De politiske partiers samlede inntekter i 2025 ble på nesten 1046 millioner kroner (1,05 milliarder). Av dette utgjorde direkte offentlig støtte fra stat, fylke og kommune 60,6 prosent (635 millioner).
– Andelen fra den offentlige støtten har aldri vært lavere. Sammenlignet med tidligere valgår har andelen falt fra 70 prosent i 2009 til rundt 60 prosent i 2025, sier Terje Risberg, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
De økonomiske resultatene for de politiske partiene varierer normalt mye hvorvidt det er valgår eller mellomvalgår. I mellomvalgår (år uten valgkamp) har partiene vanligvis overskudd fordi de sparer penger til den kommende valgkampen. I årene med valgkamp (slik som 2025) er både kostnadene og ekstra inntekter (i form av bidrag) større og partiene går normalt med underskudd. Statistikken er basert på resultatregnskapene rapportert inn av tilsammen 1036 partiledd under de registrerte politiske partiene. Kun partiledd med samlede inntekter på over kr 12000 når man ser bort fra offentlig støtte må rapportere resultatregnskap. Det er rapportene fra disse 1036 enhetene som blir aggregert og presentert i denne statistikken. De ca 2200 partileddene som ikke rapporterer resultatregnskap har alle så liten økonomi at de samlet utgjør kun marginale endringer i statistikken.
Som normalt i et valgår gikk partiene i 2025 samlet med underskudd. Totale kostnader var på nesten 1,1 milliard kroner, noe som betød et samlet underskudd på 52 millioner kroner. Det var imidlertid store forskjeller mellom de ulike partiene. Fremskrittspartiets partiledd har samlet rapportert et underskudd på nesten 20 millioner kroner, mens det for Høyres del er rapportert om et samlet overskudd på 14 millioner kroner.
54 millioner mer i bidrag enn hva som var kjent på valgdagen
I alle år med valg er partiene pålagt å fortløpende rapportere bidrag over 10 000 kroner som mottas frem til og med siste fredag før valgdagen. Statistikken for denne rapporteringen viste at før valget var det rapportert bidrag på 163 millioner kroner. Samlet for hele 2025 har partiene rapportert om ytterligere 54 millioner kroner i bidrag. For hele 2025 mottok partiene samlet 217 millioner kroner.
– Spesielt Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne har rapportert vesentlig større sum årlige bidrag enn det som var kjent før valget, sier Terje Risberg.
Arbeiderpartiet har rapportert 16,6 millioner kroner mer i sum årlige bidrag enn hva som var kjent ved valgdagen. Mesteparten av dette (9 millioner kroner) ble gitt av organisasjoner i arbeidslivet (fagforeninger). MDG har rapportert mer enn 10 millioner kroner mer, hvor nesten alt (9,9 millioner kroner) var gitt av privatpersoner.
Forskjellen skyldes en kombinasjon av at enkelte store bidrag har blitt gitt først etter valget, men også at flere givere før valget hadde gitt Frem til siste fredag før valget er det kun bidragsgivere som har gitt minst kr 10000 til et politisk parti som må innrapporteres for publisering www.partifinansiering.no til at de var pliktige å innrapportere.
Organisasjoner i arbeidslivet (66 millioner kroner) var den gruppen givere som samlet bidro med mest penger til politiske partier i 2025. Bedrifter og kommersielle foretak ga nesten 59 millioner kroner, mens privatpersoner ga drøyt 50 millioner kroner.
Med bidrag til politiske partier menes pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Bidrag gis ikke kun i form av penger. Bidrag gis også i form av ”Ikke-monetære bidrag”. Dette er alle andre bidrag hvor ytelsen har en markedsverdi eller innebærer en velgjerning eller tjeneste som vanligvis gjøres opp i penger. Ikke-monetære bidrag må vurderes mot rapporteringspliktig inntekt for partiet på lik linje med bidrag i penger. Ikke-monetære bidrag kan typisk være gratis/redusert husleie, gratis tilgjengelig leiebil, gratis annonsering og lignende. Det er ikke et krav at formålet med bidraget skal være valgkamp. Penger som som er gitt partiet med annet formål, (feks utleie av et partilokale for partiaktivitet til sterkt redusert pris) gjør at partileddet kan bruke sine ellers oppsparte midler til valgkamp, og blir dermed også rapporteringsplikt som bidrag. Les også mer om bidrag og ikke-monetære bidrag på www.partiportalen.no
Mer detaljer om bidragene samt regnskapstall for de enkelte partiene kan man se på partifinansiering.no (ekstern lenke).
