Finansiering av politiske partier

Navn: Partifinansiering

Emne: Valg

Seksjon for befolkningsstatistikk

Landet i alt

Årlig

Ikke relevant

Innberettede data lagres hos Statistisk sentralbyrå. Rapporterte blir også offentliggjort her.

Statistikken ble frigitt første gang i 2006 med opplysninger om 2005. Siste frigivning er basert på innberetning av inntekter, kostnader og balanse fra de enkelte partileddene for regnskapsåret 2024. Partiloven definerer hvilke organisatoriske ledd av de registrerte politiske partier som er pålagt å avgi årlig innberetning til et sentralt register. Loven ble endret med virkning fra 1. februar 2013. Før endringen, dvs. for 2013 og tidligere år skulle bare inntekter innberettes. Fra og med 2014 rapporteres også kostnader.

Statistikken har et vidt spekter av brukere, som media, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, de politiske partier og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

Årsstatistikken for partifinansiering inkluderer all aktivitet som har skjedd i hele kalenderåret. Dvs at alle bidrag, uansett når på året de er mottatt skal være inkludert i rapporteringsgrunnlaget.

Statistikk over bidrag i valgår publiseres særskilt som egen statistikk i forbindelse med hvert valg (https://www.ssb.no/valg/statistikker/valgkamp) Denne statistikken samles kun inn hvert annet år (valgårene) og omfatter kun de rapporteringspliktige bidrag som ble mottatt mellom 1. januar og siste fredag før valgdagen. De bidrag som er mottatt i siste del av kalenderåret er kun inkludert i årsstatistikken.

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) §§ 18, 19, 20, 20a, 20b, 21.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ingen

Datainnsamlingen omfatter alle organisatoriske ledd av registrerte politiske partier i Norge som faller inn under Partiloven. Det vil si alle hovedorganisasjoner, fylkespartier og kommunepartier, samt ungdomshovedorganisasjoner og ungdomsfylkespartier. Politiske partier er enhet i den publiserte statistikken.

Partiloven § 18 fritar partier og partiledd fra fullstendig innberetningsplikt dersom de har hatt årlige inntekter under en bestemt terskelverdi etter fradrag av all offentlig støtte. Terskelverdien var 10 000 kroner fram til og med 2012, mens den fra 2013 er 12 000 kroner, jf. lovendringen den 1. februar 2013. Partier og partiledd som kommer under terskelverdien må avgi en erklæring om dette. De øvrige partiledd har plikt til å innberette fullstendig regnskap etter partilovens og forskriftens spesifisering av inntekter, kostnader og balanse. Disse innberetningene er grunnlaget for statistikken forutsatt at tallene fra det enkelte parti ikke omfatter færre en 3 partiledd – eller der ikke annet nevnes uttrykkelig. (Se også under «Datainnsamling».)

Kilde for statistikken er Partifinansieringsregisteret som er etablert med grunnlag i Partiloven. Registerfører for Partifinansieringsregisteret er Statistisk sentralbyrå, jf. partilovforskriften § 2-1. Registeret inneholder rapporter fra alle kommunepartier, fylkespartier og hovedorganisasjoner av registrerte politiske partier, samt deres sentrale ungdomsorganisasjoner og fylkesungdomsorganisasjoner. De sentrale politiske partier må dessuten være registrert i Partiregisteret som del av Brønnøysundregistrene (se definisjoner, Registrert politisk parti).

Partifinansieringsregisteret omfatter også oversikt over alle bidragsytere som i løpet av regnskapsåret har bidratt med gaver som overskrider bestemte grenseverdier. For perioden fra 2005 til og med 2012 skulle alle bidrag til en verdi av 10 000 kroner eller mer til et kommuneparti, 20 000 kr til et fylkesparti og 30 000 kr til en hovedorganisasjon rapporteres. Lovendringen per 1. februar 2013 innebærer bl.a. at ble disse grensene ble justert til 12 000 kroner eller mer til et kommuneparti, 23 000 kr til et fylkesparti og 35 000 kr til en hovedorganisasjon med virkning for 2013 og senere årganger. Tilsvarende gjelder for sponsorytelser i løpet av året og for långivere ved utgangen av året. Bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige politiske eller forretningsmessige avtaler med, skal identifiseres uavhengig av beløp

Ingen kilder utover Partifinansieringsregisteret.

