317790
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/srjakt/aar
317790
statistikk
2018-08-07T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
srjakt, Småvilt- og rådyrjakt, felte dyr, rypejakt, rypejegere, rådyrjakt, småvilt (for eksempel ringdue, hare, ender)Jakt, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Småvilt- og rådyrjakt

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

167 000

ryper felt i jaktåret 2017/2018

Antall felte rådyr og utvalgte småviltarter
AntallProsent
2017-20182016-2017 - 2017-20182012-2013 - 2017-2018
Lirype107 200-9,238,3
Fjellrype59 600-6,640,6
Storfugl9 76026,667,4
Orrfugl19 66020,835,0
Ringdue34 800-7,4-17,9
Stokkand12 79011,1-0,3
Hare13 720-3,6-1,5
Rødrev21 3201,56,9
Rådyr33 2809,524,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke

Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke1
StorfuglOrrfuglJerpeRingdue
1Tallene ble rettet 30. april 2015.
2008-200911 83827 3803 05153 277
2009-201011 48026 2103 09056 870
2010-201114 04031 4303 11052 530
2011-201211 76024 3503 30044 630
2012-20135 83014 5601 73042 410
2013-20147 40014 6201 40043 690
2014-20159 18020 1202 04039 960
2015-20164 60013 1501 14039 460
2016-20177 71016 2701 28037 570
2017-20189 76019 6601 61034 800
 
2017-2018
Østfold220230306 960
Akershus340610806 930
Oslo40120:50
Hedmark3 5303 3101705 190
Oppland7601 4901202 540
Buskerud1 2002 4802403 730
Vestfold7060203 780
Telemark6302 140901 400
Aust-Agder4501 760:450
Vest-Agder1201 240:990
Rogaland20210:1 220
Hordaland30210:100
Sogn og Fjordane50200-60
Møre og Romsdal40440:20
Sør-Trøndelag (-2017)6301 220250450
Nord-Trøndelag (-2017)1 3102 740510850
Nordland1506906070
Troms - Romsa70470:-
Finnmark - Finnmárku12040:-
Uoppgitt jaktfylke::--

Tabell 2 
Antall felte ryper. Fylke

Antall felte ryper. Fylke
LirypeFjellrype
2008-2009153 28371 597
2009-2010110 20054 050
2010-2011127 85066 850
2011-2012150 35078 650
2012-201377 50042 400
2013-201499 85051 700
2014-2015140 00082 450
2015-2016111 45063 500
2016-2017118 10063 800
2017-2018107 20059 600
 
2017-2018
Østfold--
Akershus--
Oslo--
Hedmark10 4501 250
Oppland7 7003 650
Buskerud6 7002 000
Vestfold--
Telemark3 0501 400
Aust-Agder2 3001 050
Vest-Agder3 1001 050
Rogaland7001 500
Hordaland2 3503 800
Sogn og Fjordane1 8503 150
Møre og Romsdal1 9003 150
Sør-Trøndelag (-2017)15 0503 900
Nord-Trøndelag (-2017)16 6504 500
Nordland11 65010 750
Troms - Romsa16 80013 150
Finnmark - Finnmárku6 9005 300
Uoppgitt jaktfylke50:

Tabell 3 
Antall felte stokkender og grågjess. Fylke

Antall felte stokkender og grågjess. Fylke
StokkandGrågås
2008-200916 66912 865
2009-201016 89012 800
2010-201114 75014 630
2011-201212 99013 320
2012-201312 83013 710
2013-201413 60015 690
2014-201515 20016 140
2015-201613 47019 020
2016-201711 51014 720
2017-201812 79015 460
 
2017-2018
Østfold1 2301 360
Akershus740300
Oslo::
Hedmark980130
Oppland230:
Buskerud380100
Vestfold630910
Telemark1 18080
Aust-Agder470270
Vest-Agder1 0101 130
Rogaland2 790910
Hordaland450320
Sogn og Fjordane160210
Møre og Romsdal3501 660
Sør-Trøndelag (-2017)7302 510
Nord-Trøndelag (-2017)7102 350
Nordland4902 050
Troms - Romsa120980
Finnmark - Finnmárku150200
Uoppgitt jaktfylke--

Tabell 4 
Antall felte rådyr. Fylke

Antall felte rådyr. Fylke
Rådyr
2009-201030 610
2010-201130 780
2010-201128 780
2011-201225 890
2012-201326 690
2013-201425 710
2014-201526 590
2015-201627 700
2016-201730 380
2017-201833 280
 
2017-2018
Østfold3 930
Akershus2 720
Oslo110
Hedmark2 630
Oppland1 750
Buskerud1 900
Vestfold2 060
Telemark1 710
Aust-Agder2 480
Vest-Agder2 810
Rogaland1 790
Hordaland180
Sogn og Fjordane:
Møre og Romsdal1 910
Sør-Trøndelag (-2017)2 550
Nord-Trøndelag (-2017)3 390
Nordland1 360
Troms - Romsa-
Finnmark - Finnmárku-
Uoppgitt jaktfylke:

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall felte småvilt, villsvin og rådyr.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 35 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Jaktåret

Ett jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret .

 

Standard klassifikasjoner

Klassifisering av småvilt.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Dataene er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 1971/1972. For perioden 1971/1972-1992/1993 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 1993/1994 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå fikk  daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) innført et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/2001.

Fra 1927 til 1984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. Fra og med 1984/1985 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Siden tallene fram til og med jaktåret 1999/2000 er beregnet, er det knyttet en viss usikkerhet til dem.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Det publiseres tall over jegere på jakt og antall personer som har løst jegeravgiften.

Lovhjemmel

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter 36 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Datakilder og utvalg

Rapport fra den enkelte jeger.

Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret.

Datainnsamling, editering og beregninger

Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner av det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med Direktoratet for naturforvaltning og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold.

Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke. Kommunetallene blir estimert. Dette er beskrevet nærmere i et eget notat .

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i statistikklovens bestemmelser. Det medfører at det ikke publiseres tall for kommuner der hvor færre enn 3 jegere har deltatt på jakt. For kommunetallene har en en satt som ekstrakrav at flere enn tre jegere skal ha rapportert utbytte for at det kan publiseres fellingstall. I tillegg er det satt en grense på minst 15 felte vilt. For li- og fjellrype er grensen satt til 100 felte ryper, mens for ringdue er grensen 50. Dette er også beskrevet nærmere i et eget notat .

Sammenlignbarhet over tid og sted

Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 1993/1994, 1999/2000 og 2001/2002. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 1982/1983-1989/1990, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden 1984-1986. Fra 1987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant dem som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere etter dette.

Fram til jaktåret 2000/2001 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse.

Jegere som har rapportert via Internett danner utvalget for kommunestatistikken. Det vil si at det bare estimeres kommunetall for de kommunene det er rapportert utbytte for via Internett. Hvis det bare er rapportert på papirskjema, kan det derfor forekomme at det er felt småvilt og rådyr i kommuner som ikke blir med i statistikken. I slike tilfeller vil resten av kommunetallene i det aktuelle fylket bli noe overestimert.

Resultatene kan være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB