også innenfor næringer skjer det store endringer på relativt kort tid. I 1970 jobbet 40 000 personer med forlagsvirksomhet, radio og TV, telekommunikasjon og andre tjenester innenfor informasjonsteknologi. I 2020 var det over dobbelt så mange som arbeidet med slikt, 99 000 personer. Et annet eksempel er varehandelen, der bruken av IKT har gitt oss et større innslag av netthandel enn før.

Kvinner og menn har ofte ulike typer jobber og lønn

I Norge er det også slik at kvinner og menn velger ulike yrker. I næringer som helse- og sosialtjenester og undervisning er det for eksempel stor overvekt av kvinner, mens det motsatte er tilfellet for næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet.

I 2021 tjente menn i heltidsstilling i Norge i gjennomsnitt 55 210 kroner i måneden og kvinner 49 490 kroner. Hvorfor er det slik? En viktig del av forklaringen er at det er langt flere menn enn kvinner blant de med aller høyest lønn i Norge. Forskjellene blir mindre når vi tar bort de 10 prosentene med aller høyest lønn, og så beregner gjennomsnittslønn for kvinner og menn (Fløtre & Tuv, 2022).

At menn er overrepresentert blant de med høyest lønn i Norge, er knyttet til at kvinner oftere jobber i offentlig sektor mens menn oftere jobber i privat sektor. Nesten 70 prosent av de som jobber i offentlig sektor i Norge er kvinner, og i privat sektor er over 60 prosent menn. Kvinner jobber også deltid i langt større grad enn menn (Fløtre & Tuv, 2022). Du kan lese mer om dette i artikkelen Slik kan lønnsforskjeller mellom kvinner og menn forklares.

To mål som er viktige i sammenligning av lønn, er gjennomsnitt og median. Her har du en visuell forklaring av disse to begrepene, og av hva kvartiler er.

Statistisk sentralbyrå har veldig detaljert statistikk over lønn i ulike yrker. På utdanning.no sin tjeneste «Jeg vil sammenligne» kan du finne og sammenligne tall for lønn i ulike yrker og utdanninger. Nå skal dere jobbe med disse tallene.

Oppgave 1. Hva tjener man i ulike yrker?

1. Gå til ssb.no og statistikkbanktabell 11536: Årslønn, etter sektor, statistikkvariabel og år. Finn ut hva gjennomsnittslønnen var i Norge i 2020 og 2021. NB: Tallet du får ut fra tabellen er gjennomsnittslønnen, men variabelen heter årslønn.
2. Les artikkelen Hva er vanlig lønn i Norge? Hvordan kan man beregne gjennomsnittlig lønn? Og finne ut hva som er medianlønn? Hva var medianlønnen i Norge i 2021?
3. Hvorfor har 60 prosent av lønnstakere lavere lønn enn gjennomsnittet, ifølge artikkelen?
4. Se på tabellen som artikkelen viser til over median og gjennomsnittlig lønn i 2021 for alle de om lag 400 yrkene SSB har lønnsstatistikk for. Velg ut fem yrker som du og sidemannen din er interessert i og finn ut hvordan gjennomsnitts- og medianlønn er for yrkene. Er tallene for lønn i disse fem valgte yrkene over eller under tallene dere fant for gjennomsnittslønn og medianlønn i Norge i 2021 for alle yrkene samlet? NB: Her må dere gange månedslønnen med 12 for å finne årslønn.

De fleste i Norge har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå

Hvor mange mennesker i Norge har enten grunnskole, videregående skole eller utdanning utover dette som sitt høyeste nivå? Og har tallene endret seg over tid?

I 2021 hadde 36 prosent av de som var 16 år eller eldre i Norge, høyere utdanning fra universitet og høgskole. Flertallet av de som er i jobb i Norge, hadde da grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Men andelen som har høyere utdanning enn videregående skole, har økt mye siden 1970. Da hadde for eksempel noe under 6 prosent av befolkningen universitets- og høgskoleutdanning på 4 år eller mindre, mot 25 prosent i 2021. Andelen som har universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år, økte fra under 2 prosent i 1970 til 11 prosent i 2021.