Skjema for innrapporteringen utarbeides av Statistisk sentralbyrå. Opplysningene ble samlet inn elektronisk ved hjelp av skjema tilrettelagt i Partiregnskap. Opplysningene brukes slik som de er rapportert inn til Partifinansieringsregisteret. Åpenbare feilføringer i innberetningene blir rettet etter direkte henvendelse til og i samarbeid med det eller de relevante partileddene, for øvrig blir det ikke foretatt noen revisjon av verken registerfører eller av Statistisk sentralbyrå som statistikkprodusent.

Statistikken er en summering av inntektene og kostnadene oppgitt fra de ulike organisatoriske leddene innenfor samme parti der disse faller inn under plikten til å innberette fullstendig regnskap etter partiloven.

Statistikken omfatter ikke interne overføringer, verken som inntekter eller som kostander fordi disse i sum skal oppheve hverandre innen det enkelte parti og ville dermed gi kunstig høye beløp. Det vil allikevel alltid være en viss usikkerhet om alle interne overføringer ført etter samme prinsipper i alle partiledd (både hos mottaker og avgiver), da hvert enkelt partiledd fører sine regnskap for seg, jf "feilkilder og usikkerhet".

Videre tas innrapportert balanse heller ikke med i statistikken. Spesifisering av interne fordringer og gjeld mellom partileddene innen det enkelte parti er ikke rapporteringspliktig etter loven. Slike poster kan derfor ikke «utlignes» innen det enkelte parti. En aggregering av balansen fra de enkelte partiledd ville dermed bli misvisende med feilaktig høye balansesummer. Videre kan det finnes en rekke partiledd i statistikkgrunnlaget med fordringer og/eller gjeld overfor partiledd som ikke inngår i grunnlaget, jamfør rapporteringsplikten beskrevet under «Omfang», dette gjør også at beregning av en balanse på partinivå ikke blir meningsfull.

Ikke relevant

Første år statistikken ble publisert var i 2006 (for regnskapsåret 2005). Årlig publisering siden.

Lovendringen per 1. februar 2013 innebærer brudd i seriene over hvilke partiledd som har full innberetningsplikt. Tall for perioden til og med 2012 omfatter etter loven alle ledd som har inntekter utenom offentlig støtte på 10 000 kroner eller mer, fra og med 2013 inngår partiledd som har tilsvarende inntekter på minst 12 000 kroner per år. Størrelsen på inntektene til partileddene vil variere fra år til år, særlig mellom ikke-valgår og valgår. Dermed vil antall partiledd som er rapporteringspliktige avhenge både av naturlige endringer og av endringer i terskelverdier som nevnt over. Disse forhold kan ha en viss betydning når utviklingen over tid studeres.

Statistikken for 2024 ble utarbeidet på grunnlag av innrapportering av regnskap fra 919 partiledd. For 2023 var det rapportert regnskap for 991 partiledd, 757 i 2022, 742 partiledd i 2021, 883 i 2019, 705 i 2018, 766 i 2017, 716 i 2016, 781 i 2015, 685 i 2014, 693 i 2013 og 634 i 2012).

Dataene er rapportert inn til det sentrale registeret ved bruk av elektronisk skjema. Av skjemaet fremgår de ulike kategoriene som inntektene, kostnadene og balansen skal fordeles på. Det er knyttet en viss usikkerhet til i hvilken grad de enkelte forhold er ført på riktig post og om de er tatt med.

Innberetningsskjemaet tar utgangspunkt i at det er brutto inntekter og kostnader som skal føres. Dette innebærer at inntekter som er øremerket til å dekke bestemte kostnader eller skal overføres til andre partiledd i samme parti, først skal føres som inntekt og deretter som kostnad (overføring til andre) i skjemaet til den enheten som opprinnelig mottok beløpet. Beløpet skal føres til inntekt som intern overføring, hos de enhetene som har mottatt slike midler. Enkelte rapportører kan ha bokført slike beløp som refusjoner og rapportert netto beløp, dette vil medføre at både inntekts- og kostnadstallene blir lavere enn hva bokføring etter partiloven tilsier.

Som eksempel nevnes at i 2013 ble kontingenter nettoført i en del partier som mottok kontingentene sentralt fra medlemmene. Større deler av beløpet ble overført til de lokale partileddene. På grunn av nettoføringen ble beløpet for kontingenter for lavt i 2013 og veksten i 2014 blir dermed misvisende. Nyere tall for 2015 fremover kan tyde på at denne type feil er redusert sammenlignet med opplysningene for 2014 og tidligere.

Partiloven krever at samtlige kostnader skal gruppes både etter aktivitet og etter art. Dvs å klassifisere totale kostnader på to ulike måter. Det er et visst avvik mellom summen av kostnader etter art og summen etter aktivitet. Dette avviket skyldes at opplysningene fra enkelte partiledd ikke er konsistente. Kostnader etter art er rapportert noe høyere enn etter aktivitet for 2018. Avviket utgjør under en prosent av det totalt rapporterte kostnader etter art.

Utviklingen i egenkapital (formålskapital) fra 1. januar til 31. desember avviker i en del tilfeller fra årets resultat. Avviket kan i prinsippet henge sammen med kapitalinnskudd eller uttak som bare er balanseført i motsats til partilovens karv.

Tross oppgaveplikt etter partiloven har noen partiledd unnlatt å svare. Dermed kan noen enheter som har fullstendig rapporteringsplikt, være utelatt. De aggregerte tallene for de enkelte partiene vil da ikke være fullstendig (frafallsfeil). Det foretas ikke imputeringer for å motvirke dette statistisk.

Statistisk sentralbyrå har ikke tall fra partiledd med inntekter under nevnte terskelverdi for inntekter utenom offentlig støtte, jamfør partilovens bestemmelser. Dermed blir totaltallene som presenteres i statistikken lavere enn hva de faktisk er. Verken offentlig støtte eller andre inntekter og kostnader disse partileddene har, er med i grunnlaget for statistikken der ikke annet går uttrykkelig fram av tabellen. Allikevel utgjør inntektene for de som har levert erklæring maksimalt kr12000 per partiledd.

Endringer i kommune- og fylkesinndelingen medførte en mulig feilkilde og usikkerhet rundt sammenlignbarhet i årene før og rett etter slike endringer er gjennomført. Dette kan ha et større omfang når det på nasjonalt nivå foretas større endringer samtidig i mange kommuner/fylker. Årsaken til dette er fordi partiloven krever at partiledd i de kommuner som skal slås sammen også måtte slå seg sammen organisatorisk i henhold til partiloven. Lokale enheter i de nedlagte kommuner/fylker kan allikvel bestå som økonomiske organisasjoner og faller da utenfor partilovens område. De er ikke lenger berettiget statsstøtte eller rapporteringsplikt. Det var heller ikke krav at sammenslåingen ble gjort samtidig som kommunene slår seg sammen. Dette betyr at sammenslåinger kan gjøres på flere forskjellige tidspunkt, alt fra 2 år før kommunene ble slått sammen til senest ett år etter kommunesammenslåingen. Dette har nok medført en viss usikkerhet rundt hvilket (nytt og/eller gammelt) partiledd som har rapporteringsplikt, samtidig om hvordan selve sammenslåingen skal bokføres (overføringer av midler fra nedlagte til nye partiledd).

I forbindelse med kommune- og regionsreformen som blir gjennomført fra 2018-2020 er det estimert at ca. 1100 partiledd direkte eller indirekte er påvirket at de valg rundt sammenslåingen som gjøres lokalt. Noe som kan ha medført at det er gjennomført forskjellig.