Vi kan altså si at det har blitt mer og mer vanlig å ta utdanning etter videregående skole. Men det er fortsatt slik at flertallet av de som er i jobb i Norge har grunnskole eller videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Oppgave 2. Hva tjener man med forskjellige typer utdanning?

1. Hvor viktig mener dere at lønn er for unges utdanningsvalg? Diskuter dette i klassen.
2. Gå til utdanning.no og sammenlign lønnen i minst fem utdanninger du og sidemannen synes er interessante. Snakk sammen om hvordan lønnen er for disse utdanningene. Tips: Dere kan velge nivå før dere velger utdanningen. Da får dere opp færre yrkesvalg og kun på valgte nivåer for videregående skole, fagskole eller universitet og høgskole. Dere kan også velge interesser som nivå.
3. Er det noen av utdanningene dere valgte som ligger spesielt høyt eller lavt, eller nær medianlønnen i Norge i 2021 (omtrent på 550 000 kroner) ? Ta gjerne også en kikk på visningsalternativene sammen med sidemannen din, og dann dere et bilde av hvordan lønnen varierer med antall år etter fullført utdanning.
4. Tenk dere at dere skal ha enten den laveste lønnen eller den høyeste lønnen dere fant i b) og c). Hvor stor blir forskjellen totalt hvis dere antar at dette er lønnen dere får hvert år i løpet av 40 år i arbeidslivet? Snakk med sidemannen om dette.

Hvilke studieretninger velger elevene i videregående skole?

I 2021 hadde jenter og gutter som avsluttet ungdomsskolen henholdsvis 45,5 og 41,1

grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole.<br> Poengsummen regnes ut ved å summere verdien av alle karakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.

Lukk

. Da var det også nesten 250 000 elever og lærlinger i videregående skoler i Norge. Litt flere enn 49 000 av dem var lærlinger.

Flertallet av elevene gikk på studieforberedende programmer i 2021 (drøyt 123 000), og det var over 76 000 elever som gikk på yrkesfaglige programmer (Statistisk sentralbyrå, 2022d).

Det varierer hvilke studieretninger kvinnelige og mannlige elever velger. Kvinneandelen på studieforberedende utdanningsprogram var 56 prosent, og på yrkesfaglige utdanningsprogram var denne andelen 44 prosent:

For lærlingene var det slik at klart flest kvinner valgte helse- og oppvekstfag, mens klart flest menn valgte bygge- og anleggsteknikk (Statistisk sentralbyrå, 2022e):

Da elevene startet i første klasse i videregående skole i 2021, fikk nesten 9 av 10 som søkte skoleplass gjennom VIGO oppfylt førsteønsket sitt om utdanningsprogram. Når vi ser på tall for alle elever i videregående skoler på starten av skoleåret 2021/2022, så var det flest elever på de yrkesfaglige studieprogrammene, om lag 1 650 flere enn på de studieforberedende studieprogrammene.

80,4 prosent av de som begynte i videregående opplæring fullførte denne utdanningen i løpet av 5 år for studieforberedende programmer eller 6 år for yrkesfag, ifølge statistikk for årene 2015-2021.

Oppgave 3. Hvilke studieretninger velger kvinnelige og mannlige lærlinger?

1. Last ned tallene i figuren Lærlinger etter studieretning over som en Excel-tabell
2. Bruk tabellen dere lastet ned til å regne ut andelene av kvinnelige og mannlige lærlinger på hver studieretning. Er det likheter og forskjeller i kvinners og menns valg?
3. Se på tabell 1 over for elever som startet i VG1 i 2021. Snakk med sidemannen om tallene. Kjenner dere dere igjen i bildet tallene gir? Var det noe som overrasket dere i hva unge velger når de starter i videregående skole?
4. Snakk sammen i klassen om tallene dere nå har jobbet med. Gir tallene det bildet dere forventet om unges valg, slik dere kjenner videregående skole?

Unges valg av høyere utdanning

En undersøkelse gjennomført av Opinion i 2021 for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse antyder at det store flertallet, over 80 prosent, av elever i ungdomsskolen og videregående skole, inkludert lærlingene, planlegger å ta mer utdanning etter fullført videregående skole (Bjerke & Jacobsen, 2021, s. 5, s.10).

Deres undersøkelse viser også til at kvinner og menn hadde ulike typer utdanninger som sine førstevalg i 2021. Kvinner hadde sykepleie som førstevalget, mens førstevalget for menn var sivilingeniør (Bjerke & Jacobsen, 2021, ss. 14-15).

Interesse for et fag og muligheten til å få en jobb man ønsker var de viktigste motivasjonsfaktorene, mens høy lønn kom nokså midt på treet (Bjerke & Jacobsen, 2021, s. 17).

I sin pressemelding om søkertallene for opptak til fagskoler, universitet og høgskoler i juli 2022 sier Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dette:

• Flere kommer inn på førstevalget sitt ved årets opptak. Antall studieplasser har økt, og antall søknader om opptak til høyere utdanning har gått ned.
• Flest søker seg til «helsefag» og «økonomisk-administrative fag».
• Sykepleie var det studiet flest ønsker å komme inn på, med nesten 8 prosent av alle søknader.
• Færre ville bli lærere enn ved opptaket i juli 2021.
• Det er fortsatt stor søkning og konkurranse om studieplassene for profesjonsstudiene medisin, psykologi og rettsvitenskap.
• Det er mange ledige plasser på ingeniørstudier. (Pressemeldingen «Flere kommer inn på sitt førstevalg». Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2022)

Oppgave 4. Hva er viktig for deg?

Diskuter i en gruppe hva som motiverer deg når du skal velge utdanning.

Alle setter hver opp mellom tre og fem slike motivasjonsfaktorer i prioritert rekkefølge.

La dere vekt på forskjellige eller samme faktorer? Diskuter dette gjerne også i klassen.

Hvor mange studenter er det i ulike typer av utdanninger, og hvor studerer de?

I 2021 var det litt over 318 000 studenter i universitets- og høgskoleutdanning og nesten 26 000 studenter i fagskoleutdanning. Av landets 19-24 åringer var 38,4 prosent studenter ved universiteter og høgskoler i 2021.

Utdanningsstatistikken viser også at det har blitt mer og mer vanlig å ta høyere utdanning, ikke minst for kvinner.

I Norge studerte over 70 prosent av studentene ved ett av de seks største universitetene eller høgskolene. Aller flest studenter var det ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, etterfulgt av Universitetet i Oslo. Blant de som studerte i utlandet i 2021, valgte flest Storbritannia etterfulgt av Danmark, Polen og USA.

Oppgave 5. Hvilke fagfelt velger kvinnelige og mannlige studenter?

1. Gå til tabell 3 Fagfelt for studenter i Norge og utlandet på siden Studenter i universitets- og høgskoleutdanning og last tallene ned i et regneark.
2. Hvordan var kjønnsfordelingen for alle studenter i Norge i 2011 og 2021?
3. Blant studenter i Norge: For hvilke tre fagfelt var det høyest andel kvinner i 2021? Se bort fra «Allmenne fag».
4. Blant studenter i Norge: For hvilke tre fagfelt var det høyest andel menn i 2021? Se bort fra «Allmenne fag».
5. Hva vil dere si om endringer i hvilke fagfelt kvinner og menn velger i 2021 sammenlignet med 2011 når dere ser på tallene for studenter i Norge?

Hvor mange fullfører utdanningen sin?

66,4 prosent av de som var nye studenter i Norge i 2013 oppnådde en høyere grad i løpet av 8 år, det vil si innen 2021. Det er altså en del som ikke fullfører påbegynte studier.

Mange bruker også mer tid på studiene enn normert, altså mer tid enn det lærestedet setter opp som vanlig tid å gjennomføre studiet på.

Hva koster det å ta høyere utdanning?

Det å studere innebærer som oftest at man får studiegjeld som skal betales etter at man er ferdig med studiene. Så hvor mye lån tar en student i Norge typisk opp? Tall fra Lånekassen gir dette bildet:

• Studenter som avsluttet utdanningen sin i 2021 hadde i gjennomsnitt 378 000 kroner i studiegjeld.
• Over 100 000 startet med å betale ned studielånet sitt i 2021. Av disse var det om lag 900 studenter som hadde mer enn 1 million kroner i studiegjeld.
• Gjennomsnittlig studiegjeld har økt siden 2011.
• De som studerer i utlandet får høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. (Lånekassen, 2022)

Sluttrefleksjon om hva dere har lært

Snakk sammen om hva dere har lært. Skriv ned noen stikkord først alene, og reflekter i mindre grupper og/eller i hel klasse.

• Hva var mest interessant av det dere lærte?
• Hva var lett? Var noe eventuelt for vanskelig?
• Hva synes dere at dere har lært når dere ser på læringsmålene igjen nå?

Læringsmålene

• Utforske og lære fakta om arbeidsliv, utdanningsvalg og lønn i Norge.
• Lære å bruke tallene om temaene.
• Reflektere over hva statistikkene om arbeidsliv, utdanningsvalg og lønn kan si om personlig økonomi og om hva som motiverer for utdanningsvalg.

Kilder

Bjerke, L., & Jacobsen, B. i. (2021, mai og juni). Unges utdannings- og yrkesvalg 2021. Gjennomført for Direktoratet for høyere utdanning og komeptanse. Av Opinion AS. Hentet fra utdanning.no: https://utdanning.no/sites/default/files/2022-01/Rapport%20Unges%20utdannings-%20og%20yrkesvalg%202021_0.pdf

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2022, juli 25). Flere kommer inn på sitt førstevalg. Hentet fra kommunikasjon.ntb.no: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/flere-kommer-inn-pa-sitt-forstevalg?publisherId=9361272&releaseId=17937992&lang=no

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2022, august 3). Jeg vil sammenligne utdanninger. Hentet fra utdanning.no: https://sammenlign.utdanning.no/

Fløtre, I. A., & Tuv, N. (2022, Mars 29). Hva er vanlig lønn i Norge? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Fløtre, I. A., & Tuv, N. (2022, mars 9). Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/slik-kan-lonnsforskjellen-mellom-kvinner-og-menn-forklares

Gram, K. H. (2022, april 1). Likestillingsutfordringer i deltidsarbeid og utdanningsnivå. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/statistikk/indikatorer-for-kjonnslikestilling-i-kommunene/artikler/likestillingsutfordringer-i-deltidsarbeid-og-utdanningsniva

Lånekassen. (2022, mars 29). Flere med over 1 million i studiegjeld. Hentet fra lanekassen.no: https://lanekassen.no/nb-NO/presse-og-samfunnskontakt/nyheter/pressemelding_flere-far-1-million-i-studiegjeld/

Statistisk sentralbyrå. (2017, Februar 1). Gjennomsnitt, median eller kvartiler? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/metoder-og-dokumentasjon/gjennomsnitt-median-eller-kvartiler

Statistisk sentralbyrå. (2021, februar 28). Her kan du sjekke lønna di. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/her-kan-du-sjekke-lonna-i-ditt-yrke

Statistisk sentralbyrå. (2022a, juli 6). Slik jobber Norge. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/virksomheter-og-foretak/artikler/slik-jobber-norge

Statistisk sentralbyrå. (2022b, august 03). Fakta om likestilling. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

Statistisk sentralbyrå. (2022c, august 3). Statistikkbanken. Lønn. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/11536/

Statistisk sentralbyrå. (2022d, februar 11). Videregående opplæring og annen videregående utdanning. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/videregaende-opplaering-og-annen-videregaende-utdanning

Statistisk sentralbyrå. (2022e, august 4). Fakta om utdanning. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/utdanning/faktaside/utdanning

Statistisk sentralbyrå. (2022f, juni 16). Befolkningens utdanningsnivå. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/statistikk/befolkningutdanningsniva

Statistisk sentralbyrå. (2022g, mars 31). Studenter i universitets- og høgskoleutdanning. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning